TERJE I. OLSSON

frifagbevegelse@lomedia.no

Hverken Europa eller USA har kommet seg helt igjen etter finanskrisen i 2008/2009. Fortsatt er det problemer med lav vekst og høy arbeidsledighet i mange land selv om det også går bedre i noen steder, som for eksempel Tyskland og USA. Det er også flere tegn på at samarbeidet mellom Europa og USA fortsatt skranter. Amerikanerne klager ofte over Tysklands store eksportoverskudd, mens mange europeere møter de amerikanske planene for en transatlantisk frihandelsavtale med kritikk.

En gruppe økonomiske forskere i Tyskland og USA, alle med nære bånd til landenes fagbevegelse, har i over ett år arbeidet sammen for å finne nye løsninger på de utfordringer Vesten står overfor. Gjenoppretting av delt velstand, eller Restoring Shared Prosperity, er hovedtittelen for arbeidet, og i slutten av forrige uke ble det presentert en ny bok om temaet i Berlin.

Standardverk

Lederen for den tyske landsorganisasjonen DGB, Michael Sommer, sier dette kan bli et nytt standardverk basert på keynesiansk tenkning i et transatlantisk perspektiv. Boken inneholder 22 bidrag som i sum er et oppgjør med nyliberalismen og bringer den engelske økonomen John Maynard Keynes på banen igjen. Forskerne synes enige om at staten bør spille en vesentlig mer aktiv rolle for å påvirke økonomien i riktig retning.

–Margareth Thactchers TINA var og er fullstendig feil, sier dr. Thomas I. Palley, vitenskapelig rådgiver for den amerikanske landsorganisasjonen AFL-CIO.

TINA, There Is Noe Alternative, troen på at det ikke finnes noen valg i den økonomiske politikken, men at markedet vil ordne opp, var nyliberalismens store feil.

–Økonomisk politikk og økonomisk utvikling er ikke noe som bare skjer av seg selv, men det utvikles og skapes av de valg vi gjør, sier Palley.

Delt velstand

Sammen med instituttsjef Gustav A. Horn ved Institutt for makroøkonomi og konjunkturforskning (IMK) i Düsseldorf, har han redigert ”Restoring Shared Prosperity”. (En PDF-versjon av boken på engelsk kan lastes ned gratis her.)

Thomas I. Palley mener det er to forutsetninger som må være tilstede for å en ny økonomisk politikk basert på delt velstand. For det første må man ha en form for sosial velferdsstat etter europeisk mønster og for det annet må det finnes en organisert fagbevegelse som sørger for en viss grad av inntekts- og formuesdeling.

–Men selv når disse forutsetningene er til stede, kan de undergraves av for eksempel massearbeidsløshet, slik vi ser det nå i flere europeiske land og i flere delstater i USA, sier Palley.

Oppgjør med sparepolitikken

Han tok samtidig et verbalt oppgjør med den tyske sparepolitikken og at tyskerne i stor grad har presset denne politikken igjennom også i EU.

–Vi må få slutt på myten om at sparing kan føre til økt vekst og bedre velstand, sier Palley.

Også professor Gustav A. Horn er motstander av sparepolitikken, og han peker på at økonomisk vekst sannsynligvis er det viktigste redskap for økt og bedre fordelt velstand. Men både i Europa og i USA blir vekst og velferd mer og mer ulikt fordelt. Lønnsforskjellene øker og formuesfordelingen er blitt ekstremt mye mer skjev enn før.

En kraftig motkonjunkturpolitikk er helt i tråd med teoriene fra John Keynes, og Gustav Horn vil ha mer Keynes inn i den økonomiske politikken.

–For ti år siden var Keynes så godt som avskrevet blant europeiske og amerikanske økonomer. I dag er han stadig oftere tema når man diskuterer økonomisk politikk, sier Horn.

Ikke svart/hvitt

Han er også kritisk til de pågående forhandlinger om en transatlantisk frihandelsavtale, men advarer mot svart-hvit-tenkning. Horn støtter ikke tanken om at bedrifter som etablerer seg i andre land skal kunne klage til en særskilt domstol hvis landene for eksempel innfører sosiale eller miljømessige standarder som begrenser fortjenestemulighetene. På den annen side vil han gjerne at europeiske land innfører noe av de samme reguleringene som amerikanerne har på finansmarkedet.

Gustav Horn advarer imidlertid mot å tro at en transatlantisk frihandelssone vil løse alle problemer. Etter hans syn er det mye viktigere å få til et samarbeid for stabile og pålitelige valutakurser.

–Jeg er sikker på at stabile valutakurser på sikt vil ha mye større betydning både for makroøkonomien og for bedriftene enn mange frihandelsavtaler, sier han.