Sunniva Hestenes

sunniva@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Vi oppdaterer saken.

Sentralbanken hever styringsrenta til 4,25 prosent. Prisveksten er for høy etter å ha ligget over målet på 2 prosent i flere år. 

Det er en situasjonen som kommer til å fortsette, sånn det ser ut nå, ifølge sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Hun signaliserer dessuten nok en renteheving til i år.

– Det er synd at Norges Bank sender norske husholdninger gjennom denne hestekuren, som vi vet har minimal effekt, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse. 

Krig og usikkerhet

Sentralbanken styrer mot et mål om en prisvekst på 2 prosent årlig, men helt siden pandemien har den vært mye høyere og ligger nå på 3,6 prosent.

– I renteprognosen vi la fram i mars, åpnet vi for at det kunne bli behov for å sette renten videre opp senere i år. Renteutsiktene synes ikke å være vesentlig endret siden mars, men krigen i Midtøsten skaper fortsatt stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene, sier Bache.

I mars ble det anslått at renta kom til å være på 4,25 til 4,5 prosent ved utgangen av året.

– Dersom økonomien utvikler seg annerledes enn vi nå ser for oss, kan også renteutviklingen bli en annen enn prognosen i forrige rapport skulle tilsi, understrekes det.

Skylder på at lønningene har økt

At Norges Bank mener det er nødvendig å heve renten, skyldes ikke bare krigen i Midtøsten og at prisene på olje og andre råvarer har økt, men også at lønningene til folk har økt.

– En viktig grunn til at prisveksten holder seg høy, er at lønningene har økt mye de siste årene, sier Bache.

Hun forklarer videre at lønnsveksten er på vei ned, og den er ikke høy sammenliknet med lønnsomheten i industrien. Prinsippet i den norske modellen for lønnsdannelse er at arbeidstakerne skal få sin andel av verdiskapingen i industrien, men lønnsveksten gir økte kostnader for bedriftene, og det vil i neste omgang bidra til å holde prisveksten oppe.

Bekymret for ledigheten

LO-økonom Bjørnstad har vært den kanskje største og mest høylytte kritikeren av måten Norges Bank styrer rentenivået på.

– Det er synd at Norges Bank sender norske husholdninger gjennom denne hestekuren, som vi vet har minimal effekt, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse. 

Erlend Angelo

Ikke bare har høye renter i dagens situasjonen liten eller ingen virkning mot inflasjonen, mener han. De kan også bidra til at arbeidsledigheten øker mer enn normalt.

Den ledigheten som registreres av Statistisk sentralbyrå (SSB) er nå høyere enn gjennomsnittet i årene fra 2019 til 2025, ifølge Bjørnstad.

– Jeg er veldig bekymret for hva renteøkninger vil ha å si for arbeidsmarkedet. Særlig unges muligheter til få seg sin første jobb, sier han.

Dyrere boliglån

I forkant argumenterte flere økonomer for at sentralbanken ikke kom til å heve renten på torsdagens rentemøte.

Økonomiprofessor ved UiO, Kjetil Storsletten, har tidligere sittet i Norges Banks rentekomité, og sier at det er sjelden at sentralbanken endrer pengepolitikken på et mellommøte.

– Jeg vet det sitter langt inne å endre renten i et såkalt mellommøte. Det er sjelden. Sist det skjedde var under korona i 2020.

Før renteøkningen torsdag lå styringsrenta på 4 prosent. Det tilsvarer en boliglånsrente på godt over 5 prosent. Med rentevarselet til Bache torsdag, er det fare for at boliglånsrenta på nytt kommer opp på 6-tallet før året er omme.

Sverige holder renten uendret

I dag holdt også den svenske sentralbanken rentemøte, og de har som ventet valgt å holde renta uendret på 1,75 prosent.

Det skjer etter at prisveksten ble halvert i forrige måned.

I 2025 gikk styringsrenten i Sverige fra 2,5 prosent til 1,75.