Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Det begynner å tilspisse seg før LO og NHO utveksler sine krav i lønnsoppgjøret som starter fredag 14. mars.

Arbeidsgiversiden mener det er ekstra god grunn til at lønnsveksten i år må bestemmes lokalt på bedriftene. Det skyldes usikkerheten som råder i norsk næringsliv på grunn av den internasjonale handelskrigen som er iscenesatt av USAs president Donald Trump.

NHOs signaler blir ikke godt mottatt i LO. For landets største arbeidstakerorganisasjon mener at et generelt kronetillegg til alle er det beste.

– Et stort sentralt tillegg i lønnsoppgjøret er den beste måten å sikre mer lønn til alle. Et sentralt kronetillegg er også den eneste måten å være sikker på at lavtlønte får sin del av kaka, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Uten forhandlingsrett

Å gi mindre i sentralt tillegg, som NHO ønsker, kan bety følgende:

• Lavere lønnstillegg til alle LO-medlemmer i lønnsoppgjøret.

• Lavere lønnstillegg til dem som jobber i bedrifter som ikke har store overskudd i år.

• Gode lønnstillegg i bransjer som går godt, som oljebransjen og dem som leverer dit.

Følsvik påpeker at en del av LOs medlemmer ikke har lokal forhandlingsrett i sin tariffavtale.

– Da får de ingenting utover kronebeløpet. Andre får aldri noe særlig ut av lokale forhandlinger, selv om de har lokal forhandlingsrett. Dette er typisk i bransjer med lavt lønnsnivå, sier hun.

Aktuelt: Lønnsoppgjøret nærmer seg: Sjekk om du kan få et ekstra lønnshopp

For høy vekst sentralt

Torsdag 6. mars vedtok NHO arbeidsgivernes forhandlingsposisjon inn i mellomoppgjøret 2025.

Der gjør NHO et poeng ut av at «en for stor del av lønnsveksten er blitt tatt ut gjennom sentrale tillegg de siste tre årene».

Over tid mener arbeidsgiversiden at «en sentralisering av lønnsdannelsen vil gi mindre rom for tilpasning til bedriftenes lønnsevne».

Foran årets oppgjør er det enda mer grunn til å rope varsku, mener NHO. Industrien er en av Norges mest utadrettede næringer og derfor sårbar for en opptrapping av handelskrigen.

NHO hevder også at den norske modellen undergraves dersom det gis høye sentrale tillegg.

LO-lederen understreker at LO selvsagt tar hensyn til usikkerheten som utspiller seg i den internasjonale politikken.

– Vi vil som alltid ta et helhetlig ansvar når vi forhandler med NHO, sier Følsvik.

Krevende tid

NHO tar hensyn til at forskjellige næringer og bedrifter har ulike forutsetninger når beskjeden er at mer av lønnstilleggene i årets oppgjør bør forhandles lokalt. Det sier arbeidslivsdirektør Nina Melsom.

– Vi må ha respekt for at byggenæringen er i en krevende tid. Dessuten er det jo også slik at handelskrigen kan treffe bedrifter og næringer på ulikt vis. For å opprettholde norsk konkurranseevne, er det viktig at vi har fleksibilitet, skriver Melsom i en e-post til FriFagbevegelse. 

Hun minner også om hva LO og NHO ble enige om i forbindelse med forrige mellomoppgjør i 2023.

Da skrev partene at «en større andel enn normalt av lønnsveksten gis sentralt. Bakgrunnen for denne fordelingen er den spesielle situasjonen vi står i».

Holdningen til NHO er at 2023 var et unntak. Ifølge Melsom er NHO-bedriftene opptatt av at en stor nok del av lønnsøkningen skal skje lokalt.

Hun tror at høye sentrale tillegg i årets oppgjør kan ha en motvirkende effekt på den gode utviklingen av hvor mye som gis i lokale tillegg.

– Dette er ikke ønskelig for noen av partene, og heller ikke for å få ned ulikhetene i hvor myes som gis i de lokale forhandlingene, skriver hun.  

7,50 mer i timen

I det tilsvarende mellomoppgjøret for to år siden ble det streik. Da var nettopp størrelsen på det sentrale tillegget én av årsakene til at partene ikke klarte å bli enige hos riksmekleren.

Etter streiken omtalte LO-leder Peggy Hessen Følsvik oppgjøret som «historisk godt».

Alle LO-medlemmer fikk minst 7,50 kroner mer i timen i sentralt tillegg. De lavest lønte kunne pluss på enten tre eller fire kroner – avhengig om de hadde lokale forhandlinger eller ikke.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik minner om at det er i tråd med frontfagsmodellen at arbeidstakerne skal ha sin andel av overskuddene i industrien.

– LO er ansvarlige. Vi kommer ikke til å kreve alt i ett løft, men over tid må denne andelen tilbake til normalen, sier Følsvik.

Fra 2019 falt arbeidstakernes lønnsandel til litt over 70 prosent fra det historiske snittet på 81 prosent. Det betyr at eierne har forsynt seg av en større andel av verdiene som skapes i bedriften.

Mye lest: Snart får du ny lønn. Disse datoene er viktige