Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Etter at LO brøt lønnsforhandlingene med NHO før påske, er det nå duket for mekling. Oppstart er fredag 14. april på hotell Opera i Oslo. Riksmekler Mats Ruland skal geleide partene til enighet.

Fristen er satt til klokka 24.00 natt til søndag. Dersom det blir konflikt, vil 24.500 arbeidstakerne være ute i streik fra mandag 17. april. 90 prosent av disse er organisert i LO.

Totalt kan rundt 185.000 LO-organiserte bli tatt ut dersom streiken trekker ut i tid.

Oversikt: Her kan det bli storstreik neste uke

Klarte ikke å innfri kravene

Forhandlingene, som foregår mellom LO og YS på arbeidstakersida og NHO på arbeidsgiversida, omfatter nesten hele den private delen av arbeidslivet.

Før påske skiltes partene uten å ha blitt enige. NHO-sjef Ole Erik Almlid forklarte bruddet slik: Det var umulig å innfri summen av LOs krav.

LO har selvsagt et mål for lønna di i år. Kravene ble vedtatt på LOs representantskap i februar.

I korte trekk betyr det følgende:

· Sikre økt kjøpekraft. Det betyr i praksis at lønna må stige mer enn prisene

· Både lavlønn og likelønn skal prioriteres

· Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga. Dette er hvor mye av kaka arbeidstakerne får

Splittelse om lavlønn

Lavlønnstillegget er en utfordring fordi det innad i NHO skaper splittelse.

Et vanlig krav fra LO har ofte vært at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

90 prosent tilsvarer i år 488.520 kroner

For Norsk Industri, som er den største NHO-foreningen, har lavlønnstillegget liten betydning. De har nesten ingen medlemmer i lavtlønte bransjer.

I NHO Service og Handel og NHO Reiseliv, derimot, er det mange bedrifter med ansatte som vil motta lavlønnstillegg. Et slikt tillegg er dyrt for disse bedriftene.

Norsk Industri-direktør Stein Lier Hansen har lite å tape på lavlønnstillegg.

Håvard Sæbø

NHO er tydelig på at det er lønnsevnen i bedriftene som skal bestemme hvordan lønnsveksten blir.

Det er et viktig hensyn for NHO at mange bedrifter og bransjer sliter mer enn de som gjør det bra.

I motsatt fall kan resultatet bli et oppgjør som ender med at noen må slutte i jobben sin fordi bedrifter ikke klarer å bære lønnskostnaden, advarer NHO.

Det er dermed stor uenighet mellom LO og NHO om både lavlønnstillegg og hvor mye som skal gis i et generelt tillegg til alle arbeidstakerne.

Les mer: LO og NHO har milliarder på bok – derfor kan en storstreik bli lang

Dette er mest krevende

Årets oppgjør foregår også med et spesielt bakteppe. Det har nemlig vært tilnærmet null vekst i reallønna siden 2015, ifølge ferske prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det betyr at prisveksten har spist opp alle lønnstilleggene de siste åtte årene. Reallønna ligger an til å øke med beskjedne 0,4 prosent i perioden fra 2015 til 2023.

«Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en like svak lønnsutvikling over en så lang tidsperiode», skriver SSB.

SSB anslår at lønnsvekst og prisvekst blir omtrent lik i år (4,9 prosent).

I opptakten til årets lønnsoppgjør har NHO gjentatt at det er «stor strekk i laget».

Lav kronekurs er årsaken til at eksportindustrien, som selger sine varer i utenlandsk valuta, går svært godt, mens de næringene som baserer seg på import, sliter med at importprisene er rekordhøye.

– Forskjellene gjør at dette er den mest krevende delen av forhandlingene, medgir LO-lederen.

NHO og sjef Ole Erik Almlid er tydelig på at lønnsevnen i bedriftene skal bestemme hvordan lønnsveksten blir.

Herman Bjørnson Hagen

Tre hovedsaker

NHO ønsker ikke å gi tillegg til de områdene som har lokal forhandlingsrett i overenskomsten sin. Det betyr at arbeidsgiversida ikke vil at ansatte i for eksempel hotell og reiseliv skal få et lavlønnstillegg.

Det er også en generell holdning i NHO om å gi mest mulig i lokale forhandlinger og lavest mulig i generelle tillegg i lønnsoppgjøret, ifølge forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo.

Lønnsveksten kan bli over 5 prosent dersom LO får det som de vil. Prisveksten er i år anslått til 4,9 prosent. NHO, derimot, mener at lønna må tilpasses situasjonen i de ulike bedriftene.

Det er i hovedsak tre saker partene skal bli enige om:

• Det generelle tillegget

• Lavlønnstillegget

• Den økonomiske rammen for oppgjøret

I et lønnsoppgjør er rammen gitt med brillene til arbeidsgiver. Rammen viser hvor mye større utgifter det blir for arbeidsgiveren. 

Rammen for tilsvarende oppgjør i 2021 var på 2,7 prosent og besto av tre deler:

• Overhenget: 1,0 %

• Tarifftillegget: 0,7 %

• Lønnsglidning: 1,0 %

= Totalt: 2,7 %

Liten sjanse for streik

I år er det mellomoppgjør. Da skal det forhandles kun om lønn. Det betyr følgende: Det er kun lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg. Resultatet i disse forhandlingene er førende for tariffområdene som følger etter – også i offentlig sektor.

Sjansen for at riksmekler Mats Ruland skal få partene til å bli enige, er ganske stor.

Ikke en eneste gang siden krigen, da dagens forhandlingssystem ble etablert, har det blitt streik i et mellomoppgjør mellom LO og NHO.

Mye delt: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene