I 2012 var det streik i LO Stat. Nå er det mulighet for streik i staten eller kommunen. Torsdag morgen er resultatet klart.
Jan-Erik Østlie
Lønnsoppgjøret 2021
Mange muligheter for streik i offentlig sektor denne uka: Dette må du vite om meklingen
Departementer, politiet og universiteter er blant virksomhetene som kan bli berørt dersom lønnsoppgjøret i staten ender med streik.
torgny@lomedia.no
Tirsdag klokka 10 møtes partene hos Riksmekleren, med frist ved midnatt onsdag. Hvis meklingen ikke fører fram, blir det streik i staten fra arbeidstidens begynnelse torsdag 27. mai (oversikten over varslede streikeuttak finner du nederst i saken).
I stedet for å trenge seg sammen på Riksmeklerens trange kontorer i Grensen og på ulike møterom i departementet og hos KS tar partene i bruk tre ulike hoteller i Oslo sentrum. Partene i statsoppgjøret skal møtes på Hotel Bristol. Kommunesektorens parter samles på Hotel Opera. Oslo kommune med parter skal ta i bruk lokalene på Radisson Blu Scandinavia Hotel. Det er smittevernhensyn og krav til bedre plass som gjør at en har valgt denne løsningen i år.
Til sammen 12 ulike tariffavtaler er tema for meklingen. På arbeidstakersiden møter LO, YS, Unio og Akademikerne.
Siste: Ny lønn for ansatte i staten. Se tallene her
Akademikerne skiller seg ut
Staten og kommunene har litt ulik innretning på oppgjørene. De skjer parallelt med felles utløpstidspunkt fordi det er en samordning mellom sektorene. I utgangspunktet er statsoppgjøret et frontfag for offentlig sektor, at de andre sektorene følger de rammene som er gitt der. Men av og til kan andre områder finne en løsning før det har blitt et resultat i staten.
Formelt sett er det 12 ulike tariffavtaler, men avtalene innen hver sektor er like med et unntak. I oppgjøret i 2016 fikk Akademikerne en egen avtale i staten som skilte seg fra de tre andre. Høyre vedtok på sitt landsmøte i helgen: «Partiet vil arbeide for at mer av lønnsdannelsen i offentlig sektor kan skje gjennom lokale forhandlinger.» Det har de fått til med Akademikerne i staten. For Akademikerne blir hele potten overført til hver enkelt virksomhet slik at det er de lokale tillitsvalgte som skal forhandle med ledelsen om de lokale lønnstilleggene.
Alt til lokale forhandlinger
Ved årets oppgjør var statens første tilbud at alt skulle overføres til de lokale forhandlingene. Dette avviste LO, YS og Unio. De ønsker mest mulig sentralt, da dette gir best mulig lønnsutvikling for de med lave inntekter.
Det blir riksmekler Mats Ruland som skal lede meklingen i statsoppgjøret sammen med Richard Saue. Når partene møtes er det i realiteten tre forhold som skal løses. Det ene er den økonomiske ramma for oppgjøret. Det andre er hvor mye som skal fordeles sentralt og hvor mye som skal gis til en lokal pott. Det tredje temaet er hvordan løse likelønns- og lavlønnsproblematikken.
Etterslep i offentlig sektor
Alle partene sier seg enige i frontfagsmodellen. Det betyr at det er den økonomiske ramma for eksportindustrien som skal bestemme den økonomiske ramma for alle de etterfølgende oppgjørene. Ramma for årets oppgjør i frontfaget er anslått til 2,7 prosent. Men arbeidstakerne i offentlig sektor vil ikke være for nøyd med det på grunn av lønnsutviklingen i fjor. I fjor fikk offentlig sektor en lønnsvekst på mellom 1,7 og 1,9 prosent ifølge tallene fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU). Frontfaget fikk en lønnsvekst 2,2 prosent. Dette etterslepet vil arbeidstakerne ta igjen. Spesielt lav lønnsvekst har ansatte i undervisningssektoren. Lønna for dem økte med 1,2 prosent i lønnsvekst i fjor.
Debatt: «Noen hevder at frontfaget bremser lønnsutviklingen i offentlig sektor. Er det virkelig slik?»
Spesielt år
2020 var et svært spesielt år. Det gjør at det er stor usikkerhet knyttet til tallene for lønnsvekst. Mens TBU har anslått lønnsveksten til 2,2 prosent, opererer SSB og regjeringa med en lønnsvekst på 3,1 prosent. Noe av forklaringen til forskjellen er hvilken innvirkning permitteringer har på lønnsveksten. Alle permitteringene har vært i privat sektor, ingen i offentlig sektor. Dessuten ble fjorårets lønnsoppgjør utsatt til høsten. En så sein virkningsdato kan også være med på å påvirke tallene statistikken. Vanligvis ligger TBU-tallene og tallene i nasjonalregnskapet for lønnsveksten mye nærmere hverandre, og de som er med å utarbeide disse statistikkene har ikke noen god forklaring på forskjellen. Usikkerheten om tallene, hva som var den reelle lønnsveksten i fjor, vil gjøre meklingen vanskeligere.
