Sosial dumping
Nå er det mulig å reversere sosial dumping, mener LO
Lønnsnivået sank i flere yrker etter arbeidsinnvandringen begynte i 2004. LO mener at det nå er mulig å få lønningene opp.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO er enige om at det er nå det er mulig å heve lønns- og arbeidsvilkår for de lavest lønte.
Jan-Erik Østlie
torgny@lomedia.no
– Konjunkturoppgangen gjør det mulig å reversere sosial dumping, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun møtte pressen til et seminar om norsk økonomi et par dager før regjeringen la fram sitt reviderte nasjonalbudsjett.
Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, viste i sin gjennomgang av norsk økonomi at den store arbeidsinnvandringen som begynte med EU-utvidelsen i 2004, førte til at utenlandsk arbeidskraft fortrengte norsk arbeidskraft i den delen av arbeidslivet med de laveste kravene til kompetanse.
– Dette førte til at lønnsnivået i denne delen av arbeidslivet falt betraktelig. Dette er sosial dumping, sa Bjørnstad.
Utlenlandske arbeidstakere tjente mindre
Både Bjørnstad og Hessen Følsvik understrekte at de ikke hadde noe imot at utenlandsk arbeidskraft kom til Norge for å jobbe, men de måtte få anstendig betalt med norske lønns- og arbeidsvilkår.
Han viser til en rapport fra Sosial Analyse fra 2016. Rapporten konkluderte med at lønnsnivået i industrien, varehandelen, utleie av arbeidskraft, bygg og anlegg, jordbruk, servering og overnatting og transport, sank. De utenlandske arbeidstakerne hadde 15 prosent lavere inntekt enn norskfødte arbeidstakere.
Erstattet kostbare norskfødte
I rapporten het det at «Lavlønnspresset i deler av privat sektor ser altså ikke ut til å ha skapt økt sysselsetting der. Billige innvandrere ser snarere ut til å ha erstattet kostbare norskfødte. Hadde det ikke vært for veksten i offentlig sektor, hadde sysselsettingen av norskfødte falt markant gjennom perioden.»
Bjørnstad mente at mange av de som hadde forsvunnet ut fra arbeidsmarkedet i denne perioden var blitt langtidsledige.
LO har et optimistisk syn på konjunkturutviklingen framover. Til tross for at det er stor økonomisk usikkerhet i verden knyttet til krigen i Ukraina, børsuro og problemer med å skaffe råvarer, mener LO at det er grunn til optimisme når det gjelder utviklingen i Norge. Det har aldri vært så høy sysselsetting. En må 20 år tilbake i tid for å finne så lav ledighet, og de høye energiprisene gir store inntekter til landet.
Karensåret fjernes: Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
Gylden mulighet
– Vi har nå en gylden mulighet til å inkludere enda flere inn i arbeidslivet – også de som har litt lengre vei inn, sa LO-lederen.
LO mener at det er mulig å få de langtidsledige, og de med nedsatt arbeidsevne, inn i arbeidslivet. At det er nå det er et tidsvindu for å få til dette. Derfor er LO svært skeptisk til at Norges Bank har varslet mange renteøkninger for å hindre en overoppheting av økonomien.
– Vi har også gode muligheter til å få til «sosial dumping i revers» i enkeltnæringer der lønns- og arbeidsvilkår gjennom flere år har vært under press. På sikt vil også det bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, sa Bjørnstad.
Negativt blir positivt
Tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjøret (TBU) viser at den tiendedelen av arbeidsstyrken som tjener dårligst, bare har hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst de siste ti årene på 1,9 prosent. Lønnsutviklingen for alle grupper har vært på 3,0 prosent.
– Det vi ser nå er det motsatte av det som skjedde da norske arbeidsgivere fikk et tilbudssjokk på billig utenlandsk arbeidskraft etter EU-utvidelsen. Nå er det mangel på arbeidskraft, det betyr at de ansatte blir tilbudt høyere lønn, større stillingsbrøker, faste ansettelser og heving av kompetansen. De negative faktorene vi har opplevd blir nå snudd til noe positivt, sier LOs sjeføkonom Bjørnstad til FriFagbevegelse.
En viktig grunn til at det er underskudd på arbeidskraft nå, er at store deler av den utenlandske arbeidskraften som arbeidet i Norge før pandemien ikke har vendt tilbake.
Les også: Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde