Leder i AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen viser til andre tall fra Nav, som hun mener kan gi et langt riktigere bilde av hvor mange som ble rammet av karensåret.
Jan-Erik Østlie
Trygd
Nav vet fortsatt ikke hvor mange som mistet AAP i et helt år
Solberg-regjeringa innførte et venteår for syke som gikk på arbeidsavklaringspenger. Nav vet fremdeles ikke hvor mange som mistet inntekten sin.
yngvil@lomedia.no
Nav anslår at totalt 2030 personer fikk stanset arbeidsavklaringspengene sine ett helt år i perioden 2018-2020, det såkalte karensåret.
Anslaget framkommer i en artikkel om karensåret som ble publisert i dag.
– Nav gir et helt feil bilde av virkeligheten, mener AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen til FriFagbevegelse.
Forskerne kommer med et anslag fordi Nav ikke registrerte hvem som mistet arbeidsavklaringspengene i venteåret, ifølge Nav-artikkelen.
Forskerne har derfor beregnet et estimat over antallet.
Hva var karensåret?
I 2018 innførte den Høyre-ledede regjeringa et venteår – «karensåret» – for syke som ikke fikk forlengelse av arbeidsavklaringspengene sine.
Det betød at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet, i ett år.
Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.
Støre-regjeringa fjernet karensåret i 2022.
Denne skaper debatt: Nav dømt for systemsvikt, men slipper å betale erstatning
– Får ikke svar
AAP-aksjonen har spurt Nav flere ganger siden innføringen av karensåret om hvor mange det gjelder.
– De har aldri kunnet svare oss på hvor mange som er tatt av karenstiden, sier AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen.
– Vi har også stilt spørsmål om hvorfor de ikke har registrert hvor mange som ble rammet av denne lovendringen, legger hun til.
Nav-ansatte til politikerne: – Dere bestemmer stønadsnivået og vi får hets for det
Mener Nav ser på feil tall
Elisabeth Thoresen viser til at Navs estimater tar utgangspunkt i personene som fikk ny AAP etter karensåret.
Hva med alle de andre? spør hun.
Thoresen viser til andre tall fra Nav som hun mener kan gi et langt riktigere bilde av hvor mange som ble rammet av karensåret.
Hun sier Navs gjennomgang av karensåret ikke tar for seg disse tallene.
AAP-lederen mener Nav burde sett på:
• Antallet mennesker som fikk avslag på uføresøknadene sine.
• Antallet mennesker som er registrert i Nav med nedsatt arbeidsevne, uten å få arbeidsavklaringspenger.
Over 18.000 mennesker fikk avslag på søknadene sine om uføretrygd i årene 2018-2020, viser Navs statistikk.
– Hvorfor mener du dette gir et riktigere bilde av hvor mange som mistet inntekten sin som følge av karensåret?
– De som fikk avslag på uføresøknadene sine, mistet arbeidsavklaringspengene samme dag som de mottok vedtaket. De kunne heller ikke søke om en ny runde med AAP fordi de aller fleste allerede hadde nådd makstiden sin på arbeidsavklaringspenger. De aller fleste av dem ble rammet av karensåret, svarer Thoresen.
Mye delt: Trine dro hjem til Norge da hun fikk kreft. Så oppdaget hun tabben hun hadde gjort
Dette er arbeidsavklaringspenger
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• AAP er 66 prosent av inntekten du hadde da du ble syk.
• Fram til 2017 fikk mange på arbeidsavklaringspenger unntak fra regelen om fire års makstid på denne Nav-ytelsen.
• I 2018 innførte den Høyre-ledede regjeringa strengere regler for arbeidsavklaringspenger.
• Regjeringa innførte et venteår – «karensåret» – for dem som ikke fikk forlengelse av AAP. Det betød at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet, i ett år. Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.
• Makstida ble redusert fra fire til tre år. Den gjaldt folk som startet på AAP fra januar 2018. Det ble vanskeligere å få unntak fra makstida.
• Støre-regjeringa fjernet karensåret i 2022 og har endret reglene for AAP.
Dette er arbeidsavklaringspenger
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt i perioder som folk på grunn av sykdom eller skade trenger hjelp fra Nav for å komme i arbeid.
• AAP er 66 prosent av inntekten du hadde da du ble syk.
• Fram til 2017 fikk mange på arbeidsavklaringspenger unntak fra regelen om fire års makstid på denne Nav-ytelsen.
• I 2018 innførte den Høyre-ledede regjeringa strengere regler for arbeidsavklaringspenger.
• Regjeringa innførte et venteår – «karensåret» – for dem som ikke fikk forlengelse av AAP. Det betød at Nav stanset arbeidsavklaringspengene til folk som fortsatt var syke og ikke ferdig avklart av Nav eller helsevesenet, i ett år. Etter ett venteår kunne folk søke Nav om å få arbeidsavklaringspenger igjen.
• Makstida ble redusert fra fire til tre år. Den gjaldt folk som startet på AAP fra januar 2018. Det ble vanskeligere å få unntak fra makstida.
• Støre-regjeringa fjernet karensåret i 2022 og har endret reglene for AAP.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer