JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
OVERSIKT OVER PENGENE: Etter ramsalt kritikk fra Riksrevisjonen, har Nav innført en ny regnskapsmal for tiltaksbedriftene som jobber på oppdrag for Nav, forteller Jan Erik Grundtjernlien, avdelingsdirektør i Nav.

OVERSIKT OVER PENGENE: Etter ramsalt kritikk fra Riksrevisjonen, har Nav innført en ny regnskapsmal for tiltaksbedriftene som jobber på oppdrag for Nav, forteller Jan Erik Grundtjernlien, avdelingsdirektør i Nav.

Hanna Skotheim

Nav

Nav ryddet opp etter refs fra Riksrevisjonen

Riksrevisjonen sa det var «sterkt kritikkverdig» at Nav ikke hadde kontroll på pengene til bedrifter som driver arbeidsmarkedstiltak for Nav.



15.11.2021
07:00
17.11.2021 10:49

yngvil@lomedia.no

Riksrevisjonen sjekket i fjor hvordan Nav forvaltet de nesten 3 milliarder statlige kroner som går til arbeidsmarkedstiltak. Tiltakene har til hensikt å hjelpe folk som trenger det ut i jobb.

Dommen fra Riksrevisjonen over Nav lød «sterkt kritikkverdig».

Nav sier de nå har kontroll.

Nå vil den nye regjeringa bevilge mange flere millioner til tiltaksbedriftene.

– Det sløses med penger

Revisjonen viste blant annet at Nav ikke kontrollerte tiltaksbedriftene slik at Nav faktisk kunne etterprøve at pengene gikk til det de skulle.

– Kreativiteten til å skape overskudd gjennom å arrangere arbeidsmarkedstiltak har til tider vært stor. Det sløses med penger som kunne kommet flere på tiltak til gode, konstaterte riksrevisor Per-Kristian Foss overfor NTB da rapporten kom i november 2020.

– Pengene skal ikke gå til deler av bedriftene som ikke har med arbeidsmarkedstiltak å gjøre. Det er sterkt kritikkverdig at Nav ikke har god nok kontroll på dette, sa riksrevisor Per-Kristian Foss.

Denne skaper debatt: Rundt 10.000 mennesker rammes av regjeringas kutt i Nav-stønad

Nav stiller nå strengere krav

Riksrevisjonen viste blant annet at Navs krav til innholdet i regnskapene fra tiltaksbedriftene ikke ga grunnlag for å kontrollere at pengene fra staten faktisk ble brukt slik de skal. Riksrevisjonen satt opp en mal for hvordan regnskapet til tiltaksbedriftene kunne gi Nav kontroll.

Nav har siden innført denne regnskapsmalen og har presentert den for tiltaksbedriftene, opplyser Jan Erik Grundtjernlien, avdelingsdirektør i Nav, til FriFagbevegelse.

Nav har etter kritikken fra Riksrevisjonen lagd nye retningslinjer for godkjenning av tiltaksbedrifter. De ble presentert i begynnelsen av desember 2020. Nav gikk gjennom retningslinjene med Nav i alle fylkene i januar 2021, og også med alle tiltaksarrangørene, opplyser Grundtjernlien.

Bakgrunn: Politikerne kan prøve selv å leve for 255 kroner dagen, sier Ole Bjørn som deltar i Nav-tiltak

I 2019 betalte Nav 2,84 milliarder kroner i tilskudd til i alt 292 bedrifter, for tiltakene arbeidsforberedende trening (AFT) eller varig tilrettelagt arbeid (VTA). Rundt 16.200 personer deltok hver måned i tiltakene.

Flyttet penger

I forskriften for forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter stilles det blant annet krav om at overskudd skal komme attføringsvirksomheten og deltakerne til gode. Det også krav om at attføring eller varig tilrettelagt arbeid skal være tiltaksbedriftens hovedvirksomhet.

For å oppfylle kravet har flere tiltaksbedrifter omorganisert til konsern og skilt ut attføringsvirksomheten i eget aksjeselskap.

En gjennomgang av regnskapene viste imidlertid at disse fikk overført mindre i egenkapital enn de økonomiske verdiene de skaper, og som er opptjent gjennom tilskuddene fra Nav. I stedet gikk verdiene til andre deler av konsernet.

«Konsekvensen av at for lave verdier overføres til den nye tiltaksbedriften, er at midler som i mange år er opptjent gjennom attføringsvirksomheten, kan gå tapt for attføringsarbeidet og deltakerne», het det i rapporten.

Regjeringa gir mer penger til Nav-tiltak

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik skal nå få enda mer penger over sitt budsjett til å hjelpe folk til arbeid. Hun vil bruke 175 millioner kroner mer til tiltaksplasser i 2022 enn i år.

Samtidig skal de mange av dem som deltar i tiltakene få mye mindre penger å leve av.

– Regjeringa vil øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak slik at en større andel av dem som står utenfor arbeidslivet får kvalifisering og bistand til å komme i jobb. Arbeidsmarkedstiltak kan gi arbeidstrening og opplæring, men også lette mulighetene for ansettelse, for eksempel ved bruk av tilskudd til arbeidsgiver som lønns- eller inkluderingstilskudd, sa Tajik da regjeringa la fram statsbudsjettet denne uka.

Regjeringa legger opp til 61.300 tiltaksplasser hver måned i 2022. Det er om lag samme antall som i 2021. I tillegg kommer jobber i 12.250 varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette koster staten over 9 milliarder kroner i året.

– Valg type tiltak gjøres ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å få arbeidssøkere ut i jobb, heter det i Støre-regjeringas forslag til statsbudsjett for neste år.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.11.2021
07:00
17.11.2021 10:49



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

– Det er lønna man skal leve av, men det er viktigere at jeg trives på jobb, sier vernepleieren.

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne Grete kjører 15 minutter – tjener 30.000 kroner mer

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

– Vi krever rett og slett nasjonal politisk kontroll over strømprisene. Det er handlingskraft for det i dag, sier Remy Penev.

Petter Pettersen

Hvis strømkrisa fortsetter, vil konsekvensene ramme hele samfunnet, mener aksjonsleder

Leif Martin Kirknes/Ole Palmstrøm

Jubel for innleieforbud i forbundene: – «Jæklig bra»