JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Styringsrenta

Økonomiprofessor tror ikke det blir rentehopp

De fleste ekspertene venter uendret rente torsdag, selv om sentralbanken har varslet nye økninger.
– Beslutningene til Bank of England, ECB og Riksbanken i Sverige er viktige for Norge, sier økonomiprofessor Kjetil Storesletten.

– Beslutningene til Bank of England, ECB og Riksbanken i Sverige er viktige for Norge, sier økonomiprofessor Kjetil Storesletten.

Berit Roald/NTB

Saken oppsummert

sunniva@lomedia.no

Det er knyttet stor spenning til morgendagen. Da skal Norges Bank holde et nytt rentemøte.

Sist gang, i mars, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at man kan forvente en eller to renteøkninger i løpet av 2026.

Spørsmålet er om Norges Bank gjør det allerede i morgen, eller venter til neste rentemøte i juni.

– Jeg tror det er størst sannsynlighet for en uendret styringsrente på torsdag, sier økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo til FriFagbevegelse.

Det er nemlig en sjanse for at de følger etter sentralbankene i Europa og Storbritannia.

Holder renta uendret

– Beslutningene til Bank of England, ECB og Riksbanken i Sverige er viktige for Norge, sier Storesletten.

Riksbanken holdt renten uendret på 1,75 prosent ved forrige rentemøte i mars, og der ventes det at den blir liggende en stund framover, ifølge prognosene til sentralbanken i Sverige.

Sist uke bestemte Bank of England at de holder styringsrenten i Storbritannia uendret på 3,75 prosent. Det gjorde også den Europeiske sentralbanken (ECB), som beholdt styringsrenta på 2 prosent.

Dette gjør de to sistnevnte selv om prisene der, på lik linje med Norge, øker.

Torsdag i forrige uke bestemte Bank of England at de holder styringsrenten i Storbritannia uendret på 3,75 prosent.

Torsdag i forrige uke bestemte Bank of England at de holder styringsrenten i Storbritannia uendret på 3,75 prosent.

Erwin Wodicka

Prisveksten i eurosonen endte på 3 prosent i april, ifølge foreløpige tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat. Deter en stigning fra 2,6 prosent i mars.

Mens inflasjonen i Storbritannia økte fra 3 prosent i februar til 3,3 prosent i mars.

Legger klare føringer

– Etter mitt syn legger rentebeslutningene til Bank of England og ECB klare føringer på hva Norges Bank kan gjøre, sier Storesletten.

Grunnen er den såkalte «rentedifferansen» - forskjellen mellom rentenivået i Norge og rentenivået i andre land.

Rentedifferansen har betydning for hvor attraktiv den norske krona er for investorer, og dermed hvordan den står seg i valutamarkedet.

Økonomiprofessoren forklarer at krona har styrket seg grunnet økt oljepris og at investorer nå forventer høyere rente framover.

– Men hvis ECB skulle øke og Norges Bank skulle la være å øke, eller for eksempel skulle overraske med å senke renta, så kan krona falle tilbake og dermed «gi ved til bålet» for høyere inflasjon. 

Og er det en ting Norges Bank ikke vil, er det høyere inflasjon.

Sentralbanken styrer mot et mål om en prisvekst på 2 prosent årlig, men helt siden pandemien har den vært mye høyere og ligger i dag på 3,6 prosent.

Endrer sjelden renta ved mellommøte

I morgen er det et såkalt «mellommøte» uten en full pengepolitisk rapport, som staker ut en ny rentebane og legger fram ny informasjon.

– Slik jeg kjenner banken, er det lite sannsynlig at de endrer politikken på et mellommøte, sier Storesletten.

Han har selv sittet i Norges Bank sin komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet i seks år.

– Etter mitt syn legger rentebeslutningene til Bank of England og ECB klare føringer på hva Norges Bank kan gjøre, sier økonomiprofessor Kjetil Storesletten.

– Etter mitt syn legger rentebeslutningene til Bank of England og ECB klare føringer på hva Norges Bank kan gjøre, sier økonomiprofessor Kjetil Storesletten.

Jonas Fagereng Jacobsen

– Jeg vet det sitter langt inne å endre renten i et såkalt mellommøte. Det er sjelden. Sist det skjedde var under korona i 2020.

Når det er sagt, mener han det er lurt å heve renten, men at det ikke vil skje før i juni.

Kun 30 prosent sannsynlig

Økonomiprofessoren er ikke den eneste økonomen som tror at rentehevingen vil la vente på seg. Det sier også tre økonomer til NTB.

Sara Midtgaard, makro- og rentestrateg i Nordea er en av dem.

– En del av informasjonen Norges Bank ventet på i mars, vet de nå. De vet for eksempel utfallet av lønnsoppgjøret og hvordan situasjonen i Midtøsten har utviklet seg, sier hun.

Hun sier også at rentebanen fra mars kun tilsa en 30 prosent sannsynlighet for mai-heving, og at krona har styrket seg mer enn Norges Bank ventet siden. Det vil kunne trekke rentebanen noe ned, ifølge Midtgaard.

Tror på rentehopp

På samme tid er det to økonomer som holder en knapp på renteheving.

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen er en av dem, og sier til NTB at grunnen er høy inflasjon og fallende Nav-ledighet.

Handelsbanken

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, sier at siden Norges Bank allerede har kommunisert tydelig at renten skal opp, er det ingen grunn til å vente.

– Norges Bank bør benytte første anledning til å heve renten, nå som det allerede er godt kommunisert til publikum at renten vil heves igjen.

Han anslår at styringsrenten vil nå 4,50 prosent i løpet av høsten.

Warning