NHO setter grensa for lønnsoppgjøret på 2,7 prosent
Norges konkurranseevne kan ha blitt svekket i 2017. Nå setter NHO en strek ved 2,7 prosent før lønnsoppgjøret starter i mars.
Lønnsveksten i Norge kan ikke være høyere enn hos våre handelspartnere. Det sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.
Moment Studio
Mandag kom den første rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som skal danne tallgrunnlaget før årets lønnsoppgjør. Rapporten viser at den anslåtte lønnsveksten til de største forhandlingsområdene i fjor var på 2,5 prosent. Med en prisvekst på omtrent 2 prosent betyr det reallønnsvekst for de aller fleste i 2017.
Også i år er prisveksten anslått å bli omtrent 2 prosent. I forkant av lønnsoppgjøret har fagbevegelsen gått høyt ut og lovet alle grupper reallønnsvekst neste år. Det betyr at lønnsoppgjøret må gi et resultat godt over 2 prosent.
Samtidig har NHO sitt magiske tall. OECD har anslått at lønnsveksten hos Norges handelspartnere i år vil være på 2,7 prosent.
– Konkurranseevnen må ivaretas, og det betyr at lønnsveksten i Norge ikke kan være høyere enn hos våre handelspartnere. Norske arbeidstakere skal ha en anstendig lønn, men samtidig er bedriftene avhengig av å selge produktene de produserer. Blir varene og tjenestene for dyre, får de ikke solgt dem og det blir færre arbeidsplasser i Norge, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
• Dette er lønna i over 300 yrker
Konkurranseevne
Et av stikkordene i forkant av lønnsoppgjøret er konkurranseevne. TBU anslår at den norske konkurranseevnen ble svekket med 1,6 prosent i fjor sammenlignet med våre handelspartnere i EU. Både lønnsvekst og en styrking av den norske krona får skylda.
Saken fortsetter under bildet.
Ifølge TBUs rapport ligger gjennomsnittlige norske timelønnskostnader 36 prosent høyere enn snittet blant våre handelspartnere i EU, noe som er to prosentpoeng høyere enn året før. Samtidig er det knyttet stor usikkerhet til tallene, særlig de utenlandske.
• Følg oss på Facebook og Twitter
Lønnsandelen
Et annet stikkord i forkant av oppgjøret er andelen av verdiskapingen som går til lønn, lønnskostandelen. Over tid har denne andelen vært omtrent lik i Norge, men gikk noe ned i fjor. Det betyr at eierne stikker av med en større bit av kaka, og kan være et argument LO kan bruke for høyere lønnsvekst.
– Lønnskostandelen i industrien er litt under det historiske snittet. Dette er foreløpige og usikre tall, men at andelen er lav nå rett etter en lavkonjunktur er helt normalt, sa TBU-leder Ådne Cappelen da han la fram rapporten mandag morgen.
• Finansdirektørene økte mest i lønn i fjor
• LO går trolig for samordnet oppgjør
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
