Inga Torper Andersen

inga@lomedia.no

– Det har aldri vært noen spørsmål rundt hvem av oss som skal fikse halloween-kostyme til barna. Det er ganske åpenbart hvem det blir, forteller Kari Strandos Gravdal.

En uke før halloween står hun i kostymebutikken Standard på jakt etter Spidey-kostyme til sønnen på åtte, som er veldig opptatt av Spider-Man.

Hun har i omkring to uker tenkt på at hun må komme seg til en butikk for å finne kostyme fysisk, for å unngå stresset med å måtte kjøpe det på internett.

– Jeg kunne ha bedt mannen min om å dra ut og kjøpe akkurat det kostymet, så hadde han gjort det. Likevel ville det fortsatt vært min logistikk-oppgave og hans gjøre-oppgave, forteller hun.

Forskning viser at det oftest er mødre i barnefamilier som tar ansvaret for det såkalte tredje skiftet.

– Jeg har ikke noe imot å gjøre disse oppgavene for hele familien, men jeg skulle ønske at mannen min skjønte hvor krevende det er å huske ting for han i tillegg. Han anerkjenner det, men det er vanskelig for han å ta det skiftet, forteller Gravdal.

– Foreldreskapet i dag er mye mer intenst

– Vi ser at det konsekvent er mor som tar på seg dette usynlige ansvaret, forteller forsker Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Hun er en av dem som har forsket på det tredje skiftet blant barnefamilier i Norge.

– Vi tror det inngår i et mønster av at mor er familiens prosjektleder. Familien kan ses på som et prosjekt som skal lykkes, forteller hun.

Egeland trekker fram karneval i barnehagen som eksempel. Som oftest er det mor som har fått det med seg, og som fikser kostyme til barnet.

Hun forteller at det, sett utenfra, kanskje ikke er så viktig, for man kan jo ha det gøy i barnehagen uten kostyme.

– Likevel ønsker ikke mor at barnet skal falle utenfor og være den som ikke har kostyme. Det handler ikke egentlig om kostymet, men at mor bekymrer seg for barnets sosiale og emosjonelle liv, forteller hun.

Det er nettopp denne tankeprosessen som kan bli belastende i lengden.

Det kan fort bli en mental byrde som igjen kan føre til dårligere helse, stress og dårligere søvnkvalitet for mor.

– Før skulle foreldre først og fremst skaffe mat på bordet og en seng å sove i, mens foreldreskapet i dag er mye mer intenst. Foreldre forventes å følge opp barna i mye større grad enn tidligere, som igjen gjør at det tredje skiftet ekspanderer, forteller hun.

Hun tror at digitalisering også vil kunne bidra til å intensivere det tredje skiftet.

– Du blir alltid minnet på ting du skal huske, og på grunn av mobiltelefonen blir det tredje skiftet også med deg på jobb, forteller Egeland.

Mødre kommer oftere i følge med barna

– Til for eksempel karneval i barnehagen og bursdager har jeg inntrykk av at mødre som oftest er mer forberedt og involvert enn fedre, forteller Jan Kingell, daglig leder for Festmagasinet Standard.

Han opplever også at mødre oftere kommer i følge med barna enn det fedre gjør.

– Når det gjelder halloween er de fleste ganske sent ute. Både mor og far, forteller han.

Jan Kingell, daglig leder for Festmagasinet Standard.

Jonas Sandboe

Kari Strandos Gravdal forteller at det for henne og mannen hjelper å ha en god prat rundt hvem som gjør mest, og at de er enige om det.

– Vi har våre styrker og svakheter. Jeg vet at jeg er bedre på logistikk og på å fikse og ha alle de tankene i hodet på en gang, mens han er bedre på de konkrete oppgavene, forteller hun.

Hun tror mødre ofte ender med å ta det tredje skiftet fordi de naturlig er gode på det.

– Fedre tenker nok ofte noen timer før noe skal skje at «det ordner seg», mens mødre oftere vil planlegge og ha kontroll lang tid i forveien, forteller hun.

Gravdal forteller at det med årene har blitt mer håndterbart å ta det tredje skiftet, fordi de har blitt gode på å anerkjenne at det finnes, og at de fordeler andre arbeidsoppgaver hjemme på en annen måte.

– Det er ofte litt skjulte oppgaver man gjør. Man ser jo at barna oftere spør meg om ting, bortsett fra når jeg sier at de heller kan spørre pappa, så det skiftet faller nok litt naturlig på mødre, forteller hun.

– Bli mer bevisste

– Hvis oppgavene som gjøres i kulissene til slutt fører til at du ikke klarer å stå i jobb, så får jo det økonomiske konsekvenser, forteller forsker Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Hun tror det er viktig å anerkjenne den mentale byrden som mor risikerer å bli sittende igjen med, ved å ta på seg det tredje skiftet.

– Foreldre må bli mer bevisste på alle forventningene som knyttes til det å ha et familieliv på stell i dagens Norge, forteller hun.

Cathrine Egeland er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. 

Jonas Sandboe

Egeland tror det er nødvendig at man snakker sammen om hvilke av disse oppgavene som er viktige, og hvorfor mor tar på seg disse.

Hun forteller at man heller ikke nødvendigvis kan, eller trenger å fordele oppgavene som inngår i det tredje skiftet.

– Det viktigste er at man snakker sammen om den typen oppgaver, og at foreldrene blir bevisste og enige om hva som er verdt å bekymre seg over og ikke, forteller hun.

Tredje skift i familier med foreldre av samme kjønn

Det ble gjort et forsøk på å gjøre forskningen mer representativ ved å inkludere familier som består av foreldre med det samme kjønn.

I første omgang kan ikke forskerne konkludere med at funnene er representative, da denne gruppen er såpass liten i utvalget.

– Det vi la merke til, er at familier med foreldre av samme kjønn gjerne ikke hadde den samme tredjeskift-ubalansen, som familiene bestående av mor og far hadde, forteller Cathrine Egeland.

Hun tror dette kan bunne i at foreldre med det samme kjønn kanskje har et mer bevisst forhold til at de skal lage en familie sammen, ha barn og være foreldre, og at de derfor snakker mer konkret om nettopp disse tingene.

– I heterofile parforhold så bakes kanskje denne typen oppgaver litt mer inn i parforholdet, og man er muligens enige om at man gjør litt forskjellige ting, fordi man har litt ulike preferanser, forteller hun.

Dette med det tredje skiftet hos foreldre med samme kjønn, er noe de ønsker å se nærmere på.