Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Kutt i drivstoffavgifter eller matmoms vil koste mye uten å treffe særlig godt.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener det er statsbudsjettet som må brukes for å lette økonomien til folk. Og han mener det er på høy tid med rentekutt. 

Flere partier tar nå til orde for å senke avgifter for å møte dyrtida.

Frp foreslår kutt i matmoms, veibruksavgift på drivstoff og CO₂‑avgift på anleggsdiesel for å redusere levekostnader. Partiet mener tiltakene vil dempe inflasjonen og redusere presset på renta.

Høyre foreslo mandag å kutte veibruksavgiften fra 1. april til 1. september. Det utgjør fire kroner for bensin og tre kroner for diesel.

Senterpartiet ønsker også kutt i pumpeprisen.

Aktuelt: Sverige kutter i matmomsen – norske jobber står på spill

Ikke begeistret

Den norske regjeringen utelukker det ikke, men har ingen konkrete planer om å kutte i moms eller avgifter.

Roger Bjørnstad er heller ikke begeistret for slike tiltak akkurat nå.

– Det som er viktig, og som vil ha sterk effekt, er å redusere renta. Det er uansett på overtid, sier LOs sjeføkonom.

Han er klar på at kutt i matmoms vil kunne ha mindre effekt enn mange håper på.

– De som bruker mest på matvarer, vil tjene mest på det. Og dagligvarebransjen vil nok stikke av med en stor del selv, hvor maktsituasjonen gjør at mye av gevinsten vil havne i deres lommer.

I valget av tiltak er det viktig at de treffer godt, har en sosial profil og ikke kommer i konflikt med andre hensyn, mener han.

– Vi må huske at skatter og avgifter finansierer velferden vår, sier Bjørnstad.

– Det er også problematiske sider ved kutt i veibruksavgiften. Vi skal fortsatt gjennom den grønne omstillingen. Vi må også ha et øye på formålet med avgiften.

– Skal man lykkes med å kutte moms eller avgifter er det viktig at det treffer godt og har en sosial effekt.

Andre tiltak treffer bedre

Bjørnstad har mer sans for tiltak som treffer bedre – som for eksempel å redusere barnehagesatser eller kutte moms på kommunale avgifter.

Det er også mulig å se på andre ordninger, som satsene for bostøtte og sosialhjelp, mener han.

– Skal man kutte, må det være målrettet. Formålet med skatter og avgifter må ikke undergraves. Og det må ha en ønsket sosial profil. Dette er ting som må utredes nærmere, sier han.

LOs sjeføkonom er tydelig på at i en tid som dette, hvor kostnadene øker for folk flest og mye av presset kommer utenfra, må statsbudsjettet bidra til å lette familieøkonomien.

– Det må prioriteres i statsbudsjettet.

Og han advarer sterkt mot å møte situasjonen med renteøkninger.

– Det vil gjøre vondt verre og overbelaste statsbudsjettet med enda større lettelser. Da er det også en fare for at dette vil komme inn i lønnsforhandlingene. Frontfagsmodellen er ikke rigget for det, og må derfor ha hjelp fra den økonomiske politikken.