JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Marie von Krogh

Arbeidstilsynet:

Målfrid varslet om forhold på jobben. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Målfrid Frahm Jensen varslet om det hun mente var uverdig behandling av to pasienter på den psykiatriske avdelingen der hun jobbet. Det fikk store konsekvenser.



21.09.2020
13:13
25.09.2020 10:49

redaksjonen@fagbladet.no

Erfaringskonsulent Målfrid Frahm Jensen møtte gjengjeldelser fra kolleger og ledelse da hun varslet om utstrakt tvangsbruk mot pasienter.

– Det var min plikt, sier hun.

Å varsle er å gå ut offentlig med et budskap om at noe er alvorlig galt. Ofte handler det om en arbeidsplass. Ofte ender varsleren med å stå alene i stormen.

Dette er fortellingen om en slik varsler. Den begynner for alvor i 2015. Da varslet Målfrid J. Frahm Jensen om det hun mente var uverdig behandling av to psykiatriske pasienter ved Stavanger universitetssykehus.

Det ble starten på en tøff periode i Frahm Jensens liv.

– Min historie er ett av mange eksempler på at det ikke er reell beskyttelse av varslere. Flere varslere forteller om liknende opplevelser. Det er tragisk, sier Frahm Jensen.

Hun er utdannet hjelpepleier. I 2009 ble hun ansatt som erfaringskonsulent ved Stavanger universitetssykehus (SUS). Ett av målene med opprettelsen av stillingen var å styrke pasient- og brukermedvirkningen i psykiatrien ved sykehuset.

Frahm Jensen fikk jobben fordi hun både hadde helsefaglig bakgrunn og egne erfaringer fra det psykiske helsefeltet som pasient og pårørende. Hun hadde også erfaringer fra flere pasient- og brukerorganisasjoner.

Alle disse perspektivene tok hun med seg inn i jobben.

– I 2014 ble jeg kjent med det jeg mener var kritikkverdige forhold. To pasienter ved psykiatrisk divisjon ble utsatt for isolasjon og utstrakt bruk av tvang. Det var min plikt å varsle. Der og da ante jeg ikke konsekvensene, men jeg ville nok gjort det samme i dag, sier hjelpepleieren.

Arbeidsmiljøloven gir enhver arbeidstaker rett til å varsle. Å straffe en varsler er forbudt. I tillegg har flere yrkesgrupper også plikt til å varsle. Blant disse gruppene er helsearbeidere.

Helsepersonelloven gir helsearbeidere varslingsplikt dersom de som ansatte blir kjent med forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet.

Metoo-debatt: «Om det ikke er en arena hvor det er trygt å si ifra, kommer heller ingen til å gjøre det», skriver ungdomssekretæren

Underskriftskampanje

Frahm Jensen mente hun hadde oppdaget en slik fare. Hun tok opp saken. Først internt, deretter med et varsel til Fylkesmannen.

Reaksjonene kom fort. Det ulmet rundt henne. Arbeidsklimaet ble dårligere. Men boblen sprakk ikke for alvor før i januar 2015.

Da gikk Frahm Jensen ut offentlig, i et intervju med Stavanger Aftenblad som ble en stor sak om bruk av tvang på universitetssykehuset. Saken fikk overskriften «Belter, holding, isolasjon og medisinering brukes daglig».

«Flere melder tilbake til meg at de blir behandlet dårlig», sa Frahm Jensen til Aftenbladet.

– Jeg kritiserte bruken av tvang, men jeg roste også det gode arbeidet, sier hun til Fagbladet.

Flere av kollegene hennes tok kritikken ille opp. 76 skrev under på en underskriftsaksjon mot uttalelsene hennes. Fire mellomledere sendte i tillegg ut en e-post til sengepostene der de devaluerte det hun hadde sagt.

TOK GREP: – Det opprørte meg at så mange jaktet mot én person, sier hovedtillitsvalgt Egil Olsen i Fagforbundet Helse Stavanger HF. Han reagerte umiddelbart på underskriftskampanjen mot Frahm Jensen.

TOK GREP: – Det opprørte meg at så mange jaktet mot én person, sier hovedtillitsvalgt Egil Olsen i Fagforbundet Helse Stavanger HF. Han reagerte umiddelbart på underskriftskampanjen mot Frahm Jensen.

