JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsmiljøloven

Mange løsarbeidere skulle få fast jobb fra nyttår. Men Arbeidstilsynet stopper ikke ulovlige kontrakter

Stortinget strammet inn loven fra nyttår for å sikre flere faste ansettelser. Men ingen sjekker arbeidskontraktene.
REGLER: Den nye definisjonen av arbeidstakere kan hjelpe Arbeidstilsynet med å gripe inn ved lovbrudd i et typisk arbeidsgiver-arbeidstakerforhold.

REGLER: Den nye definisjonen av arbeidstakere kan hjelpe Arbeidstilsynet med å gripe inn ved lovbrudd i et typisk arbeidsgiver-arbeidstakerforhold.

Stein Inge Stølen

torgny@lomedia.no

De siste årene har det kommet flere avsløringer om at arbeidere har fått kontrakter som oppdragstakere. På denne måten kan arbeidsgiverne slippe unna mye av ansvaret sitt.

Stortinget har krevd en innstramming og bedre vern for arbeiderne. Derfor ble arbeidsmiljøloven skjerpet fra nyttår. Flere skal bli fast ansatt og dermed få et bedre vern for arbeidstid og lønn.

Nå skal det ikke lenger være tvil om hvem som er arbeidstaker og hvem som er selvstendig oppdragstaker.

Er det tvil, er vedkommende arbeidstaker og har rettigheter etter arbeidsmiljøloven.

Men Arbeidstilsynet har ikke lov til å pålegge en arbeidsgiver å ansette en selvstendig oppdragstaker, selv om vedkommende helt åpenbart er feilaktig hyret inn som oppdragstaker – og ikke ansatt.

– Vi kan ikke gi pålegg om at ansatte skal registreres som arbeidstakere, sier Cathrine P. Reusch, avdelingsleder i Arbeidstilsynet.

Ny lov: Arbeidstaker eller oppdragstaker? Dette er forskjellen

Foreligger brudd

Arbeidstilsynet kan bare gripe inn via en omvei. Dette er litt komplisert, men skal forsøke å forklare.

Det er først hvis det foreligger andre brudd på arbeidsmiljøloven, at Arbeidstilsynet kan gripe inn.

Torgny Hasås

Det tilsynet kan gjøre, er følgende:

– Hvis vi mener at her er det brudd på arbeidstidsregelverket, kan vi legge til grunn at det foreligger et arbeidsgiver/arbeidstakerforhold. Da kan vi også gi pålegg om at de skal ha arbeidskontrakter, for det har vi hjemmel til.

Hvis arbeidstilsynet mener de er arbeidstaker, kan man først gripe inn hvis det er andre brudd på arbeidsmiljøloven. Gjennomskjæring er kun mulig hvis man kan konstatere andre brudd på arbeidsmiljøloven.

Varebilbransjen

Lovendringen har vært virksom siden nyttår, så Reusch kjenner ikke til at Arbeidstilsynet har anvendt den nye bestemmelsen i konkrete saker til nå.

Men hun regner med at når de er ute og fører tilsyn, for eksempel i varebilbransjen, er det aktuelt å bruke denne bestemmelsen.

– Hvis vi treffer utenlandske arbeidere som rapporterer om dårlige arbeidsforhold, at de utnyttes, at de jobber døgnet rundt, da vil tilsynet gå inn og vurdere om det er brudd på arbeidstidsbestemmelsene, sier Reusch.

Da vil den nye definisjonen av arbeidstakere kunne hjelpe Arbeidstilsynet med å slå fast at her er det høyst sannsynlig et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold.

Hvis arbeidsgiveren står fast på at varebilsjåføren er en oppdragstaker, en selvstendig næringsdrivende, er det opp til arbeidsgiveren å bevise dette.

Her ligger også en av de store endringene i arbeidsmiljøloven fra nyttår. Bedrifter må bevise at en oppdragstaker skal være selvstendig næringsdrivende.

Hvis bedriften ikke klarer å bevise det, blir sjåføren klassifisert som arbeidstaker.

– Da kan vi gå inn og også gi pålegg om at arbeidstidsbestemmelsene skal overholdes, sier Reusch.

Stendi-saken

En av de store sakene de siste årene, der spørsmålet har vært om de ansatte har vært arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende, er Stendi-saken.

Til sammen over 200 omsorgsarbeidere gikk til retten for å få slått fast at de var arbeidstakere med rett til sykelønn, feriepenger, overtidsbetalt, pensjon og beskyttelse mot usaklig oppsigelse.

Stendi mente at det var korrekt at de var selvstendig næringsdrivende innleid som konsulenter. I to forskjellige rettsprosesser fikk arbeiderne medhold i at de var arbeidstakere, og dermed skulle vært fast ansatt i Stendi.

Stendi-saken viste behovet for å klargjøre lovverket på dette punktet.

Fikk du med deg denne? Ann Tove ble nektet fast stilling i Stendi. Så ble hun leid tilbake fra et vikarbyrå.

Feilaktig kritikk

– Fagforbundets advokat, Kjetil Edvardsen, kritiserte oss for ikke å gripe inn overfor Stendi selv om vi hadde fått varsel, forklarer Reusch.

På det tidspunktet var bevisbyrden motsatt av hva som er situasjonen med endringen i arbeidsmiljøloven § 1-8 hvor det følger at arbeideren er arbeidstaker med mindre oppdragsgiver klart kan sannsynliggjøre at vedkommende er oppdragstaker.

Arbeidstilsynet ville ha måtte sannsynliggjøre at den enkelte arbeider hos Stendi i realiteten var en arbeidstaker. En oppgave som ville være ressurskrevende og hvor også domstolene kom til forskjellig resultat. Med lovendringen som nå er trådt i kraft ville Arbeidstilsynet lettere kunne komme i mål med en såkalt gjennomskjæring fordi bevisbyrden er snudd.

Artikkelen er endret 22.februar. De to siste avsnittene er endret.

Annonse
Annonse