Yngvil Mortensen og NTB

yngvil@lomedia.no

Riksrevisjonen sjekket i fjor hvordan Nav forvaltet de nesten 3 milliarder statlige kroner som går til arbeidsmarkedstiltak. Tiltakene har til hensikt å hjelpe folk som trenger det ut i jobb.

Dommen fra Riksrevisjonen over Nav lød «sterkt kritikkverdig».

Nav sier de nå har kontroll.

Nå vil den nye regjeringa bevilge mange flere millioner til tiltaksbedriftene.

– Det sløses med penger

Revisjonen viste blant annet at Nav ikke kontrollerte tiltaksbedriftene slik at Nav faktisk kunne etterprøve at pengene gikk til det de skulle.

– Kreativiteten til å skape overskudd gjennom å arrangere arbeidsmarkedstiltak har til tider vært stor. Det sløses med penger som kunne kommet flere på tiltak til gode, konstaterte riksrevisor Per-Kristian Foss overfor NTB da rapporten kom i november 2020.

– Pengene skal ikke gå til deler av bedriftene som ikke har med arbeidsmarkedstiltak å gjøre. Det er sterkt kritikkverdig at Nav ikke har god nok kontroll på dette, sa riksrevisor Per-Kristian Foss.

Denne skaper debatt: Rundt 10.000 mennesker rammes av regjeringas kutt i Nav-stønad

Nav stiller nå strengere krav

Riksrevisjonen viste blant annet at Navs krav til innholdet i regnskapene fra tiltaksbedriftene ikke ga grunnlag for å kontrollere at pengene fra staten faktisk ble brukt slik de skal. Riksrevisjonen satt opp en mal for hvordan regnskapet til tiltaksbedriftene kunne gi Nav kontroll.

Nav har siden innført denne regnskapsmalen og har presentert den for tiltaksbedriftene, opplyser Jan Erik Grundtjernlien, avdelingsdirektør i Nav, til FriFagbevegelse.

Nav har etter kritikken fra Riksrevisjonen lagd nye retningslinjer for godkjenning av tiltaksbedrifter. De ble presentert i begynnelsen av desember 2020. Nav gikk gjennom retningslinjene med Nav i alle fylkene i januar 2021, og også med alle tiltaksarrangørene, opplyser Grundtjernlien.

Bakgrunn: Politikerne kan prøve selv å leve for 255 kroner dagen, sier Ole Bjørn som deltar i Nav-tiltak

I 2019 betalte Nav 2,84 milliarder kroner i tilskudd til i alt 292 bedrifter, for tiltakene arbeidsforberedende trening (AFT) eller varig tilrettelagt arbeid (VTA). Rundt 16.200 personer deltok hver måned i tiltakene.

Flyttet penger

I forskriften for forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter stilles det blant annet krav om at overskudd skal komme attføringsvirksomheten og deltakerne til gode. Det også krav om at attføring eller varig tilrettelagt arbeid skal være tiltaksbedriftens hovedvirksomhet.

For å oppfylle kravet har flere tiltaksbedrifter omorganisert til konsern og skilt ut attføringsvirksomheten i eget aksjeselskap.

En gjennomgang av regnskapene viste imidlertid at disse fikk overført mindre i egenkapital enn de økonomiske verdiene de skaper, og som er opptjent gjennom tilskuddene fra Nav. I stedet gikk verdiene til andre deler av konsernet.

«Konsekvensen av at for lave verdier overføres til den nye tiltaksbedriften, er at midler som i mange år er opptjent gjennom attføringsvirksomheten, kan gå tapt for attføringsarbeidet og deltakerne», het det i rapporten.

Regjeringa gir mer penger til Nav-tiltak

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik skal nå få enda mer penger over sitt budsjett til å hjelpe folk til arbeid. Hun vil bruke 175 millioner kroner mer til tiltaksplasser i 2022 enn i år.

Samtidig skal de mange av dem som deltar i tiltakene få mye mindre penger å leve av.

– Regjeringa vil øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak slik at en større andel av dem som står utenfor arbeidslivet får kvalifisering og bistand til å komme i jobb. Arbeidsmarkedstiltak kan gi arbeidstrening og opplæring, men også lette mulighetene for ansettelse, for eksempel ved bruk av tilskudd til arbeidsgiver som lønns- eller inkluderingstilskudd, sa Tajik da regjeringa la fram statsbudsjettet denne uka.

Regjeringa legger opp til 61.300 tiltaksplasser hver måned i 2022. Det er om lag samme antall som i 2021. I tillegg kommer jobber i 12.250 varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette koster staten over 9 milliarder kroner i året.

– Valg type tiltak gjøres ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å få arbeidssøkere ut i jobb, heter det i Støre-regjeringas forslag til statsbudsjett for neste år.