Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Kampen mot ulikhet opptar LO i årets lønnsoppgjør som starter 10. mars. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen har vist til at de 10 prosentene i Norge med høyest lønn opplevde en reallønnsøkning på 107.000 kroner fra 2008 til 2018, mens de 10 prosentene med lavest lønn bare fikk 1.000 kroner mer.

NHO-sjef Ole Erik Almlid har understreket hvor viktig det er at arbeidstakere uten tariffavtaler organiserer seg. Han uttalte følgende til FriFagbevegelse med NHOs forhandlingsposisjon i hånd:

– De som henger etter i lønnsutviklingen, er heller ikke en del av det organiserte arbeidslivet.

NHO-topper med samme beskjed

Oppfordringen fra Almlid følges nå opp av flere NHO-topper. Både arbeidslivsdirektør Nina Melsom og sjeføkonom Øystein Dørum understreker også mye av det samme som NHO-sjefen:

ph

– Den beste vaksinen mot den økende ulikheten i inntekt er å ha et organisert arbeidsliv med tariffavtaler, sier Melsom til FriFagbevegelse.

Hun har ordene sine i behold. Mange av de lavest lønte arbeidstakerne er verken medlemmer av et fagforbund eller ansatt i en bedrift med tariffavtale. Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO bruker statistikk som viser at kun 25 prosent av de lavest lønte jobber i en bedrift med tariffavtale.

Han tror tariffavtaledekningen er enda lavere i dag. I 2007 var tallet nemlig 40 prosent. Bjørnstad la nylig fram tall som forteller mer om den lavest lønte tidelen i Norge:

• Bare 18 prosent er fagorganiserte. Snittet i samfunnet er 50 prosent

• De jobber i tjenesteytende del av privat sektor

• Et flertall av de lavest lønte er kvinner

• Mange er unge og jobber mye deltid, gjerne innen handel

Et hjem å gå til

– NHO støtter opp under det organiserte arbeidslivet, og hele modellen for lønnsdannelse i Norge baserer seg på at vi har store hovedorganisasjoner som er relevante, sier Nina Melsom.

– For å være relevante og få et stort tilfang av medlemmer, må både vi og arbeidstakersiden gjøre en jobb overfor henholdsvis medlemsbedrifter og medlemmer. Gode og oppdaterte tariffavtaler er også viktig. Det skal være et hjem å gå til for begge parter, føyer hun til.

Sjeføkonom Øystein Dørum sier det verken er ham eller NHO som skal uttale seg om hva som er en akseptabel lønnsfordeling i Norge. Det er de folkevalgte politikerne som gjennom sin utforming av politikken som må ta stilling til – og eventuelt gjøre noe med – denne fordelingen, påpeker han.

– Mange av dem som tjener dårligst har heller ikke en jobb. Noe skyldes innvandring og at mange ikke jobber i den organiserte delen av arbeidsmarkedet, sier Dørum til FriFagbevegelse.

– Pila peker derfor ikke på oss, som gjør det vi kan for at det organiserte arbeidsmarkedet skal fungere bra, men på andre årsaker. Det viktigste vi kan gjøre er å bidra til mange økonomisk lønnsomme og høyproduktive arbeidsplasser, legger NHOs sjeføkonom til.

Stor grad av likhet

Et krav fra LO er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg. LO krever dermed at alle som tjener under 430.221 kroner på årsbasis skal få et eget tillegg.

ph

Dørum påpeker at lønnsdannelsen bidrar til en jevnere inntektsfordeling fordi vi løfter i flokk.

– Hvis vi ser dels på lønnsutviklingen for brede grupper og dels for de enkelte tariffoverenskomstene opp mot gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, er det stor grad av likhet over tid. Tallene viser også at både skattesystemet, overføringene og gratis betalte offentlige tjenester bidrar til å gjøre inntektsfordelingen enda jevnere, sier NHOs sjeføkonom.

Ulikhetene har økt i Norge de siste ti årene, men vi er fremdeles et av de likeste hjørnene i verden, minner Dørum om.

– Et inkluderende samfunn, som vi er opptatt av å bygge, har betydning for tilliten i samfunnet vårt og er en viktig økonomisk vertdi – både på den enkelte bedrift, når vi forhandler med LO om lønn og når folket har tillit til at myndighetene tar et fornuftig valg på vegne av oss alle, sier han.