Marie von Krogh

Som svar meldte Frahm Jensen arbeidsgiveren inn for Arbeidstilsynet. Videre kontaktet hun advokat og varslet søksmål mot SUS.

Hun sto ikke alene i stormen lenge. Hovedtillitsvalgt Egil Olsen i Fagforbundet Helse Stavanger HF bisto henne alt på et tidlig stadium.

– Olsen ble med meg til Arbeidstilsynet. Han var en god og trygg støtte. Arbeidstilsynet tok saken alvorlig, og opprettet et postalt tilsyn (altså sendte de et brev, red.anm.) der de ba SUS om klarhet i flere spørsmål.

Sakene Frahm Jensen hadde varslet om, ble for øvrig fulgt opp. Fylkeslegen i Rogaland konkluderte med at lovbestemmelsene om forsvarlig behandling var brutt i den ene varslingssaken, og la den andre saken inn i en allerede eksisterende pasientklagesak. Ingen av pasientene hun varslet om, er fortsatt innlagt i dag.

Reportasje: Bitte varslet om kritikkverdige forhold hos arbeidsgiver. Det ødela livet hennes, sier hun

– Arbeidsgivers ansvar

Frahm Jensen er mindre fornøyd med oppfølgingen hun selv fikk fra Arbeidstilsynet.

– På grunn av gjengjeldelsene jeg ble utsatt for, trodde jeg Arbeidstilsynet ville ivareta meg som varsler. Det gjorde de ikke, sier hun.

På spørsmål fra Fagbladet vil ikke Arbeidstilsynets talsperson kommentere Frahm Jensens sak konkret, men svarer på generelt grunnlag at tilsynet ikke følger opp varslere selv, men bare har myndighet til å pålegge arbeidsgivere å utarbeide rutiner for intern varsling. Selve oppfølgingen har arbeidsgiver selv ansvar for.

– Generelt kan jeg si at det er viktig at arbeidsgiver ivaretar sitt ansvar og sikrer at gjengjeldelse ikke skjer. Arbeidsgiver må legge til rette for et godt ytringsklima på arbeidsplassen slik at arbeidstakere kan si fra om lovbrudd og kritikkverdige forhold uten å bli utsatt for sanksjoner og straff. Det er i utgangspunktet vanskelig å si fra om kritikkverdige forhold. Å bli utsatt for gjengjeldelse gjør situasjonen verre i form av både fysisk og psykisk stress, sier seniorrådgiver Torunn Meosli i Arbeidstilsynet.

Ny bok: – Det har blitt vanskeligere å varsle etter Giske-saken

Forsøkt innlagt

Frahm Jensen opplever ikke at hennes arbeidsgiver gjorde en god jobb med å skjerme henne etter at hun varslet

– Jeg prøvde å stå rakrygget, selv om jeg lå nede. Det var krevende. På det verste var det knapt til å bære. Jeg opplevde blant annet at min sjef, daværende sjeflege, undersøkte muligheten for en innleggelse av meg, uten at jeg var kjent med dette. Det opplevdes som et alvorlig overtramp, sier Frahm Jensen.

Selv om hun medgir at hun var synlig preget av varslingssaken, følte hun at henvendelsen hennes sjef gjorde til et distriktspsykiatrisk senter om hennes psykiske helsetilstand var krenkende. Han var arbeidsgiver, hun arbeidstaker.

– Vi hadde ikke et pasient/lege-forhold. Både SUS og sjefen har senere beklaget episoden, sier hun.

Det ble imidlertid for vanskelig å fortsette i jobben. I mai 2015 sa hun opp.

– De fleste som varsler, går gjennom enorme påkjenninger både psykisk og fysisk, og kan få plager som magesmerter, fordøyelsesproblemer, høyt blodtrykk, søvnvansker og nedstemthet. Dette bør også fastleger være klar over, mener hun.

SUS har senere erkjent at underskriftskampanjen var uakseptabel, og at Frahm Jensen hadde uttalt seg innenfor det hun hadde rett til.

– De beklaget også at jeg ikke ble godt nok ivaretatt etter at jeg varslet.

I en e-post til Fagbladet viser SUS-kommunikasjonsdirektør Helga Strand Vestbø til at det ble inngått avtaleforlik der begge parter var enige om at saken var avsluttet. Sykehusets talsperson vil derfor ikke kommentere saken ytterligere.

Strand Vestbø vil heller ikke si noe om saken har ført til konkrete endringer og forbedringer når det gjelder hvordan varslere blir ivaretatt.

Den daværende sjeflegen viser til kommunikasjonsdirektørens e-post, og ønsker ikke å kommentere henvendelsen han gjorde til et distriktspsykiatrisk senter for å undersøke mulighetene for å få Frahm Jensen innlagt.

Bok om varsling

Samme år som Frahm Jensen sto i denne striden, tildelte Rådet for psykisk helse henne «Tabuprisen» for mange års kamp for å bryte ned tabuer om psykiske vansker. Samme år fikk hun også «Ytringsfrihetsprisen». I dag underviser hun studenter i helse- og sosialfag ved ulike høgskoler og universiteter.

I vår publiserte hun fagboka «Varsling – Med utgangspunkt i helsetjenesten». I boka, som har fått støtte fra stiftelsen Fritt Ord, belyses varsling ikke bare av Frahm Jensen, men også med innslag fra jurist Olav Molven, journalist Ellen Ophaug, organisasjonspsykolog og jurist Jan Gunnar Kaaresen, advokat Kari Breirem og advokat Jon Wessel-Aas.

Målfrid Frahm Jensen håper hun har levert et vektig innslag i varslingslitteraturen.

– Jeg håper flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter. Jeg tror ikke vi kommer utenom et varslerhus (se egen sak, red.anm.), og vi trenger god opplæring av tillitsvalgte. De klarer sjelden å ivareta varsleren, slik som Egil Olsen gjorde. Alle skulle hatt en trygg og dyktig tillitsvalgt i en varslingssak. Jeg var heldig, og fikk god hjelp av Olsen.

«Det er jeg som er varsleren»

Frahm Jensen har stilt opp i media både under og etter varslingssaken. I tillegg deltar hun aktivt i debatten om varslings- og ytringskultur med kronikker, kommentarer og meningsytringer.

– Mitt mål er å bidra til bedre forhold slik at helsepersonell og andre våger å varsle og ytre seg uten frykt for represalier. Frykten kan gå ut over pasientsikkerheten, men også rettssikkerheten til pasienter og brukere. Slik kan vi ikke ha det.

Tillitsvalgt ble forbannet: – De jaget i flokk

Fagforbundet-hovedtillitsvalgt Egil Olsen ble oppriktig forbannet over behandlingen av Målfrid Frahm-Jensen, men tror sykehuset har lært.

Marie von Krogh

Hovedtillitsvalgt Egil Olsen i Fagforbundet Helse Stavanger HF, har mer enn 20 år bak seg som tillitsvalgt. Han er opprinnelig rørlegger, og representerer 1350 yrkesaktive medlemmer. Olsen reagerte umiddelbart og kraftig på underskriftskampanjen mot Frahm Jensen.

– Det opprørte meg at bortimot 80 personer jaktet på et menneske. Det var langt over alle støvleskaft at både ledere og andre ansatte gikk ut mot henne på denne måten. Å gå fra avdeling til avdeling for å få folk til å skrive under, er svært kritikkverdig.

Olsen sier han hadde forventet noe helt annet fra fagfolk i psykiatri.

– De skal vite mye mer om psykososiale konsekvenser enn andre.

Tordentale

Da sykehusets daværende administrerende direktør kalte de ansatte inn til et møte, la ikke Olsen lokk på sin reaksjon.

– Budskapet mitt var at de jaget i flokk. Det skal ikke skje. Jeg tok hardt i, og ble nok uglesett av mange. Jeg står ved det jeg sa, og ville gjort det samme om igjen.

Å være hovedtillitsvalgt er ikke en populær øvelse. Det er krevende og tungt, og har sin pris. Frahm Jensen-saken er en av mange varslingssaker Olsen har vært involvert i. Hennes sak var vel verdt eventuelle ubehagelige konfrontasjoner, mener Olsen.

– Hun var ansatt som erfaringskonsulent. Slik jeg opplevde det, ivaretok hun sine oppgaver på en god måte. Hun var en sterk brukerstemme. Måten hun ble behandlet på, var svært uheldig.

Han mener det er skjedd mye positivt i Helse Stavanger i kjølvannet av Frahm Jensen-saken. I november 2019 ble det opprettet en ressursgruppe for varslingsaker. Gruppen er tverrfaglig sammensatt. Olsen er de ansattes representant.

– Varsling er svært viktig og det er absolutt behov for en slik ressursgruppe. Det har erfaringer gjennom mange år som tillitsvalgt vist meg.

Frykter misbruk

Å varsle er i tiden, og foregår bredt i hele samfunnet. Han frykter imidlertid utvanning og misbruk av varsling.

– Vi som er i ressursgruppen må forvalte dette på en klok måte. Vi må stoppe opp og tenke nøye gjennom alt vi gjør, og balansere bildet før vi konkluderer.

Gruppen behandler varslinger, og har til enhver tid 3–4 pågående saker. Helse Stavanger har i underkant av 8000 ansatte.

– Det er uten tvil en risiko å varsle. Den risikoen bør arbeidsgiver eliminere. En måte kan være ressursutvalget. Arbeidsgiver må forhindre eventuelle gjengjeldelser. Det må alle, fra nærmeste leder og opp være veldig bevisste på.

Advokat vil ha eget «Varslerhus»

– Det er helt åpenbart en risikosport å varsle, sier advokat Kari Breirem.

– Frahm Jensen-saken er spesiell og særdeles alvorlig. Det finnes dessverre mange saker som er like alvorlige. Det gjelder både innholdet og mobbingen og trakasseringen varsleren blir utsatt for. Varsleren blir ofte stående igjen alene, fordi andre ansatte blir usikre og redde. Det kan føre til munnkurv, mange våger ikke å varsle, sier Breirem til Fagbladet.

Kari Breirem

Kari Breirem

Privat

Breirem har dannet nettverket Rettsgruppen for varsling og etikk, og har lang erfaring med varsling, også som varsler selv.

Da hun som direktør i advokatfirmaet BA-HR reagerte på en faktura og nektet å anvise den, fikk hun sparken.

Saken, senere omtalt som Tønne-saken, vakte stor oppmerksomhet. Ikke minst fordi mottakeren av utbetalingen Breirem varslet om, tidligere helseminister Tore Tønne, tok sitt eget liv etter et knallhardt mediekjør.

Opplevelsen gjorde Breirem til en profilert og engasjert talsperson for sterkere varslervern.

– Det som går igjen i varslingssaker, er at jo høyere opp i systemet og jo alvorligere forhold man varsler om, desto sterkere blir gjengjeldelsene, sier Breirem.

To rapporter fra 2016 og 2017 melder at over 50 prosent av medarbeidere sier de lar være å varsle på grunn av frykt for represalier.

En undersøkelse fra Oslo Economics i 2017 anslår at varsling sparer samfunnet for mange hundre millioner kroner årlig. Hadde flere varslere blitt tatt på alvor, ville besparelsen blitt større, mener Breirem.

– Jeg undrer meg stadig over hvorfor ikke varsling blir sett som en verdi for samfunnet. I stedet blir flere varslere som i utgangspunktet er arbeidsføre, sendt ut i uføretrygd, sier Breirem.

Breirems kjepphest er et varslerhus, en uhildet instans som kan vurdere om varslingen er et reelt varsel om kritikkverdige eller ulovlige forhold, eller om den skyldes andre underliggende forhold.

Forbildet er Nederland, hvor parlamentet sommeren 2016 etablerte et varslerhus i byen Utrecht.

– Huset har to «kammer» med vanntette skott. Det ene undersøker varselet, det andre ivaretar varsleren. Det vurderes om varslingen gjelder et kritikkverdig eller ulovlig forhold eller ikke. Begge parters rettssikkerhet blir ivaretatt, sier Breirem.

Hun kritiserer den norske regjeringen for manglende vilje til å bedre systemet, men gir ikke opp.

– Vi jobber systematisk og kontinuerlig for å få realisert et varslerhus. De menneskelige lidelsene i forbindelse med varsling må håndteres på en mer konstruktiv måte enn i dag.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
21.09.2020
13:13
25.09.2020 10:49



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Har du fått dagpenger store deler av 2020, men er i jobb igjen til våren, kan du se langt etter feriepenger

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air

Ap: Høyres nyslåtte motstand mot Wizz Air fremstår som en ren tilsnikelse. – Bare vås, får de til svar


Flere saker