Kommersiell velferd:
Mette Nord ber kommunene sette ned foten for regjeringens privatiseringsiver
Regjeringen åpner for full privatisering i helsevesenet, advarer Fagforbundets Mette Nord og Ingvild Kjerkol i Ap. Erfaringer fra Sverige er «ikke særlig gode», sier professor Marta Szebehely.
80 prosent av kostnadene i helse- og omsorgssektoren går til lønn og pensjon, sier Fagforbundets Mette Nord (t.h.). Hun og Aps Ingvild Kjerkol er bekymret for at privatisering vil gi økt press på lønn, pensjon og tjenester.
Jan-Erik Østlie
Den utvidede flertallsregjeringen lover å «utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige». Det er særlig de siste tre ordene som gjør Fagforbundets Mette Nord alvorlig bekymret.
– Erfaringene fra Sverige viser at kvaliteten går ned og kostnadene opp, sier Nord til Dagsavisen.
Hun snakker om privatisering av helsetjenestene, noe hun frykter vil gjøre kommunene sårbare og helsearbeiderne dårligere stilt.
– Det er kommunene som har ansvaret for at innbyggerne har tilgang på gode nok helsetjenester. Men når private tar over driften, gjør det både brukere, ansatte og kommune mer sårbare, advarer Mette Nord.
– For hver innbygger som velger privat løsning, er det likevel kommunen som må betale. Det fører dermed til nedbygging av eget tilbud, sier Nord.
Hun råder norske kommuner til ikke å innføre den typen valgfrihet som regjeringen skisserer.
– Det er mitt klare råd å la være, sier Nord til Dagsavisen.
Det er også kommunenes klare rett, sier hun.
– Hvis de ikke kan motsette seg, vil dette gripe voldsomt inn i kommunens selvstyre.
• Ap i Bergen vil fjerne kommersielle vikarbyråer og ansette flere fagarbeidere
Ser til Sverige
I 2009 vedtok den daværende svenske høyreregjeringen en lov om valgfrihetssystem (LOV) der svenske kommuner frivillig kunne innføre et valgfrihetssystem innen ulike velferdstjenester. I 2012 hadde over halvparten av kommunene valgt dette systemet, ifølge en rapport fra NHO.
Og erfaringene? De er blandet, sier Marta Szebehely, professor i sosialarbeid ved Stockholms Universitet.
– I et valgfrihetssystem vil det alltid være vinnere og tapere. Men hvis alle skal ha rett til like god omsorg, som er kjernen i den nordiske modellen, da er det et problem med dette systemet, sier Szebehely til Dagsavisen.
Hun trekker fram det høye antallet tilbydere, et dyrt kontrollsystem som har gitt detaljstyring og svært varierende kvalitet som noen av lærdommene fra ni år med valgfrihet i den svenske helsesektoren.
– Vi har ikke særlig gode erfaringer, sier hun.
• Nå skal det bli vanskeligere å stikke unna velferdsprofitt i Oslo
For mange valg
I Stockholm er det for eksempel bydeler som tilbyr mer enn 100 ulike aktører, sier hun. Det gjør det vanskelig å både orientere seg og velge. For folk som er syke, eldre og nettopp utskrevet fra sykehus, virker sjelden denne valgfriheten som et privilegium, sier Szebehely.
I året 2009 var det bare fire prosent av brukerne som byttet tjenestetilbyder. En fjerdedel av disse var nødt til å bytte fordi selskapet de brukte gikk konkurs.
Det er stor forskjell på å kunne velge mellom ulike selskap og å kunne velge hva slags hjelp en skal få, påpeker Szebehely:
– Skal jeg dusje i dag eller i morgen, skal vi gå tur når sola skinner? Den slags valgfrihet vil man ha, men det er ikke den slags valg vi har fått.
• Oslo-skolen ansetter over 40 nye vaktmestere etter anbudsreversering
KrF vil lære
I fjor vedtok Stortinget at ideelle aktører, altså private aktører som ikke tar ut profitt, skal prioriteres. Men i regjeringsplattformen fremheves både ideelle og private aktører. Olaug Bollestad, som etter alt å dømme blir utnevnt til helseminister i dag, skriver i en tekstmelding til Dagsavisen at det ikke er noen motsetning.
«Regjeringen skal nå se på hva som fungerer godt i Sverige og utrede mulige løsninger, men det er selvfølgelig viktig at ideelle aktører også inkluderes i utredningen. (...) Gode erfaringer fra andre land kan vi lære av, uten at det trenger å utfordre verdifulle aspekter ved den norske modellen».
Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol er overrasket over at KrF har gått så langt til høyre.
– Det er et langt større innslag av ren høyrepolitikk og privatiseringsiver enn i Jeløya-plattformen, sier Kjerkol.
Hun mener en svensk modell innebærer en prioritering av kommersielle selskaper over ideelle, blant annet fordi regelverket om anskaffelser settes til side.
– Den svenske modellen er designet for at det skal bli lettere for private aktører å etablere seg. Den er en fast-track for privatisering, der regelverket om anskaffelser settes til side, og kommunene plikter å informere eldre om alle private aktører som oppfyller noen minimumskrav. Aktørene må tilby en grunnleggende tjeneste, men deretter kan de ta ekstra betalt for bedre kvalitet. Resultatet blir at de med penger kjøper seg trygghet, mens de som ikke har penger får svekkede kommunale tjenester. En av grunnverdiene i norske samfunnet er at trygghet i alderdommen har du rett på, det skal du slippe å kjøpe . Dette er å legge til rette for en annen samfunnsmodell enn vi har i dag, sier Kjerkol.
– Ser du noe rom for private selskaper i helsevesenet?
– Det er mange private leverandører, og det er rom for private løsninger i helse- og omsorgssektoren. Men akkurat det å yte omsorg, der bør personellet være ansatt i vår felles helsetjeneste.