Kriminalomsorgen
Norges lengstsittende forvaringsdømte slippes fri
En mann som ble dømt til forvaring i 2002 for å ha voldtatt sin egen sønn på besøksrommet på Ila fengsel, prøveløslates ut i samfunnet.
Mannen ble i 2002 dømt til forvaring etter å overgrep han begikk mot sin egen sønn på besøksrommet på Ila fengsel.
Ole Palmstrøm
anders.r.christensen@ntb.no
Samtidig forlenges forvaringen med to år, kommer det fram i en avgjørelse fra Romerike og Glåmdal tingrett.
Prøveløslatelsen skjer på ordinære vilkår, som betyr at han blir tildelt en bolig og kan bevege seg fritt i samfunnet.
Blant vilkårene retten setter, er at han ikke skal oppsøke eller ha kontakt med barn under 16 år eller ha kontakt med de fornærmede i tidligere straffesaker.
Første forvaringsdømte
I juni 2002 ble mannen, som nå er i 60-årene, dømt i Høyesterett til 15 års forvaring med en minstetid på seks år for flere voldtekter av sin 16 år gamle sønn. Han ble med det den første som ble dømt til forvaring i Norge etter at de nye reglene trådte i kraft samme år.
Overgrepene skjedde i besøksrommet på Ila fengsel, der mannen sonet etter at han i 1997 ble dømt til sju års fengsel for overgrep mot sju andre gutter, og i leiligheten til sønnens mor mens mannen var på permisjon.
NTB har mandag vært i kontakt med sønnen, som er kjent med tingrettens dom.
Tidligere på 90-tallet hadde mannen også blitt dømt to ganger for overgrep mot til sammen fem gutter. Han har i dag vært sammenhengende fengslet siden 1996.
Fakta om forvaringsstraff
* Straffelovens paragraf 40 gir domstolene mulighet til å gi de aller farligste forbryterne en tidsubestemt straff.
* Forvaringsordningen ble innført fra 1. januar 2002 og avløste det som tidligere het sikring.
* Forvaringsstraff kan idømmes når det er fare for nye alvorlige forbrytelser etter endt soning og vanlig fengselsstraff ikke anses å være tilstrekkelig til å verne samfunnet.
* Retten skal fastsette en tidsramme med en maksimumstid og en minstetid. Maksimumstiden kan ikke overstige 30 år.
* Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å bli sittende bak murene resten av livet ettersom straffen kan forlenges med inntil fem år om gangen etter at minstetiden er utløpt.
* Domfelte kan på sin side begjære seg prøveløslatt så fort minstetiden er utløpt. Deretter først ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.
* Ved prøveløslatelse kan det stilles vilkår som anses nødvendig for å hindre fremtidige straffbare forhold.
* Det er spesielt der personer har begått flere alvorlige vinningsforbrytelser, seksualforbrytelser, grov vold eller drap at forvaring er aktuelt.
– En annen enn han var i 2002
Mannen har siden 2012 vært prøveløslatt på særskilte vilkår, som blant annet omfattet at han ble flyttet til en bemannet institusjon på Østlandet.
Samtidig har han under prøveløslatelsen hatt restriksjoner på hva han kan gjøre, hvor lenge han kan være alene og hvor lenge han kan oppholde seg utenfor institusjonen. Han har også blitt nektet å ha kontakt med barn under 16 år. Forvaringen ble sist forlenget i 2021.
Da saken var oppe i 2002, sa de sakkyndige rettspsykiaterne at mannen aldri måtte få være alene med unge gutter igjen.
– Det er meget mulig at tiltalte aldri får kontroll med sin pedofile legning, sa statsadvokat Erik Førde under sin prosedyre i Oslo tingrett i januar 2002.
Han gjentok argumentasjonen da saken gikk i Høyesterett i juni samme år.
– Jeg sa også i Høyesterett den gang at så lenge han har seksualdrift, så er han å regne som farlig, men dette er snart 25 år tilbake i tid. Nå er han en mann i 60-årene. Han er en annen person enn han var i 2002, og det tilsier en ny vurdering, sa Førde til NTB i desember i fjor, da det ble kjent at han ville be om en ordinær prøveløslatelse.
– Ikke lenger pedofil
Romerike og Glåmdal tingrett mener at risikoen for nye alvorlige straffbare forhold er redusert siden retten vurderte dette i 2021. I dommen kommer det blant annet fram at de sakkyndige som nå har vurdert ham på nytt, mener at han i dag ikke er pedofil.
– De sakkyndige uttaler at kriteriene for å konstatere pedofili «har vært avbleknende, kanskje fraværende, over mange år, og vurderes nå ikke lenger til stede», skriver tingretten.
De mener at han heller ikke lenger har samme type personlighetsforstyrrelse som han tidligere er diagnostisert med, og at dette, sammen med at han ikke lenger ansees for å være pedofil, «er klart risikoreduserende».
– Det vil forbause meg mye om han gjør noe galt i framtiden, er en av de sakkyndige sitert på å ha sagt da saken ble behandlet i retten i begynnelsen av februar.
Førde understreket også til NTB før jul at mannen også skal følges tett opp under en prøveløslatelse på ordinære vilkår.
– Det er ikke sånn at han slippes rett ut på gata og må klare seg selv. Dette er en mann som har sittet bortimot 30 år på institusjon, og han trenger støtte for å kunne fungere ute i samfunnet, sa statsadvokaten.
Forsvarer: Vil trolig ikke anke
Mannens forsvarer, Randulf Schumann Hansen, sier at hans klient er fornøyd med dommen og at det ikke ligger an til at den blir anket.
– Det har ikke vært noen uenighet om vilkårene, men det er positivt at retten peker på at Kriminalomsorgen må intensivere arbeidet med å klargjøre ham for et liv i frihet, sier han til NTB.
Han mener også at det er positivt at retten kun forlenger forvaringen med to år, og ikke tre år, slik påtalemyndigheten ba om, og som er normalt i slike saker.
– Det ble litt kortere forlengelse enn vi ba om, men dommen ble ellers i tråd med vår påstand, sier statsadvokat Erik Førde.
Han sier at påtalemyndigheten tar dommen til etterretning, og at den nå er oversendt til Riksadvokaten som skal avgjøre om den skal ankes eller godtas.
