Mordbrannen på Scandinavian Star: Kontroll av skipet kunne reddet liv
Mange liv kunne vært reddet om myndighetene hadde gjort jobben sin, fastslår rapport.
159 mennesker mistet livet i forbindelse med Scandinavian Star-ulykken i 1990.
Per Løchen, NTB
tri@lomedia.no
Natt til 7. april i 1990 var «Scandinavian Star» på vei fra Oslo til Frederikshavn da det brøt ut brann ombord.
158 omkom om bord, og en person døde senere av skadene fra ulykken. Skipet var registrert i Bahamas. Den danske eieren og den norske kapteinen ble dømt etter ulykken.
Det har vært mange teorier bak mordbrannen på «Scandinavian Star» siden ulykken. Blant annet at det kunne dreie seg om sabotasje eller et økonomisk motiv. På denne bakgrunn har en rekke undersøkelser blitt utført.
Et dansk utvalg har på nytt undersøkte den tragiske ulykken.
Rapporten konkluderer at Søfartsstyrelsen, det danske sjøfartsdirektoratet, kunne redusert katastrofens omfang.
Kontroll hadde reddet liv
Den siste rapporten, ledet av professor Kristina Siig, retter sterk kritikk mot danske sjøfartsmyndigheter og konkluderer med at den skulle ha utført obligatorisk kontroll med skipet, en såkalt havnestatskontroll, før skipet ble satt i drift.
Rapporten påpeker at en kontroll ikke ville forhindret ildspåsettelsen, men «det ville med stor sandsynlighed have reduceret katastrofens omfang og givet passagererne bedre overlevelseschancer».
Med andre ord ville liv blitt reddet dersom Søfartsstyrelsen hadde gjort jobben sin, ifølge rapporten.
Dysset ned egne feil
Lederen for utvalget som utførte rapporten, Kristina Siig, presenterte rapporten på et seminar ved Nordisk Institutt for Sjørett denne uken.
Der forklarte Siig at Søfartsstyrelsen dysset ned feilene de gjorde før skipet ble satt i drift, og at kritikk som kom like etter ulykken ble skjøvet under teppet.
I tillegg var en rekke dokumenter fra Søfartsstyrelsen rundt ulykken fortsatt unntatt offentlighet da Siig startet sin gransking i 2022, noe hun fant svært merkelig.
Ifølge Siig er det kritikkverdig at Søfartsstyrelsen ikke opplyste til Justisministeriet og Folketinget (dansk nasjonalforsamling) at skipet burde blitt kontrollert. I realiteten var Søfartsstyrelsen i mange år inhabil.
Obligatorisk kontroll
På seminaret ble det også gitt en presentasjon av Sjøfartsdirektoratet ved Linda Bruås og Rederiforbundets Viggo Bondi.
Bruås forklarte at en rekke sikkerhetstiltak har blitt iverksatt etter ulykken, blant annet obligatorisk kontroll før nye passasjerskip i fast rute settes i drift gjennom såkalt vertsstatskontroll.
Bondi påpekte at Rederiforbundet har støttet alle sikkerhetsforbedringene som ble gitt etter ulykken. Havarikommisjonens Dag Liseth forklarte at ulykken ville blitt gransket på en helt annen måte i dag og at de tidligere «ad-hoc-kommisjoner» ikke var optimale med tanke på å oppnå bedre sikkerhet.
Manglet trening
Sjømannsforbundets advokat, Terje Hernes Pettersen, kommenterte også rapporten på seminaret.
Han trakk frem de menneskelige elementene og viste til at skipets besetning ikke var samkjørt og at øvelser ikke var avholdt. Det var blant annet manglende brannøvelser.
– Dette ville en kontroll ha avdekket og skipet kunne blitt pålagt å ligge til kai inntil øvelser ble utført, sier Pettersen.
Han påpeker også at skandinavisk språk var et viktig tiltak som ble innført etter ulykken. Dette er i dag et relevant krav og understreker viktigheten av at Sjøfartsdirektoratet nøye kontrollerer språkkravet.
NSF-advokat, Terje Hernes Pettersen, mener manglende brannøvelser gjorde katastrofen enda verre.
Tri Nguyen Dinh