Hva betyr det for lønna hvis arbeid mellom 21 og 23 ikke lenger regnes som nattarbeid?
NHO, Spekter og Virke vil ikke frede kveldstilleggene
Regjeringens forslag om å endre arbeidstidsbestemmelsene kan i ytterste konsekvens bety at mange ansatte mister lønnstillegget de får for å jobbe etter klokken 21.
Ingen av de tre arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Spekter og Virke mener at det er noen sammenheng mellom hva loven definerer som nattarbeid og hva arbeidstakerne eventuelt får betalt for dette arbeidet.
NHO, Spekter og VirkeAlle tre arbeidsgiverorganisasjoner mener at det ikke er noen sammenheng mellom hva loven definerer som nat
yngvil@lomedia.no
Det regjeringsnedsatte arbeidstidsutvalget foreslo at jobbing mellom klokka 21-23 ikke lenger skal regnes som nattarbeid, og det er dette regjeringen nå vil gjøre til lov.
På spørsmål til NHO, Spekter og Virke om de vil garantere at de ikke vil kreve at kompensasjon for arbeid mellom 21-23 skal fjernes eller reduseres, svarer NHO og Spekter at det bare er gjenstand for forhandlinger, mens Virke ikke svarer i det hele tatt. Alle de tre arbeidsgiverorganisasjonene mener at det ikke er noen sammenheng mellom hva loven definerer som nattarbeid og hva arbeidstakerne eventuelt får betalt for dette arbeidet.
Handel og Kontor-leder Trine Lise Sundnes sier på sine side at hun er overbevist om at en lovendring vil gå ut over tariffavtalene.
– Det dette egentlig handler om, er å få ned kostnadene på nattarbeid, sier Sundnes til HK-Nytt.
– Regjeringen senker terskelen for nattarbeid i loven. Det vil garantert øke presset på tariffavtalene. I alle fall vil utviklingen av tariffavtalene stagnere. Vi kan bli møtt med dette allerede i tariffoppgjøret i 2018, sier Sundnes.
– Jeg er helt sikker på at vi vil bli møtt med krav om å fjerne eller endre disse ved første anledning, sier hun.
• Renholder Inger Synnøve (59) ble fratatt 1,3 millioner i pensjon.
Dette svarer direktørene på spørsmålene fra FriFagbevegelse:
Nina Melsom, direktør for tariff og medlemstjenester i NHO
Moment studio/NHO
– Garanterer dere at dere ved neste hovedoppgjør ikke vil kreve at kompensasjon for arbeid mellom 21-23 skal fjernes eller reduseres?
– NHO kan selvsagt ikke forskuttere kommende tariffoppgjør.
– Hva er egentlig begrunnelsen for å ha nattillegg etter klokka 21 hvis loven definerer at nattarbeid slår inn først klokka 23?
– Hvilken arbeidstid som er lovlig er et annet spørsmål enn hvilken betaling som ytes for arbeidet. Det første er et lovspørsmål mens det andre er et forhandlingsspørsmål.
Inger Lise Blyverket, direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk i Virke
Virke
– Garanterer dere at dere ved neste hovedoppgjør ikke vil kreve at kompensasjon for arbeid mellom 21-23 skal fjernes eller reduseres?
Blyverket svarer ikke på dette spørsmålet og forklarer:
– Dette er fordi premisset for dette spørsmålet blir helt feil.
Hun sier også dette:
– Det vil være opp til partene, enten lokalt eller sentralt, å diskutere om arbeid på gitt tidspunkt bør gi rett til tillegg. Begrunnelsen for dette kan for eksempel være at arbeid på kvelder og i helger er mindre attraktive vakter, begrunnet i sosiale hensyn.
– Hva er egentlig begrunnelsen for å ha nattillegg etter klokka 21 hvis loven definerer at nattarbeid slår inn først klokka 23?
– Arbeidsmiljøloven gir ikke rett til nattillegg eller andre tillegg på grunn av arbeidstidens plassering, men flere tariffavtaler har bestemmelser om dette.
– I utgangspunktet er det ingen automatisk sammenheng mellom arbeidsmiljølovens definisjon av natt, og størrelsen på eventuelle tillegg. Eksempelvis gir landsoverenskomsten mellom Virke og HK rett til kveldstillegg etter kl. 18.00, selv om loven ikke skiller mellom arbeid klokka 17.00 og arbeid klokka 19.00.
Anne Turid Wikdahl, arbeidslivsdirektør i Spekter
Spekter
– Garanterer dere at dere ved neste hovedoppgjør ikke vil kreve at kompensasjon for arbeid mellom 21-23 skal fjernes eller reduseres?
– Det er partene i den enkelte virksomhet/tariffområde som må bli enige om hvordan de ulike kompensasjonene i tariffavtalen skal være. Når Spekter har tatt til orde for denne lovendringen, har det vært for å kunne tilrettelegge arbeidstiden i spesielle situasjoner uten at det oppstår lovbrudd. Vårt motiv har ikke vært økonomiske besparelser for arbeidsgiver.
– Hva er egentlig begrunnelsen for å ha nattillegg etter klokka 21 hvis loven definerer at nattarbeid slår inn først klokka 23?
– Det er ulik historikk bak denne type tillegg, så det vil avhenge helt av hvilken virksomhet og tariffavtale man snakker om. Enkelte tariffavtaler kan for eksempel ha nattillegg som slår inn allerede klokka 20, selv om nattarbeid i dag slår inn klokka 21. Det er dermed ingen direkte sammenheng mellom lovens grense og innslagstidspunktet for nattillegg i dag heller. Dette må man derfor diskutere i den enkelte virksomhet.
Her kan du lese hva arbeidsgiverorganisasjonene Spekter, NHO og Virke skrev i sine høringsuttalelser til rådene fra arbeidstidsutvalget.
Fakta om endringen i regler om arbeidstid
• Regjeringen vil endre arbeidsmiljøloven slik at «nattarbeid» først slår inn klokka 23.
• I dag regnes arbeid mellom klokka 21 og 6 som nattarbeid og er forbudt unntatt i unntakstilfeller («med mindre arbeidets art gjør det nødvendig»).
• Regjeringen legger fram forslag til lovendring for Stortinget på fredag denne uka.
• Premisset er at både arbeidstaker selv og arbeidsgiver vil legge arbeid mellom klokka 21 og 23. I dag må tillitsvalgte være med for å avtale dette.
• Etter lovendringen må det inngås skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
• Avtalen kan inngås for et enkelt tilfelle, for en tidsavgrenset periode eller være en slags fleksitidsavtale.
• Arbeid etter klokka 21 må fortsatt være innenfor det daglige eller ukentlige timeantallet; hvis ikke gjelder reglene for overtid.
Kilder: LO-Aktuelt og Dagens Næringsliv
Les også:
• Dette må du vite om arbeidstidsutvalget
• Lovendring kan føre til mer kveldsarbeid for mange ansatte
