MERETE JANSEN (tekst) | Ole Palmstrøm (foto)

merete.jansen@lomedia.no | ole@lomedia.no

Særaldersgrensene, som innebærer at enkelte grupper av arbeidstakere kan gå av med pensjon tidligere enn andre, er under press fra flere hold. Behovet for slike grenser ble slått fast i vårens pensjonsavtale mellom hovedsammenslutningene, men det gjenstår å meisle ut detaljene.

Arbeidsgiverorganisasjonen for kommuneansatte, KS, mener at for noen yrkesgrupper har ordningen gått ut på dato. KS-leder Gunn Marit Helgesen sier til Dagbladet 3. oktober at det er sløsing med ressurser å la så mange som i dag gå av med særaldersgrense.

• KS vil fjerne tidlig pensjon for flere yrkesgrupper

Omtrent 10 prosent av medlemmene i Statens pensjonskasse (SPK) har denne rettigheten. I kommunesektoren er andelen 30 prosent.

KS-lederen har bred politisk støtte. Ett av vedtakene fra Høyres landsmøte i vår, var å gjennomgå og vurdere effekten av seniorpolitiske tiltak, som å «heve særaldersgrensene for alderspensjon i enkelte yrkesgrupper i offentlig sektor.»

Gjennom avtalen om statsbudsjettet for 2018, fikk Høyre støtte for dette synet fra Frp, Venstre og KrF.

Dette sier berørte ansatte om særalderordningen:
• Arrestforvarer Morten Bjerkestrand ser ikke for seg hvordan han skal klare å takle agressive menn i 20-årene etter at han har passert 60 år.

• Fengselsbetjentene har sett fram til å gå av for særaldersgrensa: – Når det er mye skjelling og smelling over tid, blir du sliten i hodet

• Særaldersgrensen i NSB forsvant: – Jeg lurer jo på hvordan det skal gå for de som ikke klarer å stå til de er 67 år, sier konduktør Anita Lie

Diskusjon i høst

Men før den diskusjonen starter, må man avklare hvordan tjenestepensjonen for statsansatte med særaldersgrenser skal beregnes fra og med januar 2020. Partene i arbeidslivet har hatt ulike modeller på bordet, men lite er avgjort.

– Endringen i hvordan opptjening av pensjon skjer, fra den tidligere bruttomodellen til den avtalte påslagsmodellen, gir en del utfordringer, sier Dag Westhrin, sekretær i LO Stat.

Omleggingen gjelder for alle ansatte i staten, men de gruppene som har særaldersgrenser, støter på spesielle utfordringer siden de ikke står fritt til å jobbe videre og på den måten kompensere for manglende opptjening.

LO Stat-sekretær Dag Westhrin

Ole Palmstrøm

Etter at hovedsammenslutningene og staten har diskutert seg frem til hvordan pensjonen skal beregnes, må de også ta stilling til hvilke grupper som fortsatt skal ha særaldersgrenser og hvor disse skal ligge.

I dag har rundt 36 000 statsansatte og over 100 000 ansatte i kommunene egne grenser for hvor lenge de kan stå i jobb.

Mens den alminnelige aldergrensen nå ligger på 70 år, har ulike grupper i offentlig sektor en grense på 60, 63 og 65 år. Da har de rett og plikt til å fratre.

• Elin (59) jobbet turnus i fengsel – dag, kveld, natt og helligdager. Etter 30 år fikk hun nok

Slitsomme jobber

Særaldersgrensene ble innført for å ivareta de med spesielt fysisk eller psykisk slitsomme jobber og de som har yrker der det trengs ekstra god fysikk og årvåkenhet, som i politiet og Forsvaret. I den første kategorien har vi blant annet sykepleiere og renholdere. Gruppen har blitt utvidet flere ganger.

I 1991, etter flere års kamp, klarte ansatte i fengselsetaten å få gjennomslag for at betjentene skal ha 63 år som aldersgrense. Mange andre yrkesgrupper synes de også burde nytt godt av en slik ordning.

– Mange vil nok si «hva med oss - har ikke vi det like ille?», påpeker Tove Midtsundstad, forsker ved Fafo.

Hun mener det er et paradoks at mange grupper arbeidstakere med like belastende arbeid, kort gjennomsnittlig levealder og lange yrkeskarrierer som 62-åringer, ikke kan gå av like tidlig uten en betydelig avkortning av pensjonen.

Det gjelder blant annet servitører, lagerarbeidere og operatører i industrien.

• I framtida er det forventet at vi jobber til langt over 67 år. Mange er for slitne til å jobbe så lenge

Tove Midtsundstad, Fafo-forsker.

Kai Hovden

Flere pensjonister

I snitt har levealderen har økt kraftig de siste tiårene, og med den også antall pensjonister.

I 1967 var andelen med alderspensjon 8 prosent av befolkningen. 50 år senere, i juni 2017, var andelen mer enn fordoblet og lå på 17 prosent, viser tall fra Nav.

Det er ikke bare fordi folk lever lenger, men også det faktum at aldersgrensen er satt ned to ganger i løpet den samme perioden.

Tall fra Statens pensjonskasse viser at altså at rundt 36.000 statsansatte har krav på å gå av med særalderspensjon.

I fjor var det 1500 som benyttet seg av den muligheten. Det var en økning på 15 prosent fra 10 år tidligere.

Nesten halvparten av de som gikk av med særalderspensjon i 2017, gikk av enda tidligere enn aldersgrensen.Det er en mulighet man har dersom summen av alder og medlemsår i den offentlige tjenestepensjonsordningen, er minst 85 år. Da kan man gå av inntil tre år tidligere.

De med aldersgrense 60 år, kan altså slutte i jobb når de er 57 år. Ikke minst innen politiet er det vanlig å benytte seg av denne muligheten.

• Norge har Nordens dårligste pensjonsordning, viser rapport

Diskusjon om grensene

I en diskusjon om hvordan man skal sikre inntekter til å finansiere velferden i årene fremover, vil altså dagens særaldersgrenser også komme under lupen. LO Stat mener særaldersgrenser kun skal endres som følge av endringer i stillingsinnhold og ny viten om stillingenes spesielle belastninger.

Hvor grensene skal ligge, er imidlertid ikke noe staten kan bestemme alene, men må bli enig med hovedsammenslutningene om. Klarer man ikke å enes om noe nytt, består dagens ordning.

– Derfor er det viktig at hovedsammenslutningene står samlet i dette spørsmålet, slår Dag Westhrin i LO Stat fast, før han føyer til:

– Det har heldigvis fungert bra så langt.

Uansett hvilke endringer partene måtte bli enige om, får de ikke virkning for de som på det tidspunktet har 10 år eller mindre igjen av yrkeslivet, eller som er født før 1963.

Ikke alle år er friske år

Befolkningen eldes, antall pensjonister øker. Men forsker Tove Midtsundstad påpeker at ikke alle har like stor glede av økt levealder.

– Selv om den øker, er det ikke sikkert man får flere friske år. Økningen er i hvert fall ikke lik for alle. Gapet i forventet levealder mellom de høyt og lavt utdannede har ifølge Folkehelseinstituttet økt de senere årene.

Midtsundstad tviler ikke på behovet for å få flere til å jobbe lenger, spørsmålet er vel heller hvem som bør jobbe lenger.

Hun ser også flere faremomenter ved å endre godt etablerte særaldersgrenser.

– Det vil ikke akkurat gjøre disse yrkene mer attraktive. Helsevesenet og omsorgssektoren for eksempel, trenger enormt mange flere ansatte fremover, og da er det ikke sikkert det er så lurt å endre betingelsene ved å endre aldersgrensen. I en rekke yrker har dessuten slike ordninger vært «en del av pakken» hvor man ofte har måtte godta en lavere lønn. Så det er forståelig, ut ifra arbeidstakerståsted, at dette ikke er noe man gir fra seg frivillig!

• Fagforbundet kritiserer KS' forslag om å fjerne tidligpensjon for flere yrkesgrupper
• Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor