Når natta blir lang
Ett har de felles – arbeiderne LO-Aktuelt fulgte en måneklar natt i Drammen. De trives med jobben. Men nattarbeid sliter på helsa.
Kl. 06:08: Natta nærmer seg slutten og de første dagarbeiderne ankommer togstasjonen i Drammen for å ta toget til jobben.
Tri Nguyen Dinh
nina@lomedia.no
Fullmånen vokter over alle som allerede sover sin søteste søvn og dem som jobber om natta for at samfunnsmaskineriet skal gå rundt.
På brannvakta i Langes gate rår en hjemmekoselig stemning. Tre brannmenn i uniform slapper av i sofaen foran fjernsynet. Klokka har passert 22. Vakta deres begynte tidlig om morgenen og varer et døgn. Hvis ikke alarmen går, kan de sove når natta faller på, fullt påkledd. En time tidligere rykket tre kollegaer ut til det bratte og ulendte terrenget i juvet bak slalåmbakken der to jenter hadde satt seg fast. Redningsaksjonen gikk heldigvis bra, konstaterer vaktsjef Gjermund Nymoen. Når alle er tilbake på stasjonen skal oppdraget evalueres.
Åtte timer - uten pauser
Klokka er litt over 23. Jobben startet 22.30 for Kari Klopphus på Marienlyst bo og servicesenter da hun overvar rapporten, fikk oppdatert liste og informasjon om alle pasienter som skal ses til i løpet av natta. Nattevakta i hjemmetjenesten varer til halv åtte, uten pauser. Hjelpepleier Klopphus og en kollega besøker faste pasienter og rykker ut til dem som eventuelt utløser sin trygghetsalarm. Slik har hun jobbet siden 2001.
– Jeg begynte da barna mine var små og har bare nattvakter etter en såkalt ønsketurnus. Det har aldri fristet å jobbe på dagtid, fordi det virker stressfullt. Jeg trives så godt med dette. Min stilling er 72 prosent, og det betyr i snitt 11 vakter per måned. Jeg sover veldig godt om dagen. Jeg står opp og legger meg til faste tider. Etter siste vakt holder jeg meg våken til 23-tiden for å stå opp kl 7 dagen etter. Mitt inntrykk er at enten så fungerer man med nattarbeid eller så gjør det man det ikke. De som ikke gjør det, slutter ganske raskt. Arbeidet er variert og kan anbefales.
Vi lever litt utenfor A4
Thomas Edvardsen Smedsrud rydder etter den siste gjesten som noe motvillig tusler ut fra The Kings Arms Pub. Slik har han gjort i fem år de nettene han er på jobb. Klokka er blitt over 24 og vannhullet lukkes. Det er stille i drammensernes by ved midnatt en vanlig hverdag.
– I helgene stenger vi klokka to. Halv tre må alle gjester være ute. Det betyr at min vakt slutter klokka tre fredager og lørdager. Noen ganger er det slitsomt med disse vaktene, særlig når det er få gjester og lite å gjøre. Ulempen med nattevakter er at det kan ta lang tid å roe seg ned når man kommer hjem. Ofte går det til fem om morgenen før jeg sovner, kanskje etter en film. Normale mennesker slutter i jobben da vi i denne bransjen begynner. Vi lever litt utenfor A4. Jeg har ikke familie og tror ikke mange andre i bransjen har det. Kanskje mister jeg kontakt med noen på grunn av disse arbeidstidene. Men jeg trives i jobben, der jeg får sett ulike mennesker.
Jeg skal holde ut så lenge det aviserå dele ut
Avisbud Gunn Iren Edvardsen er tidlig i farta ved hentestedet i Bjørnstjerne Bjørnsons gate 60. Klokka er ett da hun stabler bilen sin full av lokalavisa BT og riksavisene. Det skjer etter et spesielt system. Denne morgenen er Aftenposten forsinket og hun må vente. Ruten er fastsatt til to timer og 25 minutter med ca 420 leveranser. Gunn har mer enn 15 års fartstid i Media Distribusjon. Hun er medlem i Norsk Transportarbeiderforbund og sitter i klubbstyret i Distribusjonsklubben Buskerud. I tillegg til avisutdeling jobber hun deltid i klesbutikk.
– Jeg jobber i fast stilling, seks netter den ene uka og fem den andre. Noen netter er det mange gratisaviser og bøker som skal deles ut og arbeidstiden blir 3,5 timer. På kvelden før jobben prøver jeg å sove en stund og det går noen ganger ut over det sosiale. Etterpå har jeg mine rutiner, en dusj og så spise litt. Som regel er jeg i seng mellom fem og seks og sovner med en gang. Jeg trives med jobben, men ikke om vinteren når snøen laver ned og jeg får være brøytebil. Om sommeren i de lyse nettene er det bare nydelig å jobbe som avisbud. Jeg skal holde ut med nattejobb så lenge det er aviser å dele ut.
Hvis jeg kan, bytter jeg bort morgenvakten
Nattlyset brenner i NRK Buskeruds lokaler med adresse Grønland 32, når Ingvild Anita Valde Kösling starter på jobb. Kollega Kim Holtan er nettopp kommet på plass. Klokka er ti på fem. Egentlig har hun ikke tid til å snakke med LO-Aktuelt. Nyhetsbulletiner, nettaviser og NTB-nyheter skal leses. Så skal hun selv redigere og publisere på nett og det går i ett fram til litt over tolv da vakta er over. Det er deadline hele tiden, også for de regionale redaksjonene. Da hun begynte i NRK-jobben i 2002 hadde man sendinger hver halvtime.
– Jeg er ikke et A-menneske og jeg blir sliten av denne typen tidligvakter. Det betyr at jeg må stå opp ti på fire, det er jo midt i natta. I gamle dager jobbet jeg i avis og deadline var seint. Jeg la meg på den tiden av døgnet jeg står opp nå.
Vi skifter mellom fem ulike typer vakter som kommer tett på hverandre. Hvis jeg kan, bytter jeg bort morgenvakten. Men jeg trives med journalistjobben, uansett hva jeg gjør.
Å stå opp midt i natta er slitsomt
Hassan Tariq er i Jokerbutikken på Drammen stasjon fra klokka fire hver morgen. Varer skal plasseres, mye skal på plass. Han driver som kjøpmann på franchise-kontrakt. Selv om det er langt å kjøre fra Oslo og tilbake, slo han til på denne kontrakten for to år siden. Og han er glad for det. Butikken har god beliggenhet og selv må han ha en jobb for å forsørge kone og to barn, forklarer han.
– Jeg står opp halv tre og arbeider til 12. Så er det å kjøre tilbake. I beste fall er jeg hjemme klokka ett, prøver å slappe av og sove litt, før jeg leser lekser med barna. Jeg skal ærlig innrømme at det å stå opp midt i natta er slitsomt. Man mister mye fritid og privatliv Jeg har ikke alt å gi til kone og to barn. Noen ganger legger jeg meg klokka åtte, det varierer, men aldri senere enn 23.
Jeg søker meg til turnuser som har kvelds- og nattjobbing
Fullmånen er dekket av våt tung tåke, når Hege Frikksdatter parkerer flytoget kl 06.04 på plattform 3 på togstasjonen i Drammen. Hun har femten minutter på å gå langs togsettet for å sette seg i førerhuset i den andre enden og kjøre siste tur til Gardermoen. Hege Frikksdatter har jobbet i hele natt. Vakta startet kl 22.30. Så hadde hun et opphold fra klokka ett i Lodalen i Oslo der togsettene står parkert noen få nattetimer. Hun har sjekket bremser, lys og andre tekniske ting før denne turen startet. Slik er rutinene i Flytoget der hun har jobbet i 15 år, sju år som fører.
– Jeg har jobbet skift i 20 år og elsker å arbeide om natta. Jeg jobber da ungene sover og sover selv mens de er på skolen. Det går greit om morgenen. Noen ganger går jeg rett i seng, men i det siste har jeg begynt å ta ei brødskive før jeg legger meg og sover 4-5 timer før dagen tar til.
– Jeg er et utpreget B-menneske og lever deretter. Er sjelden i seng før en gang mellom kl 0200 og 0400 hele året. Middag spiser vi mellom 20-21. Jeg søker meg til turnuser som har kvelds og nattjobbing, slik at jeg unngår tidligturer, og trenger derfor ikke «snu» døgnet noe særlig.
Arbeidstid påvirker helse
Andel av arbeidsstokken som arbeider kveld og natt øker, med konsekvenser for helse og velvære for stadig flere mennesker.
Vi vet at kroppen vår er innrettet på å sove om natta. Men flere og flere er på jobb på kvelds- og nattetid.
Nattjobb for en av fem
Nesten to av tre arbeidstakere oppgir at
de ofte jobber om kvelden, ifølge tall fra
Arbeidslivsbarometeret for 2013. 20 prosent oppgir at de er på jobb én eller flere ganger i måneden mellom klokka 22 og 05 om morgenen. Dette er en økning med en prosentenhet fra året før. 20 prosent av alle kvinnelige ansatte i alderen 15- 66 år har skift- eller turnusarbeid, 16 prosent av mannlige ansatte har dette, ifølge SSB.
Hva er nattarbeid?
Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidsmiljøloven definerer nattarbeid som arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00. Eksempler på når arbeidets art gjør det nødvendig:
når anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter kan ta skade eller hvis arbeidet ikke kan avbrytes av driftstekniske grunner
i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem, barnehager og lignende
for politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer
ved teatre og andre forevisninger og forestillinger
i forbindelse med produksjon av bakervare
Svært mange norske virksomheter benytter seg av mulighetene for unntak i arbeidsmiljøloven, ifølge en Fafo-rapport. Lokale forhandlinger med de ansatte innebærer sjelden et problem. Likevel ønsker Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) at definisjonen av hva som regnes som nattarbeid endres fra kl 2100 til kl 2300. NHO vil også at den enkelte arbeidstaker og bedrift gis adgang til å inngå avtaler om tidsrommet for nattarbeid på lik linje med avtaleadgangen med tillitsvalgt i tariffbunden bedrift.
Forsker på følgene
Spørsmål om helseskadelige effekter som følge av arbeidstid og arbeidstidsordninger har den senere tid fått økt oppmerksomhet i norsk arbeidsliv. Også internasjonalt har det vært en betydelig forskningsinnsats angående mulige helse- og sikkerhetseffekter av ulike arbeidstidsbelastninger.
Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har engasjert seg i dette feltet gjennom ulike prosjekter. To rapporter fra 2008 og 2014 om arbeidstid og helse viser at nattarbeid innebærer både en helse- og sikkerhetsrisiko. Her er noen av funnene:
Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvens av endret døgnrytme. Risikoen for innsovningsvansker, og for å få for lite søvn, øker med lange arbeidsøkter og med tidlig start på morgenskiftet. Risikoen øker ytterligere for dem som ofte jobber lange arbeidsøkter.
Lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan også føre til nedsatt funksjon med påfølgende økt risiko for feilhandlinger. Skift og nattarbeid øker risikoen for å sovne på jobben. Det betyr at arbeidsoppgaver som er kompliserte og som krever stor nøyaktighet, i størst mulig utstrekning bør legges til dagtid og utenom lange arbeidsøkter.
Det er sterke holdepunkt for at både lang arbeidstid, nattarbeid og roterende skift påvirker sikkerhet og skader/ulykker i arbeidslivet. Uheldige hendelser kan ramme både arbeidere og tredjepart (passasjerer eller pasienter). De nye studiene understreker særlig sammenhengen mellom lange arbeidsdager, underskudd på søvn, og økt risiko for arbeidsulykker.
Det er klare indikasjoner på at det er negative psykiske effekter knyttet både til lange arbeidstider og nattarbeid. Det er påvist dobling av risikoen for depressive lidelser og angst ved lange arbeidsdager eller arbeidsuker. Risikoen øker dersom det ofte arbeides mange timer per uke. Nyere studier viser at skift- og nattarbeid i kombinasjon med lav innflytelse på egen arbeidstid, ser ut til å gi dårligere mental helse. De negative virkningene av skiftarbeid på mental helse kan reduseres dersom man har muligheten til å tilby fleksible løsninger.
Lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Det er sammenhenger mellom lange arbeidsdager og økt risiko for diabetes 2 og andre utfall, som øker risikoen for hjerte- og karsykdom og for død av slike sykdommer. Det er en økende risiko for hjerneslag med økende antall år i roterende nattskift. Sammenhengen er særlig sterk dersom arbeidstakeren samtidig har en usunn livsstil.
Mange studier viser økt risiko for brystkreft ved nattarbeid. En nyere norsk og en dansk studie viste begge økt risiko for brystkreft blant kvinner som i flere år hadde jobbet i skiftordninger med mange påfølgende netter. Flere nye studier har undersøkt sammenhengen mellom nattarbeid og andre kreftformer. Resultatene fra disse varierer, fra økt risiko (kreft i livmorslimhinnen, tykktarm, prostata, lymfekreft) til redusert risiko (hudkreft) blant nattarbeidere, sammenliknet med personer som bare arbeider dag.
Tidligere studier har vist en mulig moderat forhøyet risiko for sen abort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet ved skiftarbeid, og først og fremst nattarbeid. I nyere forskning er det funnet en mulig sammenheng mellom både lang arbeidstid og skiftarbeid og økt risiko for lav fødselsvekt.
De få studier som finnes av muskel- og skjelettplager viser noe økt risiko for subjektive plager, både ved lange arbeidsøkter og ved natt- og skiftarbeid.
Det synes å være en sammenheng mellom skiftarbeid som inkluderer nattarbeid, og subjektive plager relatert til mage- og tarmsystemet, men det finnes få studier av god kvalitet.
Få studier undersøker forskjeller mellom yngre og eldre arbeidstakere med tanke på konsekvenser av skiftarbeid, og de viser sjelden klare forskjeller. Det kan virke som eldre arbeidstakere som fortsatt arbeider skift, er de som tåler det best. De eldste arbeidstakerne har bedre psykisk helse og færre skader enn de yngre. Det finnes likevel studier som konkluderer med at eldre arbeidstakere takler nattskift dårligere, har lavere funksjon, eller må ha bedre tilpasning av oppgavene enn sine yngre kolleger.
Flere saker
Arbeidstid påvirker helse
Andel av arbeidsstokken som arbeider kveld og natt øker, med konsekvenser for helse og velvære for stadig flere mennesker.
Vi vet at kroppen vår er innrettet på å sove om natta. Men flere og flere er på jobb på kvelds- og nattetid.
Nattjobb for en av fem
Nesten to av tre arbeidstakere oppgir at
de ofte jobber om kvelden, ifølge tall fra
Arbeidslivsbarometeret for 2013. 20 prosent oppgir at de er på jobb én eller flere ganger i måneden mellom klokka 22 og 05 om morgenen. Dette er en økning med en prosentenhet fra året før. 20 prosent av alle kvinnelige ansatte i alderen 15- 66 år har skift- eller turnusarbeid, 16 prosent av mannlige ansatte har dette, ifølge SSB.
Hva er nattarbeid?
Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeidsmiljøloven definerer nattarbeid som arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00. Eksempler på når arbeidets art gjør det nødvendig:
når anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter kan ta skade eller hvis arbeidet ikke kan avbrytes av driftstekniske grunner
i virksomhet for syke- og pleiehjelp, barnehjem, barnehager og lignende
for politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, arbeid ved redningssentraler og drift av kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer
ved teatre og andre forevisninger og forestillinger
i forbindelse med produksjon av bakervare
Svært mange norske virksomheter benytter seg av mulighetene for unntak i arbeidsmiljøloven, ifølge en Fafo-rapport. Lokale forhandlinger med de ansatte innebærer sjelden et problem. Likevel ønsker Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) at definisjonen av hva som regnes som nattarbeid endres fra kl 2100 til kl 2300. NHO vil også at den enkelte arbeidstaker og bedrift gis adgang til å inngå avtaler om tidsrommet for nattarbeid på lik linje med avtaleadgangen med tillitsvalgt i tariffbunden bedrift.
