Stian Fyen / ANB

13. mars starter formelt årets hovedoppgjør. På forhånd har Fellesforbundet gått høyt på banen og truet med streik for å få innfridd sine krav rundt reise, kost og losji.

Kort fortalt krever Fellesforbundet å få bukt med ordningen der bedrifter kan opprette postkasseselskap på utsiden av arbeidsstedet for å unngå å betale kostnader knyttet til reise, kost og losji for arbeidere som må dra langt på jobb.

• Gabrielsen: Hele LO står bak kravene om betaling for reise, kost og losji

Fellesforbundets motpart, Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen, går langt i å møte Fellesforbundets krav.

– Vi har jobbet sammen i to år, og vi forstår hverandre bedre enn vi gjorde under oppgjøret i 2016. Vi har en mer presis analyse av hvordan vi kan bli enige, sier Lier-Hansen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

• Nei til økt pensjon – ja til innleie av arbeidskraft. Her er alle kravene fra NHO før lønnsoppgjøret

Kostnadsberegning

Samtidig er han klar på at alt har sin pris. Dersom Norsk Industri og NHO skal gå med på Fellesforbundets krav om å rydde opp i regelverket, må de finne ut hvor mye det nye regelverket vil koste bedriftene. Prisen må trekkes fra årets lønnsvekst, mener Lier-Hansen.

– Vi har foreløpig ikke blitt enige, fordi vi har litt usikre løsningsmodeller og ting skal kostnadsberegnes. Og hvis vi blir enige her, vil vi si at kostnaden enigheten medfører skal løftes inn i årslønnsramma, sier han.

Et teoretisk tenkt resultat av årets lønnsoppgjør kan være at partene blir enige om et tak på 2,6 prosents lønnsvekst. Overhenget fra i fjor er beregnet til 1,1 prosent. Så kan partene regne ut at prisen på å rydde opp i regelverket for reise, kost og losji er for eksempel 0,2 prosent av beregnet årslønnsvekst. Så kommer et generelt tillegg og lokale forhandlinger på toppen.

• Lurer du på noe under tariffoppgjøret? Sjekk tariffleksikonet vårt her

– Lite sentralt tillegg

På NHOs presseseminar fredag var Lier-Hansen opptatt av at årets generelle tillegg, altså det tillegget alle får, i år må være svært lite. I stedet må lønnsveksten i stor grad lene seg på lokale forhandlinger. Grunnen til det er at selv om pilene peker oppover i norsk økonomi, er det enkeltbedrifter og enkeltbransjer som fortsatt sliter voldsomt.

– Det er veldig ulike situasjoner mellom ulike industribransjer nå. Noen er i bedring, mens deler av verkstedindustrien har gått feil vei. Hvis du ser på skipsverftene våre, sliter de voldsomt nå. Der er det små muligheter for særlig med lokale tillegg, mens i for eksempel prosessindustrien går det bedre. Der kan det bli større muligheter. Industri er ikke industri, sier Lier-Hansen.

Han understreker at når NHO forhandler lønn, er det de bransjene det går dårligst de må ha i bakhodet.

– Det er derfor vi ikke kan gi noen særlige sentrale tillegg. De sentrale tilleggene slår rett inn i bedriftene som nesten er konkurs. Derfor er det i år nesten ikke rom for sentrale tillegg. Det blir overhenget og det du får lokalt. Men i sum blir det likevel reallønnsvekst fordi prisveksten neste år er beregnet å bli lav, sier Norsk Industri-sjefen.

• LO vil sikre sliterne en bedre pensjon. Her er alle kravene fra LO i årets lønnsoppgjør

Krangel om oppgjørsform

Denne uka har LO og NHO kranglet om hvordan årets hovedoppgjør skal gjennomføres. LO vil ha et samordnet oppgjør der LO forhandler med NHO på vegne av alle forbundene, men med en tvist. Fellesforbundet skal forhandle reise, kost og losji med Norsk Industri på siden. LO vil at alle forbund skal kunne streike dersom Fellesforbundet og Norsk Industri ikke blir enige.

Det har NHO sagt nei til. De mener kun bedriftene omfattet av industrioverenskomsten kan streike på en uenighet om industrioverenskomsten.

Siden torsdag har LO og NHO snakket sammen for å bli enige om oppgjørsform. NHO-sjef Kristin Skogen Lund hintet da kraftig til at partene kom til å bli enige om en løsning innen kort tid.

• LO bekymra for aukande forskjellar: – Vi risikerer ei kraftig svekking av den norske modellen