Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Stormen rundt sykefraværet fortsetter. Mange mener at sykefraværet i Norge er for høyt. Men hvorfor sykmelder egentlig legene folk over lang tid?

I Nav holder de oversikt over sykefraværet og diagnosene som ligger til grunn for alt det legemeldte sykefraværet.

Alvorlige sykdommer og skader utgjør en vesentlig del av sykefraværet som varer minst seks måneder, påpeker Ivar Lima. Han er forsker i Navs analyseavdeling.

Nylig kastet han seg inn i debatten om sykefraværet med en kronikk i Aftenposten.

Ikke alle har kontorjobb

Nav-forskeren påpeker at det «kanskje er litt typisk at det er vi som jobber på kontor som er aktive i debatten om sykefraværet».

– Da kan det være fort gjort å glemme at muskel- og skjelettplager som er mulig å kombinere med stillesittende kontorjobber, kan være vanskelig å kombinere med fysisk krevende yrker.

Særlig hvis kravene på jobben fører til at plagene blir enda større, sier Ivar Lima til FriFagbevegelse.

Bagatelliserer alvorlige lidelser

Nav-forskeren mener det er en tendens til bagatellisering av diagnosegrupper som også inneholder mange alvorlige lidelser, i debatten om sykefraværet.

– Dette gjelder spesielt den store gruppen som kalles «muskel- og skjelettlidelser» i sykefraværsstatistikken, sier han til FriFagbevegelse.

Kan de ikke egentlig jobbe?

Muskel- og skjelettlidelser utgjorde 31 prosent av det langvarige sykefraværet i Norge i 2022.

– Flere i debatten framstiller dette som moderate plager som egentlig ikke trenger å hindre folk i å jobbe, mener Nav-forskeren.

Han viser til at muskel- og skjelettlidelser er en sammensatt kategori. Noe er mindre alvorlig, men – påpeker han:

– Den består også av flere diagnoser som kan være alvorlige, og som må behandles med operasjoner og langvarig rehabilitering, fastholder Lima. 

Eksempler er prolaps, artrose, betennelser og ulike autoimmune sykdommer.

Mange som er rammet av muskel- og skjelettlidelser blir arbeidsuføre over lang tid, opplyser Nav-forskeren.

Hvilken jobb har du?

Ved legemeldt sykefravær skal legen vurdere om pasienten er «arbeidsufør» på grunn av sykdom eller skade.

Om en sykdom eller skade betyr at du ikke kan gjøre jobben din som vanlig, avhenger av hva slags jobb du har, understreker Nav-forsker Ivar Lima.

Nav-forsker Ivar Lima reagerer på «bagatellisering» av muskel- og skjelettlidelser i debatten om sykefraværet.

Nav

Han påpeker at et beinbrudd, eller større plager i kne eller skuldre, for eksempel kan bety lenger arbeidsuførhet for en snekker eller en som jobber i barnehage.

– Mens for sånne som meg, som jobber på kontor, vil arbeidsuførheten i slike tilfeller være kortvarig, sier Nav-forskeren.

Hvor lenge man er borte fra arbeidet, vil avhenge av mulighetene for tilrettelegging på arbeidsplassen.



Sykdomsbyrden er stor

Nav-forskeren forklarer flere av de andre diagnosegruppene som står for mye av det lange sykefraværet.

• Psykiske sykdommer, som depresjon og angstlidelser.

– Dette er blant lidelsene som medfører den største sykdomsbyrden blant yrkesaktive, forklarer Ivar Lima.

• Psykiske symptomer, for eksempel situasjonsbestemt psykisk ubalanse, utbrenthet og stressreaksjoner.

– Økningen i sykefraværet knyttet til psykiske symptomer og utmattelse etter 2022 har medført at disse nå utgjør en større del av langtidssykefraværet enn psykiske sykdommer som depresjon, påpeker Lima.

Nav-forskeren understreker at årsakene til dette er usikre. Han viser til studier som tyder på at noe av økningen skyldes senfølger av covid-19 infeksjon.

– Det gjenstår dessuten å se om dette er en midlertidig økning i tilknytning til pandemien, eller om vi nå er vitne til en mer permanent økning i sykefravær knyttet til psykiske symptomer, sier han.

«Usynlig» kreft

• Kreft bidrar også til det lange sykefraværet.

Men i statistikken for sykefraværet er kreft «usynlig». Det er fordi det er så mange ulike kreftdiagnoser som hver for seg er små, påpeker Ivar Lima.

Han samlet derfor alle enkeltdiagnosene på kreft til én egen kategori.

– Da ser vi at kreft utgjør en merkbar andel av langtidssykefraværet, på 6 prosent, påpeker han. 

Nav-forsker Ivar Lima understreker at han beskriver mer stabile trekk ved sykefraværet og diagnosene knyttet til det.

Han sier at selv om økningen i sykefraværet har vært et viktig bakteppe for høstens debatt, har mye av debatten handlet om forhold som også gjaldt før pandemien. 

Les også: – Økt sykefravær kan skyldes covid-19