Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Jeg er fornøyd med at de som jobber her, får sin andel av overskuddet som de skaper gjennom arbeidet sitt. Men dagens ordning er urettferdig, sier Reni Liland.

Hun har kontor i Bergen og er konsernhovedtillitsvalgt for Handel og Kontor Finans i SpareBank 1 Sør-Norge.

Her får ansatte bonus som prosent av lønna, en ordning som bidrar til å forsterke lønnsforskjellene bedriften allerede har, fastslår Liland.

Mye likt arbeid

– Arbeidsmengden som legges ned av de ansatte her, er ofte ikke så ulik. Uansett er det altså lønna til den enkelte som bestemmer størrelsen på bonusen, sier tillitsvalgt Reni Liland.

Størrelsen på bonusen til de ansatte i banken varierer fra år til år, avhengig av konsernets resultater.

I 2024 var bonusutbetalingen på 7 prosent av lønna. En årslønn på 600.000 kroner ga da en bonus på 42.000 kroner. For en med årslønn på én million kroner, vokste bonusen til 70.000 kroner. 

Aktuelt: Utbetaling av bonuser øker. Se hvem som får mest

Kvinner får sjeldnere bonus

Liland mener en ordning med fast bonusbeløp for alle ville vært mer rettferdig enn ordningen de har nå. Den ville også slått bedre ut for kvinner.

Kvinner har en systematisk lavere sannsynlighet for å motta bonuser enn menn, konkluderer en Fafo-rapport som kom i sommer.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn i finansnæringen var på 16 prosent i 2024, viser tall fra arbeidsgiverorganisasjonen Finans Norge.

Forskjellen er større innen finans enn i de fleste andre næringer. Lønnsgapet skyldes i hovedsak hvilke stillinger menn og kvinner historisk har hatt. 

Kvinner er for eksempel overrepresentert i lavere lønnede kontoryrker, skriver Finans Norge.

Forsterker forskjellene

– Ordningen vår forsterker dessverre de kjønnsforskjellene som finnes på lønn. De som har mye, får mer, fastslår Liland.

Hun presiserer at de har en såkalt utjevningspott i konsernet og at det jobbes mye med å få vekk lønnsforskjellene mellom kjønn, men de er fortsatt ikke i mål.

– Et godt steg i riktig retning kan være å gi alle samme beløp i bonus, uavhengig av den enkeltes lønn. Vi kunne tatt store steg mot et mindre lønnsgap mellom kjønnene her hos oss uten å endre bedriftens kostnader med en eneste krone, sier Liland.

– Har dere som lokal fagforening noen reell påvirkning på bonusordningen i bedriften?

– Vi har uttalelsesrett og har muligheten til å komme med våre synspunkter. Så er det opp til arbeidsgiver om de tar hensyn til innspillene eller ikke, svarer Liland.

Arbeidsgiver mener ordningen er riktig

Øyvind Knoph Askeland er kommunikasjonsdirektør i SpareBank 1 Sør-Norge. Han forteller at den over ti år gamle bonusordningen skal bidra til å tiltrekke og beholde dyktige folk.

Ordningen skal også gi medarbeiderne en andel av overskuddet og verdiene de er med og skaper.

– Hva mener dere om forslaget fra tillitsvalgt Reni Liland om å gi alle ansatte samme beløp?

– Vi gjør årlige vurderinger av bonusordningen, der fagforeningene inviteres til å komme med sine innspill. Vi har valgt en innretning som vi mener er den riktige, fordi den speiler det ansvaret som våre medarbeidere har i sine stillinger, skriver Askeland i en e-post. 

Han skriver at blant det viktigste de kan gjøre for å redusere lønnsforskjellene mellom kjønn, er å sikre en bedre kjønnsbalanse i lederroller og de fagtunge stillingene i banken.

Oftere bonus uten tariffavtale

Utbetaling av bonuser øker, viser den nevnte rapporten fra Fafo. Hver tredje arbeidstaker i privat sektor fikk utbetalt en bonus i løpet av 2023.

Bonus er mer utbredt blant ledere og funksjonærer enn i arbeideryrkene. Finans troner på topp over bransjene der bonusordninger er mest utbredt. Olje og gass er nummer to. Transport, overnatting, servering og vakt og renhold er bransjene med færrest bonusutbetalinger til arbeidstakerne.

Jobber du i en bedrift med tariffavtale, er det ifølge rapporten mindre sannsynlig at du får bonus. Bedrifter uten tariffavtaler har oftere bonusordninger.

Irriterer LO

Bonuser generelt er til stor irritasjon for LO. De har som prinsipp at lønn skal utbetales som fast lønn, fordi de mener fastlønn er mer forutsigbart.

Bonuser varierer fra et år til et annet og gir ikke nødvendigvis pensjonsopptjening eller grunnlag for sykelønn.

Manglende medbestemmelse er en annen grunn til at LO er kritisk til bonusordninger.

Bonuser bestemmes ofte ensidig av ledelsen, mens tillitsvalgte gjerne har liten medbestemmelse og påvirkning. Dermed svekkes fagforeningenes innflytelse.

Forsterket ulikhet er også en årsak til skepsisen, ettersom menn får mer enn kvinner og ledere mer enn arbeidere.

– Skal man først ha et bonussystem, bør det være framforhandlet med de tillitsvalgte på arbeidsplassen, sier Tone Faugli.

Hun leder forhandlingsavdelingen i LO.

Faugli minner også om at bonuser vil synes på den såkalte glidningen, det vil si lønnsøkninger som kommer i løpet av året og som utgjør forskjellen mellom den avtalte lønnsveksten i et lønnsoppgjør og den faktiske lønnsveksten.

– Bonuser vil ta en del av lønna utenfor lønnsoppgjørene, opplyser Faugli.  

Må drøftes

Etter lønnsoppgjøret i 2023 hadde LO-ledelsen fått nok av «bonusbonanza» med feite utbetalinger, først og fremst til ledere. LO fikk med seg arbeidsgiverorganisasjonen NHO til å se på konsekvensene av bonusutbetalingene.

Tidligere i år ga de ut en rapport hvor de presiserer hvor viktig det er at «ledere, funksjonærer og høyere utdanningsgrupper får en lønnsutvikling som ligner bedriftenes øvrige arbeidstakere». 

LO og NHO er enige om at hovedavtalens § 9–3 kan medføre en plikt for bedriftene til å drøfte bonusordninger eller bonusutbetalinger med tillitsvalgte.

Partene oppfordrer uansett bedriftene til å drøfte bonusordninger med de tillitsvalgte, heter det i rapporten.