Trygd
Nav vet fortsatt ikke hvor mange som mistet AAP i et helt år
Solberg-regjeringa innførte et venteår for syke som gikk på arbeidsavklaringspenger. Nav vet fremdeles ikke hvor mange som mistet inntekten sin.
Leder i AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen viser til andre tall fra Nav, som hun mener kan gi et langt riktigere bilde av hvor mange som ble rammet av karensåret.
Jan-Erik Østlie
yngvil@lomedia.no
Nav anslår at totalt 2030 personer fikk stanset arbeidsavklaringspengene sine ett helt år i perioden 2018-2020, det såkalte karensåret.
Anslaget framkommer i en artikkel om karensåret som ble publisert i dag.
– Nav gir et helt feil bilde av virkeligheten, mener AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen til FriFagbevegelse.
Forskerne kommer med et anslag fordi Nav ikke registrerte hvem som mistet arbeidsavklaringspengene i venteåret, ifølge Nav-artikkelen.
Forskerne har derfor beregnet et estimat over antallet.
Hva var karensåret?
I 2018 innførte den Høyre-ledede regjeringa et venteår – «karensåret» – for syke som ikke fikk forlengelse av arbeidsavklaringspengene sine.
Det betød at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet, i ett år.
Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.
Støre-regjeringa fjernet karensåret i 2022.
Denne skaper debatt: Nav dømt for systemsvikt, men slipper å betale erstatning
– Får ikke svar
AAP-aksjonen har spurt Nav flere ganger siden innføringen av karensåret om hvor mange det gjelder.
– De har aldri kunnet svare oss på hvor mange som er tatt av karenstiden, sier AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen.
– Vi har også stilt spørsmål om hvorfor de ikke har registrert hvor mange som ble rammet av denne lovendringen, legger hun til.
Nav-ansatte til politikerne: – Dere bestemmer stønadsnivået og vi får hets for det
Mener Nav ser på feil tall
Elisabeth Thoresen viser til at Navs estimater tar utgangspunkt i personene som fikk ny AAP etter karensåret.
Hva med alle de andre? spør hun.
Thoresen viser til andre tall fra Nav som hun mener kan gi et langt riktigere bilde av hvor mange som ble rammet av karensåret.
Hun sier Navs gjennomgang av karensåret ikke tar for seg disse tallene.
AAP-lederen mener Nav burde sett på:
• Antallet mennesker som fikk avslag på uføresøknadene sine.
• Antallet mennesker som er registrert i Nav med nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger.
Over 18.000 mennesker fikk avslag på søknadene sine om uføretrygd i årene 2018-2020, viser Navs statistikk.
– Hvorfor mener du dette gir et riktigere bilde av hvor mange som mistet inntekten sin som følge av karensåret?
– De som fikk avslag på uføresøknadene sine, mistet arbeidsavklaringspengene samme dag som de mottok vedtaket. De kunne heller ikke søke om en ny runde med AAP fordi de aller fleste allerede hadde nådd makstiden sin på arbeidsavklaringspenger. De aller fleste av dem ble rammet av karensåret, svarer Thoresen.
Mye delt: Trine dro hjem til Norge da hun fikk kreft. Så oppdaget hun tabben hun hadde gjort
Dette er arbeidsavklaringspenger
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• AAP er 66 prosent av inntekten du hadde da du ble syk.
• Fram til 2017 fikk mange på arbeidsavklaringspenger unntak fra regelen om fire års makstid på denne Nav-ytelsen.
• I 2018 innførte den Høyre-ledede regjeringa strengere regler for arbeidsavklaringspenger.
• Regjeringa innførte et venteår – «karensåret» – for dem som ikke fikk forlengelse av AAP. Det betød at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet, i ett år. Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.
• Makstida ble redusert fra fire til tre år. Den gjaldt folk som startet på AAP fra januar 2018. Det ble vanskeligere å få unntak fra makstida.
• Støre-regjeringa fjernet karensåret i 2022 og har endret reglene for AAP.
Flere saker
Dette er arbeidsavklaringspenger
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• AAP er 66 prosent av inntekten du hadde da du ble syk.
• Fram til 2017 fikk mange på arbeidsavklaringspenger unntak fra regelen om fire års makstid på denne Nav-ytelsen.
• I 2018 innførte den Høyre-ledede regjeringa strengere regler for arbeidsavklaringspenger.
• Regjeringa innførte et venteår – «karensåret» – for dem som ikke fikk forlengelse av AAP. Det betød at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet, i ett år. Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.
• Makstida ble redusert fra fire til tre år. Den gjaldt folk som startet på AAP fra januar 2018. Det ble vanskeligere å få unntak fra makstida.
• Støre-regjeringa fjernet karensåret i 2022 og har endret reglene for AAP.
