JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nav

Mange får mer penger fra 1. juli. Sjekk hele lista her

Juli er høysesong for nye lover og regler. I sommer får barnetrygd og sosialhjelp nye satser.
Alle satsene for sosialhjelp øker med 10 prosent fra 1. juli.

Alle satsene for sosialhjelp øker med 10 prosent fra 1. juli.

Colourbox

aslak@lomedia.no

Flere lover og forskrifter som er vedtatt av Stortinget og Støre-regjeringa, trer i kraft fra 1. juli. Her er de viktigste endringene:

Barnetrygd

Da regjeringen og SV la fram det de hadde blitt enige om i revidert nasjonalbudsjett tidligere i juni, gjaldt det for det meste sosial omfordeling.

Den største økningen i omfordeling gikk til å jekke opp barnetrygden fra 1.082 kroner til 1.310 kroner i måneden. Dette er en varig økning av barnetrygden for barn mellom 6 og 18 år.

Dette grepet alene vil gi en bokført kostnad på 920 millioner kroner.

Økningen i barnetrygden kommer på toppen av SVs gjennomslag fra statsbudsjettet i fjor høst med prisjustering og økning i barnetrygd for enslige forsørgere.

Den årlige barnetrygden for barn i alderen 6–18 år er nå over 3000 kroner høyere enn den var i 2022.

Sosialhjelp

Alle satsene for sosialhjelp øker med 10 prosent fra 1. juli etter press fra SV. Det betyr at alle mottakerne får mer å rutte med hver måned.

Slik blir lista med de nye satsene:

Enslige: Fra 6.850 kroner til 7.550 kroner (700 kroner mer i måneden)

Ektepar/samboere: Fra 11.450 kroner til 12.600 kroner (1.150 kroner mer i måneden)

Person i bofellesskap: Fra 5.750 kroner til 6.350 kroner (600 kroner mer i måneden)

Barn 0–5 år: Fra 3.350 kroner til 3.700 kroner (350 kroner mer i måneden)

Barn 6–10 år: Fra 3.450 kroner til 3.800 kroner (350 kroner mer i måneden)

Barn 11–17 år: Fra 4.500 kroner til 4.950 kroner (450 kroner mer i måneden)

– Dette er et betydelig gjennomslag og et målretta løft mot fattigdom. Vi møter en krisetid med spleiselag og fellesskap, sier SVs Freddy André Øvstegård.

Forbud mot innleie

Stortinget har vedtatt flere innstramminger i reglene for innleie av arbeidskraft. De trådte i kraft 1. april, men med en overgangsordning på tre måneder fram til 1. juli.

De betydelige innstrammingene betyr et forbud mot innleie fra bemanningsselskaper i byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.

En gruppe bemanningsselskaper har imidlertid gått til søksmål mot forbudet. Bakgrunnen er, ifølge bemanningsselskapene, at mange utenlandske arbeidere vil slutte å jobbe i Norge fordi reglene vil gjøre det mer komplisert.

Fagbevegelsen mener at bemanningsbransjen gir utrygge ansettelser og usikker inntekt, ved siden av at det er den enkelte ansatte som må være fleksibel.

Arbeidsgiverne har omfavnet bransjen fordi den gir stor mulighet til fleksibilitet. De kan opp- og nedbemanne raskt.

Mye lest: Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet

Ny ungdomsgaranti

1. juli inntrer «ungdomsgarantien» i Nav som skal styrke arbeidet med å hjelpe ungdom inn i utdanning, arbeidsmarkedstiltak eller arbeid i 2023. 

Hver ungdom skal få en fast kontaktperson i Nav og regelmessig oppfølging. Kontaktpersonen i Nav skal koordinere innsatsen mellom Nav, helsetjenestene og utdanningssektoren.

Kontaktpersonen i Nav skal også gi ungdommen hjelp med økonomiske, sosiale og arbeidsrelaterte saker. 

Garantiene er for ungdom mellom 16 og 30 år som trenger hjelp til å få foten inn i arbeidslivet. For eksempel gjelder det ungdom med helseutfordringer som går på arbeidsavklaringspenger.

Språket i Nav får kritikk: – Jeg forstår at folk kan føle seg dumme

Styrket rolle for kommunene

Stortinget har vedtatt endringer i energiloven og plan- og bygningsloven. Det betyr at kommunene får en styrket rolle i planlegging og utbygging av nye prosjekter for vindkraft på land, ifølge Olje- og energidepartementet.

Kommunene har fram til nå som hovedregel tatt stilling til vindkraft ved høring av konsesjonssøknaden, mens den formelle planavklaringen har skjedd ved dispensasjon eller endring av plan. 

Målet er at nye prosjekter for vindkraft på land skal gi bedre lokal forankring.

Mye delt: Ole Martin fikk nok av fengselslønna – byttet til jobb i Nav

Annonse

Flere saker

Annonse