Leder i AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen viser til andre tall fra Nav, som hun mener kan gi et langt riktigere bilde av hvor mange som ble rammet av karensåret.
Jan-Erik Østlie
Trygd
Nav vet fortsatt ikke hvor mange som mistet AAP i et helt år
Solberg-regjeringa innførte et venteår for syke som gikk på arbeidsavklaringspenger. Nav vet fremdeles ikke hvor mange som mistet inntekten sin.
yngvil@lomedia.no
Nav anslår at totalt 2030 personer fikk stanset arbeidsavklaringspengene sine ett helt år i perioden 2018-2020, det såkalte karensåret.
Anslaget framkommer i en artikkel om karensåret som ble publisert i dag.
– Nav gir et helt feil bilde av virkeligheten, mener AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen til FriFagbevegelse.
Forskerne kommer med et anslag fordi Nav ikke registrerte hvem som mistet arbeidsavklaringspengene i venteåret, ifølge Nav-artikkelen.
Forskerne har derfor beregnet et estimat over antallet.
Hva var karensåret?
I 2018 innførte den Høyre-ledede regjeringa et venteår – «karensåret» – for syke som ikke fikk forlengelse av arbeidsavklaringspengene sine.
Det betød at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet, i ett år.
Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.
Støre-regjeringa fjernet karensåret i 2022.
Denne skaper debatt: Nav dømt for systemsvikt, men slipper å betale erstatning
– Får ikke svar
AAP-aksjonen har spurt Nav flere ganger siden innføringen av karensåret om hvor mange det gjelder.
– De har aldri kunnet svare oss på hvor mange som er tatt av karenstiden, sier AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen.
– Vi har også stilt spørsmål om hvorfor de ikke har registrert hvor mange som ble rammet av denne lovendringen, legger hun til.
Nav-ansatte til politikerne: – Dere bestemmer stønadsnivået og vi får hets for det
Mener Nav ser på feil tall
Elisabeth Thoresen viser til at Navs estimater tar utgangspunkt i personene som fikk ny AAP etter karensåret.
Hva med alle de andre? spør hun.
Thoresen viser til andre tall fra Nav som hun mener kan gi et langt riktigere bilde av hvor mange som ble rammet av karensåret.
Hun sier Navs gjennomgang av karensåret ikke tar for seg disse tallene.
AAP-lederen mener Nav burde sett på:
• Antallet mennesker som fikk avslag på uføresøknadene sine.
• Antallet mennesker som er registrert i Nav med nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger.
Over 18.000 mennesker fikk avslag på søknadene sine om uføretrygd i årene 2018-2020, viser Navs statistikk.
– Hvorfor mener du dette gir et riktigere bilde av hvor mange som mistet inntekten sin som følge av karensåret?
– De som fikk avslag på uføresøknadene sine, mistet arbeidsavklaringspengene samme dag som de mottok vedtaket. De kunne heller ikke søke om en ny runde med AAP fordi de aller fleste allerede hadde nådd makstiden sin på arbeidsavklaringspenger. De aller fleste av dem ble rammet av karensåret, svarer Thoresen.
Mye delt: Trine dro hjem til Norge da hun fikk kreft. Så oppdaget hun tabben hun hadde gjort
Dette er arbeidsavklaringspenger
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• AAP er 66 prosent av inntekten du hadde da du ble syk.
• Fram til 2017 fikk mange på arbeidsavklaringspenger unntak fra regelen om fire års makstid på denne Nav-ytelsen.
• I 2018 innførte den Høyre-ledede regjeringa strengere regler for arbeidsavklaringspenger.
• Regjeringa innførte et venteår – «karensåret» – for dem som ikke fikk forlengelse av AAP. Det betød at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet, i ett år. Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.
• Makstida ble redusert fra fire til tre år. Den gjaldt folk som startet på AAP fra januar 2018. Det ble vanskeligere å få unntak fra makstida.
• Støre-regjeringa fjernet karensåret i 2022 og har endret reglene for AAP.
Dette er arbeidsavklaringspenger
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• AAP er 66 prosent av inntekten du hadde da du ble syk.
• Fram til 2017 fikk mange på arbeidsavklaringspenger unntak fra regelen om fire års makstid på denne Nav-ytelsen.
• I 2018 innførte den Høyre-ledede regjeringa strengere regler for arbeidsavklaringspenger.
• Regjeringa innførte et venteår – «karensåret» – for dem som ikke fikk forlengelse av AAP. Det betød at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet, i ett år. Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.
• Makstida ble redusert fra fire til tre år. Den gjaldt folk som startet på AAP fra januar 2018. Det ble vanskeligere å få unntak fra makstida.
• Støre-regjeringa fjernet karensåret i 2022 og har endret reglene for AAP.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin