Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.
Jan-Erik Østlie
Lønnsoppgjøret 2021
Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme
LO og NHO er enige om hvor store lønnstillegg arbeidstakerne skal få. Dermed blir det ingen storstreik i privat sektor. Den økonomiske rammen skal være 2,7 prosent.
torgny@lomedia.no
aslak@lomedia.no
Det er innkalt til pressekonferanse 15.15 der partene skal legge fram resultatet. FriFagbevegelse oppdaterer saken.
Resultatet blir ei økonomisk ramme på 2,7 prosent. LO hadde i forkant krevd 2,8 prosent, som tilsvarer forventet vekst i prisene i år. NHO hadde tilbudt 2,2 prosent.
Det er to hovedspørsmål som meklingen har dreid seg om. Det er den økonomiske ramma for oppgjøret og lavlønnstillegget.
Siste: LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Oversikt: Se hvem som forhandler lønna for LO-medlemmene
Endring av virkningsdato
2020 og 2021 er et kriseår, men det er ventet at aktiviteten og lønnsomheten i næringslivet tar seg opp ut over året. Det partene nå har forhandlet om, er tariffavtaler som har en utløpsdato 1. april, men ved å utsette virkningsdatoen er det mulig å utsette utgiftene.
Prisveksten i 2021 er anslått til 2,8 prosent. LOs absolutte krav var at kjøpekraften skal opprettholdes. En gjennomsnittlig industriarbeider tjener rundt 500 000 kroner. For å opprettholde kjøpekraften måtte lønnstillegget vært på 2,8 prosent av 500 000 kroner. Det vil si 14 000 kroner. Lønna ved utgangen av 2021 må være 14 000 kroner høyere enn lønna 1. januar. Hvis tillegget gis 1. april, vil årets utgift for arbeidsgiveren være 10 500 kroner. Dersom tillegget gis fra 1. oktober, vil lønnsutgiften for 2021 bare være 3500 kroner. For 2022 vil lønnsutgiften være 14 000 kroner.
Siden det er ventet at 2. halvår 2021 kommer til å bli mye bedre økonomisk enn 1. halvår i år, kan dette være en løsning som partene regner på for å komme i havn. Utsatt virkningstidspunkt er et vanlig virkemiddel i tariffoppgjørene. Så sent som i fjor høst var det en del av løsningen da den store konflikten i bussbransjen ble løst.
Løsningen på lønnsoppgjøret kan være endret virkningsdato
Les også: Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist
I LO er de svært lite glad i å utsette virkningstidspunktet fordi det kan gir føringer inn i neste års lønnsoppgjør. Dessuten vil det være mindre penger til arbeidsfolk. I vårt regneeksempel vil forskjellen mellom 10 500 kroner fra 1. april og 3500 kroner i forskjell fra 1. oktober være 7000 kroner, og det er penger som er tapt for den ansatte.
Utsatt virkningsdato kan også være en løsning for lavlønnstillegget. En bransje med mange lavlønte er hotell- og restaurant. Nå er mange av av bedriftene stengt eller med minimal drift. Høsten og julebordssesongen kan bli særdeles lønnsom for dem. Utsatt virkningsdato kan da være en brukbar løsning.
Mye lest: Dette er snittlønna i 350 yrker
Streikeklare bussjåfører
LO og YS hadde varslet streik for i første omgang for 31.348 arbeidstakere. Den største gruppa som ble tatt ut var bussjåfører.
12.000 av de som er streikeklare er bussjåfører, og de viste så seint som i fjor høst at de var kampklare. Busstreiken var den mest omfattende streiken i 2020.
Det ble også tatt ut arbeidstakere til streik i bransjer som bygg og anlegg, mat- og drikkeproduksjon og enkelte industribedrifter. LO velger imidlertid å skjerme de næringene som er hardest rammet av koronakrisen. Det gjelder spesielt reiseliv og restaurant.
Oversikt: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør
Enighet eller mekling
Første dag av meklingen i årets mellomoppgjør endte ved middagstider fredag. Partene møttes igjen lørdag klokka ti, og fra da har det vært fullt kjør til det blir enighet eller streik.
På forhånd har partene gått ut med forholdsvis absolutte krav. NHO vil ikke ha en økonomisk ramme for lønnsoppgjøret på over 2,2 prosent. LO vil ikke godta et lønnstillegg som er lavere enn det som er forventet prisvekst på 2,8 prosent.
En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 500 000 kroner. Forskjellen mellom LO og NHOs utgangspunkt er 0,6 prosentpoeng. Det vil utgjøre en lønnsvekst på 3000 kroner, eller mellom 1,50 kroner og to kroner timen.
Lavlønnstillegget
LO sa klart i fra at det må gis et lavlønnstillegg. De siste seks oppgjørene har lavlønnstillegget variert mellom 1 krone i 2011 og opp til 2,50 kroner i 2017.
I 2019 ble det gitt 2 kroner i lavlønnstillegg. Tilleggene har blitt gitt til tariffavtaler som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
NHO varslet at hvis det skal gis et lavlønnstillegg så skal det omfatte tariffavtaler med et lavere gjennomsnitt enn 90 prosent. Vekterne er en av de overenskomstene som da kan falle utenfor.
Det andre er størrelsen på tillegget, men det er usannsynlig at det vil gis et tillegg som er under 1 kroner, og det er like usannsynlig at det kan gis et større lavlønnstillegg enn de 2,50 kronene som ble gitt i 2,50 kroner.
Mot frontfagsmodellen
Et mellomoppgjør er et samordnet oppgjør der alle bransjer forhandler sammen, men samtidig er det et frontfagsoppgjør. Frontfaget er den konkurranseutsatte industrien hvor lønningene må tilpasses den internasjonale konkurransesituasjonen. Det er opplest og vedtatt at det er frontfaget som skal bestemme lønnsutviklingen, og en del av eksportindustrien går rimelig bra. Reiselivs- og overnattingsbransjen er ikke en del av frontfaget. Fra LOs side kan det bli hevdet at det er feil å bryte med frontfagsmodellen når eksportindustrien går bra, mens innenlands virksomhet går dårlig.
Tyngre prosess
Siden meklingen i år foregår heldigitalt var det ventet at den kommer til å ta lenger tid.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Alf Ragnar Olsen