Taper på 50 - 50
Når den økonomiske rammen er fastlagt, er spørsmålet om fordeling. Erfaringene for LO Stat har vært at med en stor lokal lønnspott, vil de lavlønte tape. De siste oppgjørene har så mye som 50 prosent av potten blitt sendt ut lokalt. Det har vist seg at det er de høytlønte som tjener på det. I staten betyr det at lavlønnsgrupper som renholdere, og fengselsbetjenter har hatt en reallønnsnedgang.
På arbeidstakersiden er det også uenighet om hvordan tilleggene skal gis. LO og YS mener at tilleggene skal gis som kronetillegg, mens Unio mener at det er best med prosenttillegg. Kronetillegg gir mest til de lavlønte. Hvis en renholder med 300 000 kroner får 1 prosent i tillegg, gir det 3 000 kroner mer i årslønn, En sykepleier med 600 000 kroner i årslønn som får 1 prosent i tillegg, vil få 6 000 kroner i året.
Tydelige lønnskrav
Mange av de samme problemstillingene som finnes i staten gjelder også i kommuneoppgjørene. Den store forskjellen er at Unio har markert seg svært sterkt med tydelige lønnskrav både for lærere og sykepleiere. Ved fjorårets tariffoppgjør sa både medlemmene i Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet nei til resultatet av lønnsoppgjøret. Resultatet ble sendt ut på uravstemning uten å ha vært gjennom mekling først. Det er ikke lov å streike i Norge uten mekling, så med et nei-flertall i ryggen gikk Unio til mekling med KS. Der ble det enighet uten at resultatet var vesentlig bedre enn det som var oppnådd under forhandlingene.
Når resultatene av årslønnsveksten er klar, viser det seg at tross den spesielle framgangsmåten har ikke lønnsutviklingen vært spesielt god. Undervisningspersonalet er den gruppa som kommer dårligst ut ifølge TBU. Det hadde en registrert lønnsvekst på 1,2 prosent. En viktig grunn til dette, er at det blitt flere lærere uten godkjent utdanning. Det har trukket lønnsveksten ned med 0,3 prosentenheter.
Eget partssammensatt utvalg
For å gjøre situasjonen enda mer komplisert har kommunesektoren hatt et eget partssammensatt utvalg som har sett på lønnsutviklingen for undervisningsansatte sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området. Dette var et resultat av meklingen i oppgjøret i 2019. Dette utvalget la fram sin utredning i juni i fjor.
Leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal konkluderte med at rapporten «bekrefter at lærernes lønnsvekst har vært lavere» sammenlignet med andre ansatte i KS-området. På nettsidene til KS har arbeidsgiverorganisasjonen lagt ut en artikkel om rapporten der de konkluderer med at lærerne er blant de høyest lønte i kommunesektoren. Artikkelen ble lagt ut en snau uke etter at det ble brudd i forhandlingene mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene, og illustrerer at arbeidsgiverne ikke uten videre vil godta Utdanningsforbundets påstand.
Må føye seg etter Fagforbundet
Også innen arbeidstakersiden i kommunesektoren er det uenighet om det skal gis kronetillegg eller prosenttillegg. Unio og Akademikerne vil ha prosenttillegg, mens LO og YS vil ha kronetillegg. I kommunesektoren har ikke spørsmålet om lokale forhandlinger kontra sentrale tillegg vært noe stort tema.
Kommuneoppgjøret er det største lønnsoppgjøret. Til sammen er det 390 000 arbeidstakere som får lønna bestemt i dette oppgjøret. Siden det er så mange kan det også være uenighet innad i LO. Fagforbundet er det største forbundet. Det neststørste LO-forbundet er FO som organiserer sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger, arbeidstakere med en 3-årig høyskoleutdanning som ligner på sykepleier og lærerutdanningen. I tillegg til dette har Creo og Skolenes Landsforbund LO-medlemmer med tilsvarende utdanning.
Streik på egen hånd
FO har ved flere anledninger vist misnøye med å måtte føye seg etter Fagforbundet. Under oppgjøret i Oslo kommune i 2012, valgte FO, og det som i dag heter Creo og SL å streike selv om Fagforbundet hadde godtatt meklingsresultatet. Dette kan være mulighet i år også.
Det er begrenset med penger i kommunesektoren. Derfor er spørsmålet om hvordan pengene fordeles svært viktig. Hvis de høyskoleutdannete som lærere og sykepleiere for en så stor del av potten at det går ut over de lavlønte i Fagforbundet, vil ikke Fagforbundet sitte stille å se på det.
En kan dermed oppleve at mens skolene åpner seg etter pandemien, kan de bli stengt igjen på grunn av streik.
Tar natta til hjelp
Det er meklerne Tine Kari Nordengen og Torkjel Nesheim som skal lede meklingen i KS-området, mens Geir Engebretsen og Inger-Marie Landfald skal mekle i oppgjøret med Oslo kommune.
Meklingene starter tirsdag 25. mai klokka 10, og fristen for oppgjøret er altså onsdag midnatt 26. mai, men det er stor sannsynlighet for at må bruke flere nattetimer før det foreligger et resultat.
