Kommuneansatte:
Nå skal kommuneoppgjøret til uravstemning blant medlemmene: Derfor er det viktig å bruke stemmeretten
I månedsskiftet september/oktober sender Fagforbundet ut informasjonen om uravstemning i kommuneoppgjøret. Det er viktig å bruke stemmeretten sin.
Fotomontasje: Per Flakstad
per.flakstad@fagbladet.no
– Når vi anbefaler medlemmene stemme ja til oppgjøret i uravstemningen, er det fordi vi er i en unik situasjon i et år ingen vil ha i reprise. Dette er et solidaritetsoppgjør i ei vanskelig tid. Et ja til oppgjøret er en solidarisk handling, sier Fagforbundets nestleder Odd-Haldgeir Larsen.
• Her ser du resultatet i kommuneoppgjøret
For at resultatet i uravstemningen skal være gyldig, må minst to tredeler av de stemmeberettigede ha brukt stemmeretten sin. Dersom færre har stemt, må resultatet sendes til LO-sekretariatet for godkjenning.
Dette framgår av retningslinjene til Fagforbundets vedtekter. (Se faktaramme).
Fagforbundet pleier rutinemessig å sende alle uravstemningsresultater til LO-sekretariatet, får Fagbladet opplyst.
I praksis betyr det at et flertall i uravstemningen kan risikere å bli underkjent hvis ikke mange nok har stemt og resultatet ikke kan regnes som representativt for de medlemmene som er omfattet av oppgjøret.
Fristen for å stemme er 15. oktober.
• Derfor mener Mette Nord at bør du stemme ja til dette lønnsoppgjøret
Nei betyr ikke umiddelbar streik
Selv om mange medlemmer har gitt uttrykk for at de er skuffet på sosiale medier, er det erfaringsmessig likevel stor sannsynlighet for at et flertall av medlemmene kommer til å godkjenne resultatet.
• Fra grasrota: 76 øre mer i timen – skal jeg le eller gråte?
Et eventuelt nei i uravstemningen betyr heller ikke at medlemmene umiddelbart går ut i streik.
Grunnen er at kommuneoppgjøret endte i et anbefalt forhandlingsresultat, uten at Riksmekleren var koblet inn.
Hvis en uravstemning skulle ende med nei, vil det mest sannsynlige være at LO Kommune melder plassoppsigelse til Riksmekleren som så innkaller partene til mekling.
Deretter vil en mekling enten føre til et meklingsresultat eller et meklingsbrudd som igjen er ensbetydende med streik.
Større tillegg kan føre til oppsigelser
Kommuneoppgjøret endte med et lønnstillegg på mellom 1400 og 1900 kroner til alle ansatte. Ingen yrkesgrupper fikk mer enn andre.
Samtidig har mange medlemmer vært skuffet over at det ikke var mulig å få mer etter den kjempejobben mange av dem har gjort i en utfordrende tid med koronapandemi.
Forbundsleder i Fagforbundet og forhandlingsleder i LO Kommune, Mette Nord, innrømmer at det er en skuffende liten pott, men hun sier det er helt avgjørende å respektere frontfagsresultatet.
Utover de mer abstrakte økonomifaglige begrunnelsene, er forklaringen hennes enkel å forstå også for folk flest: Et resultat som sprengte disse rammene, ville blitt møtt med oppsigelser i kommunene.
– Jeg ser at det er en del misnøye med resultatet, men ut fra den økonomiske situasjonen i landet og i kommunene, kunne vi risikert at kommunene gikk til oppsigelser. For en del kommuner er økonomien allerede så trang at de er begynt å se på mulighetene for det, sier Nord som anbefaler medlemmene å stemme ja til forhandlingsresultatet.
– Ikke mer penger å hente
En annen som anbefaler å stemme ja, er forbundsleder Mimi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO).
– Det ikke er mer å hente om vi går til mekler eller i streik. Vi har fått det som er den økonomiske ramma. Jeg skjønner at folk gjerne ønsker mer penger og fortjener mer, men det er ikke mer penger å hente i år, sier Mimmi Kvisvik til bladet Fontene.
– Lov å være skuffet
Nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, forstår de medlemmene som gir uttrykk for skuffelse.
– Forutsetningene ble helt annerledes enn det vi så for oss i februar, og dette ble ikke året for å ta de store løftene for enkeltgrupper, sier Larsen til OSS tillitsvalgte.
– I en økonomi preget av koronaviruset, hvor frontfagsresultatet i industrien la knallharde føringer for forhandlingene, var det ikke mer å hente. Men det er lov å være skuffet, sier han.
Selv om Fagforbundet i forhandlingene kom et stykke videre på viktige områder som å få heltidskrav inn i avtalen, så ble det ikke det helt store kronetillegget i år.
– Det har vært utrolig viktig at vi ikke risikerer at folk blir sagt opp fordi kommunene ikke har råd, sier Larsen til Fagbladet.
Retningslinjer for avstemning over tarifforslag
1. Tarifforslag skal legges fram for de medlemmer interessetvisten gjelder. For at avstemningsresultatet skal gi et fullgodt uttrykk for viljen hos medlemmene skal det gjennomføres uravstemning.
2. Har flertallet av de medlemmer som interessetvisten gjelder stemt for forslaget, er det vedtatt. Har flertallet stemt imot er det forkastet.
3. Blir ikke vilkåret i pkt. 2 oppfylt, er avstemningen ikke bindende med mindre 2/3 eller mer av de medlemmer interessetvisten gjelder, har deltatt i avstemningen.
4. Har mindre enn 2/3 tatt del i avstemningen, og vilkårene etter pkt. 2 ikke er fylt, sender forbundsstyret melding om avstemningen med innstilling til sekretariatet i Landsorganisasjonen om forslaget bør vedtas eller forkastes.
(Kilde: Fagforbundet)
Flere saker
Retningslinjer for avstemning over tarifforslag
1. Tarifforslag skal legges fram for de medlemmer interessetvisten gjelder. For at avstemningsresultatet skal gi et fullgodt uttrykk for viljen hos medlemmene skal det gjennomføres uravstemning.
2. Har flertallet av de medlemmer som interessetvisten gjelder stemt for forslaget, er det vedtatt. Har flertallet stemt imot er det forkastet.
3. Blir ikke vilkåret i pkt. 2 oppfylt, er avstemningen ikke bindende med mindre 2/3 eller mer av de medlemmer interessetvisten gjelder, har deltatt i avstemningen.
4. Har mindre enn 2/3 tatt del i avstemningen, og vilkårene etter pkt. 2 ikke er fylt, sender forbundsstyret melding om avstemningen med innstilling til sekretariatet i Landsorganisasjonen om forslaget bør vedtas eller forkastes.
(Kilde: Fagforbundet)
