Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Mens vanlige folk opplever et rentenivå som gir stadig trangere økonomisk kår på toppen av dyrtiden, renner pengene inn hos bankene.

Allerede i juni hadde de tjent 16,2 milliarder kroner mer enn om både innskuddsrenten og utlånsrenten hadde økt like mye.

– En lønnsfest

Bankene er nærmest forpliktet til å følge rentenivået til Norges Bank. Hvis ikke, har ikke renteøkningen noen funksjon.

Men bankene følger ikke opp gjennom å øke innskuddsrenten like raskt som utlånsrenten.

Det gjør at bankene tjener fett på rentepolitikken til Norges Bank. Og har altså fått LO-sekretæren til å gå hardt ut mot bankene.

Are Tomasgard advarer finansnæringen mot å bevilge seg en ny bonusfest.

– Finansnæringen har samlet vært lønnsvinnere, også i årene før rentefesten de nå bevilger seg. Men det er ikke fordi bankfunksjonærene har fått så høy lønnsvekst at denne næringen har stukket ifra, sier Tomasgard til FriFagbevegelse.

Tvert imot, poengterer han.

– Det har rett og slett vært en lønnsfest for toppene i finansnæringen, noe som trekker snittet i hele næringen opp, legger han til.

Krise for mange: Økning i inkassosaker etter rentehopp

– Vil se svært stygt ut

Med de ekstra inntektene bankene nå henter inn på sentralbankens rentepolitikk, mener LO-sekretæren det er viktig å følge med på hvilke bonuser og andre fordeler ledere og meglere i finansnæringen henter ut.

– Det var ufyselig å se hvilke bonuser meglere og noen topper hentet ut i strømkrisen. Da strømprisen gikk til himmels, tok samtidig bransjen ut store bonuser og store lønnsøkninger i toppsjiktet. Det river ned tilliten mellom vanlige folk og toppsjefene, mener Tomasgard.

Som altså advarer mot at det samme skjer i finansbransjen nå.

– Det vil se svært stygt ut, poengterer han.

– Med den geopolitiske situasjonen vi har nå, er det viktigere enn noensinne å bygge opp tilliten. Da må toppledere ta ansvar, mener han.

Kommentar: Rentesmellen synes å virke

Et spørsmål om tillit

Han kommer dermed med en stor advarsel til finansnæringen:

– Tillit er avgjørende. Jeg vil følge spent med på hvordan bankene opptrer for å bygge opp tilliten i samfunnet, og hva de bidrar med for at tilliten ikke skal rives ned. De enorme overskuddene må omsettes i investeringer som gir bærekraftige arbeidsplasser i hele landet, mener han.

SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, har ifølge E24 tatt til orde for å begrense bankenes profitt ved å foreslå tiltak inspirert av lignende grep i Italia.

Hun mener forbrukernes rettigheter må styrkes, ved at bankene pålegges å heve innskuddsrenten tilsvarende boliglånsrenten.

Gjennom FriFagbevegelse vil hun også sterkt oppfordre regjeringen til å øke finansskatten på overskudd. For eksempel gjennom statsbudsjettet for neste år, som regjeringen skal behandle i en egen regjeringskonferanse denne uka.

– Det kan begrunnes med at finansnæringen nå får et ekstraordinært overskudd som bør hentes inn til fellesskapet. Det har vist seg at slike oppfordringer som Tomasgard her kommer med, ikke er nok. Min oppfordring er derfor at det legges inn i statsbudsjettet, så kan man heller kutte andre skatter eller la det gå til økt velferd, sier Kari Elisabeth Kaski til FriFagbevegelse.

Fattigdom i Norge: Ropet etter gratis mat blir bare høyere: – Vi har sviktet som samfunn

Finans Norge svarer

Kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, Jan Erik Fåne, ønsker ikke å kommentere avlønning til ledende ansatte i næringen, siden det ligger til det enkelte styre å fastsette.

Men svarer på påstandene om at finansnæringen har vært lønnsvinnere.

– Finans Norge er, sammen med våre medlemmer, en del av frontfagsmodellen i Norge. Derfor laget vi nylig en rapport om lønnsdannelsen i næringen for å belyse hva som forklarer våre eventuelle avvik fra frontfaget, sier Fåne til FriFagbevegelse.

– Kompetanseskift og ansettelse av ettertraktet teknologikompetanse forklarer det vesentlige av de avvikene som er registrert over tid. Men også bonuser er en del av bildet, legger han til.

– Finans Norge arbeider derfor for at bonuser skal innarbeides i beregningsmodellene som ligger til grunn for lønnsforhandlinger i næringen. Dette arbeidet har en kompleksitet som gjør at det må samarbeides med fagforeningene og følgelig vil ta tid, sier Jan Erik Fåne.