Riksmekler Mats Ruland er optimistisk.
– Jeg er alltid optimist og tror at vi skal finne løsninger, sier han til Frifagbevegelse.
Varslede streikeuttak
Disse tas ut i streik dersom meklingen i lønnsoppgjøret for offentlig ansatte ikke fører fram. Oppgjøret omfatter tre tariffområder – staten, kommunene og Oslo kommune.
Streikeuttak i staten
* LO Stat: Har varslet plassfratredelse for 1.752 medlemmer, blant annet ansatte ved UDI, en rekke ulike departementer og Nasjonalbiblioteket
* YS Stat: Rundt 170 ansatte i elleve departementer
* Unio stat: 990 ansatte ved universiteter, høyskoler, polititjenester og statlig forvaltning
* Akademikerne: 626 ansatte i fire statlige etater
Streikeuttak i kommunene
* LO Kommune: 4.700
* YS Kommune: 378 YS-medlemmer i seks bykommuner (Bergen, Trondheim, Tromsø, Arendal, Fredrikstad og Tønsberg) og to fylkeskommuner (Trøndelag og Viken). En drøy tredel av uttaket (133) skjer i Bergen
* Unio kommune: 7.000 medlemmer fordelt på 13 kommuner og ni fylkeskommuner. Skoler, helseinstitusjoner, biblioteker og andre kommunale tjenester kan bli rammet
* Akademikerne: Uttak ikke varslet
Streikeuttak i Oslo
* LO/ Fagforbundet Oslo: Rundt 1.200 ansatte, blant annet ved barnehager, skoler, aktivitetsskoler og bydelsadministrasjonen i Nordre og Vestre Aker, samt medlemmer i de kommunale byggforetakene og en rekke andre etater
* Unio: 647 medlemmer, i hovedsak ansatte ved skoler og barnehager i bydel Vestre Aker
* YS: 53 medlemmer ved utdanningsetaten, bymiljøetaten og bystyrets sekretariat
* Akademikerne: Uttak ikke varslet
Mest lest
Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.
Privat
Hilde Cecilie har fått 2.000 kroner mer i lønn på 12 år: – Ledelsen ser på oss som et nødvendig onde
136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.
Hanna Skotheim
Tre viktige endringer i reglene for AAP
1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.
Tormod Ytrehus
1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet
Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.
Sissel M. Rasmussen
Suksessfabrikk flyttes ut av Norge: – Det har vært en slitsom tid
HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.
Brian Cliff Olguin
Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda
Maria Jocelyn Vattøy (til venstre) og Saengduan Hansen har det tøft. Endrete permitteringsregler gir en svært usikker økonomisk hverdag.
Erlend Angelo
Maria og Saengduan står uten lønn og dagpenger: – Er det dette som er vanlige folks tur?
STREIK: LO-lederen med full støtte til SAS-pilotene.
Sissel Rasmussen/Tormod Ytrehus
LO-lederen med full støtte til pilotene: – SAS-ledelsen holdt sine ansatte for narr
Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.
colourbox.com
Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite
Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.
Maersk Drilling
Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her
Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.
Privat
Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest
– Jeg, rotter og kakerlakker er vel de eneste som overlever en atomvinter. Etter å ha vært her noen år er det ingenting som biter lenger, sier renovatør Daniel Sebergsen.
Ida Bing
Daniel er utsatt for sopp og bakterier hver dag: – Vi vet jo ikke hva vi står og puster inn
Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.
Kai Hovden
Nå er den nye nettleia her: – Jeg er spent på responsen
KAN GÅ AV TIDLIG: Ansatte innen brann og redning er blant dem som kan gå av tidlig i dag. Trepartssamarbeidet som nå er satt i gang skal munne ut i nye regler for om de fremdeles skal kunne gå av tidligere enn andre, eventuelt når og hvordan de i såfall skal tjene opp til alderspensjon samtidig som de går av tidlig.
Lars Magne Hovtun/OBRE
I disse yrkene kan du gå tidligere av med pensjon
Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.
3F Lolland
Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar
Kommentar
Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.
Beate Oma Dahle / NTB
«Nok en gang viser det seg at staten ikke klarer å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»
Meklingen mellom SAS og pilotene førte ikke fram. Dermed streiker 900 piloter.
Vidar Ruud / NTB
SAS-pilotene ut i streik: Partene skylder på hverandre
Martin Guttormsen Slørdal
Fagbevegelsens egen storstue har flere ganger brukt vektere uten tariffavtale. Nå vil LO rydde opp
Ole Palmstrøm
Posten og Bring får kritikk for uforutsigbare og dårlige arbeidsvilkår
Meklingen gjelder folk som jobber med TV- og radioproduksjon, samt administrasjon i NRK.
Colourbox
NRK kan gå i svart fra midnatt
GJENBRUK: Rene aluminiumsspon har blitt komprimert til briketter og ligger klare til å bli resirkulert. I induksjonsovnen, som Ingri Gryteselv Løkholm har ansvar for, skal skrap-aluminiumet smeltes. Da kan det videre blandes med primæraluminium og andre metaller til de ulike legeringene som markedet etterspør.
Petter Pettersen