Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Sykefraværet øker og debatten raser om ulike tiltak.

Arbeidsgiverne i NHO og flere partier snakker om å kutte i sykelønna for å få ned sykefraværet.

Men hva er egentlig årsakene til at folk er hjemme fra arbeidet?

Long covid og forkjølelser

Nå har Nav nye tall som viser årsaken til mye av økningen:

Nesten halvparten av det økte sykefraværet etter koronaåret 2020 skyldes luftveisinfeksjoner og det som trolig er senfølger av covid-19.

Long covid, kalles det også. Utmattelse er et viktig symptom, ifølge Helsenorge.

– Det forbauser meg at fagpersoner som deltar i debatten om økningen i sykefraværet siden 2020, ikke nevner hvordan covid-19 har bidratt til økningen, sier Nav-forsker Ivar Lima til FriFagbevegelse.

Tidsskriftet til Nav, Arbeid og velferd, dokumenterer at både luftveisinfeksjoner og long covid har bidratt vesentlig til økningen i sykefraværet, viser han til.

Nav-forskeren påpeker at det bare er fire år siden samfunnet ble nedstengt på grunn av covid-19.

– I en debatt om politikken for sykelønna, er det viktig med nyanserte beskrivelser av sykefraværet og årsakene til økningen i sykefraværet, sier Ivar Lima. 

Forskeren skrev nylig en kronikk om dette i Aftenposten.

Lima er forsker i Navs avdeling for analyse.

Nav holder oversikt over sykefraværet og diagnosene som ligger til grunn for det legemeldte sykefraværet.

– Selv om noe er vitenskapelig usikkert, bør en forholde seg til studiene som er gjort og som peker i retning av at long covid er en reell lidelse med et visst omfang, mener Ivar Lima, forsker i Nav.

Nav

Mer og mer utmattelse fra 2021

Alt legemeldt sykefravær må begrunnes med en diagnose.

Long covid har foreløpig ikke en egen diagnose.

Helsedirektoratet anbefaler legene å bruke utmattelse som diagnose.

– Det er derfor usikkert hvor mange som rammes av long covid, påpeker Ivar Lima i Nav.

Sykefraværet knyttet til utmattelse var stabilt fra 2016 til 2020.

– Plutselig i 2021 økte bruken av diagnosen utmattelse kraftig i år etter år, forteller han.

Lima understreker at det ikke er mulig å fastslå hvor mange av dem med utmattelse som har long covid.

– Det er sannsynlig at en stor del skyldes long covid. Også diagnoser i gruppa psykiske symptomer kan skyldes long covid. Men dette er usikkert, sier han.

Så mange får long covid-symptomer

Rundt 3 prosent av covid-rammede vil få symptomer på long covid. Det kommer fram av forskning publisert i det anerkjente medisinske fagtidsskriftet The Lancet.

Ivar Lima påpeker at det er vitenskapelig usikkerhet om hvor mange som rammes av long covid. Det pågår også en diskusjon om hvordan diagnosen skal stilles.

– Men selv om noe er vitenskapelig usikkert, bør en forholde seg til studiene som er gjort og som peker i retning av at long covid er en reell lidelse med et visst omfang, mener Lima.

– Likevel har det nesten vært helt taust om covid-19 når fagpersoner har diskutert sykefraværet nå i høst, sier han.

Dette kan long covid bety for sykefraværet

En liten økning i antall langtidssykmeldte får stor betydning for den totale sykefraværsprosenten.

Nav-forskeren gjør et anslag på hvordan det kan ha slått ut når det gjelder long covid:

• Hvis en halv prosent av de yrkesaktive ble rammet av alvorlig long covid i 2022 og 2023, ville det utgjort omtrent 14.000 yrkesaktive.

• Hvis hver av disse er fullt sykmeldte i et helt år, blir det nesten 3,5 millioner tapte dagsverk.

• Navs offisielle statistikk viser at det gikk tapt 32,5 millioner dagsverk til legemeldt sykefravær i 2023.

• Dermed ville long covid utgjort hele 10 prosent av det totale sykefraværet i 2023, i dette tenkte eksempelet. 

FriFagbevegelse presiserer: I kakediagrammet over har Nav sammenlignet sykefraværsprosenten for fjerde kvartal 2019 med fjerde kvartal 2023. Artikkelen ble endret 25.11.24 klokka 9.58.