Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

NHO holdt fredag et digitalt ekstraordinært representantskapsmøte i forkant av tariffoppgjøret 2020, som ble utsatt fordi det fysisk ikke lot seg gjennomføre på grunn av koronakrisa.

Samleside: Vi følger lønnsoppgjøret - her får du de siste nyhetene

– Ekstraordinær situasjon

Senere samme ettermiddag kom uttalelsen fra et samlet representantskap om den nye forhandlingsposisjonen:

NHO vil ikke gi noe økning i sentrale lønnstillegg i år, og ber bedrifter avvise å gi ut lokale tillegg – selv de bedriftene som ikke er økonomisk rammet av koronakrisa.

– Nå er vi i en helt ekstraordinær situasjon, hvor vi har 300.000 arbeidsledige og mange bedrifter som sliter voldsomt. Da må ikke vi påføre bedriftene de økte lønnskostnadene i en tid der marginene er så små, sier administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, til FriFagbevegelse.

Nulloppgjør

Før koronakrisa siktet NHO seg inn på en lønnsvekst på 2,9 prosent, og satt krav om at det ikke skal opprettes nye lønnsgarantiordninger.

– Vi har gode tradisjoner for at lønnsdannelsen sikrer konkurransedyktighet. Men i år er det verken rom for sentrale eller lokale tillegg, påpeker Almlid.

Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet reagerer kraftig på at NHO ikke vil gi noe lønnstillegg under forhandlingene i år. Han mener det er «uansvarlig, uforståelig og uakseptabelt å skyve korona-regningen over på folk som allerede har det vanskelig».

– Likevel er vi ikke overrasket over NHOs posisjon. Sist uke krevde Stein Lier Hansen i Norsk Industri lønnsnedgang. Nå skal NHO i null. Det er jo tydeligvis bevegelse i riktig retning, sier Eggum til FriFagbevegelse.

Løfte de som har minst

Han understreker at kravene fra Fellesforbundet står støtt.

– Vi skal sikre kjøpekraften for alle og løfte de som har minst å leve av. Samtidig har vi en rekke andre krav som sikrer trygghet i jobb i en vanskelig tid, sier han.

– Situasjonen er tøff for mange bedrifter, og jeg er glad vi har en sterk stat som tar ansvar med tiltak og økonomi. Pengene som brukes er i stor grad skattepenger fra våre medlemmer. De trenger ikke flere regninger, mener Jørn Eggum.

Uendret kjøpekraft

19. juni leverte Teknisk Beregningsutvalg for lønnsoppgjørene sin endelige rapport. Den største forskjellen fra den foreløpige rapporten som ble levert i februar er at anslaget for prisveksten justeres ned fra 1,5 prosent til 1,2 prosent.

– Nå forholder vi oss til de tallene, hvor prisveksten er beregnet til 1,2, med et overheng fra i fjor på 1,2. Det må bli et nulloppgjør med uendret kjøpekraft, i en tid hvor Norge er i krisetid, sier NHO-sjefen.

Lønnsoverhenget til 2020 er fjorårets bidrag til årets årslønnsvekst.

Forventer solidaritet

NHO oppfordrer heller ikke bedrifter som har råd, til å gi lokale tillegg. Almlid forklarer det med at det kan øke prisveksten:

– Vi må alle sammen holde det på null, fordi det bidrar til at vi ikke får prisvekst. For meg er dette å stille i solidaritet.

Ingen endringer i tariffavtalene

NHO avviser også alle krav om økninger i minstelønnssatsene og endringer i tariffavtalene.

– Vi mener at det ikke bør åpnes for det, verken i frontfaget eller i andre oppgjør, fordi det kan medføre en kostnad for bedriftene. Vi har vært konsekvente i fullmakten, og derfor sier vi at vi skal gjennomføre oppgjøret, men ikke gi tillegg, sier NHO-sjefen.

Sist gang tariffavtalene ble endret var i 2016. Fellesforbundet har vært tydelig på at de nå vil få inn endringer og børste støv av tekstene i avtalene.

Les også: Her er Fellesforbundets sju viktigste krav i lønnsoppgjøret

Avviser krav om sykepenger

Fellesforbundet og leder Jørn Eggum flagget den 10. mars at et av kravene i årets oppgjør var at arbeidsgiver skulle betale ut sykepenger til de ansatte – og ikke Nav, slik ordningen står i dag.

I industrien er denne løsningen vanligere, hvor det er arbeidsgiver som betaler ut med en gang. Men det er ikke alle industribedrifter som har denne ordningen, og NHO sier nå at det er et krav de ikke ønsker å diskutere i år.

Det er en kostbar løsning som kan sette bedrifter i utsatte næringer, som for eksempel reiseliv, helt ut av spill.

– Det er ikke rom for økte kostnader nå. Vi må minne oss på at mange bedrifter er stengt ned, og vil slite med å komme i gang igjen. Da bør vi ikke gjøre endringer som vil påvirke kostnader, forklarer Almlid.

Fellesforbundet har stått fast ved kravene de ga før koronakrisa, og tar de med til bordet når forhandlingene starter opp den 3. august.

LO ikke overrasket

Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, understreker at hun ikke har sett vedtaket til NHO skriftlig, men at hun har fått det referert. Hun er ikke overrasket.

– Det er omtrent som forventet når NHO fant det nødvendig å ha et nytt representantskapsmøte. Vi hadde vårt møte i februar, hvor vi behandlet våre krav. Ingen ting er endret fra det møtet selv om også vi har hatt et nytt representantskapsmøte etter det, sier LO-nestlederen til FriFagbevegelse.

– Vi må bare ta dette til orientering. Selv om jeg må innrømme at et slikt utgangspunkt er litt spesielt, er dette NHOs utgangspunkt. Så får vi ha vårt utgangspunkt. Jeg er helt trygg på at Jørn Eggum og Fellesforbundet som alltid er ansvarlige når de går inn i forhandlingene, sier Peggy Hessen Følsvik.

Frontfagsmodellen må stille opp

Frontfaget starter årets tariffoppgjør 3. august.

– Frontfaget er ledet av seriøse parter som er jorda i virkeligheten. Det vi må sikre nå er at bedrifter kommer seg gjennom dette. Eksportdelen av norsk industri er helt avhengig av å være konkurransedyktig med utlandet, og nå er det kritisk. Det betyr at resten av næringslivet må stille opp, som man alltid har gjort med frontfagsmodellen, sier Almlid.

Han legger til:

– Vi ber politikerne ordne opp med pakker, nå må partene ta sin del av ansvaret. Det er ikke gitt at det ikke bli flere nedstengninger, usikkerheten er stor. Nå må vi ikke skape usikkerhet gjennom lønnsdannelsen.