Øst er fortsatt verst
Selv om vesteuropeiske biler topper ulykkesstatistikken, er det ikke sikkert at vesteuropeiske sjåfører er verstingene på norske veier.
TØI-forskere har funnet ut av vesteuropeiske lastebiler er oftere innblandeti ulykker enn biler fra Polen og Baltikum, men dataene sier ingenting om hvilke land ulykkessjåførene kom fra.
Martin Guttormsen Slørdal
torgny@lomedia
Da Transportøkonomisk Institutt (TØI) presenterte sine foreløpige konklusjoner om utenlandske lastebiler innblandet i trafikkulykker med personskader vakte det oppsikt at vesteuropeiske biler var innblandet i 50 prosent flere ulykker enn lastebiler fra Polen og Baltikum. Nyheten gikk sin gang både i NRKs nyhetssendinger og i diverse nettaviser i dag morges.
Da konklusjonene ble presentert under et seminar hos TØI i formiddag, kom det flere innvendinger som satte stoire spørsmålstegn ved denne konklusjonen.
Forsker Henrik Stenberg som er gjesteforsker ved TØI og mannen bak den stor Cabotagestudien i Sverige, har undersøkt hvem som kjører svenske vogntog i Norge. Hans konklusjon var at av de 100 svenske vogntogene som besøkte Norge mest, hadde knapt 10 prosent svenske sjåfører.
Han trodde derfor at det kunne skjule seg mange østeuropeiske sjåfører i de vesteuropeiske bilene.
4150 ulykker
TØI-forsker Inger Beate Hovi la fram de foreløpige funnene. De baserer seg på data fra 4150 trafikkulykker med personskader i Norge fra 2007 til 2012 der lastebiler var involvert. I disse var utenlandske lastebiler involvert i rundt 400 ulykker. Det var på disse ulykkestallene TØI-forskerne baserte sine konklusjoner på.
Hovi og hennes kollega Tor-Olav Nævestad var også klar over at det var svakheter ved tallmaterialet. For å regne ut ulykkesrisikoen baserer de seg på tall fra EUs statistikkbyrå, Eurostat, men det er kjent at spesielt fra de nyeste EU-landene, Romania og Bulgaria, er dette tallmaterialet svakt.
Geir Moe fra Lastebileierforbundet understreket at når tallene bare omfatter ulykker med personskader vil ikke alle utforkjøringer og stopp som forårsaker store forsinkinger, komme med.
Dette hadde TØI-folket allerede tenkt på og de arbeidet for å få tak i statistikk over berginger. Da ville de få bedre oversikt både over uhell uten personskader og også sjåførens nasjonalitet.
Singelulykker
Stenberg viste også til at det i såkalte «singelulykker», det vil si utforkjøringer av ulikt vis, sjelden var personskader.
Stenbergs store prosjekt, Cabotagestudien, er tidligere omtalt i frifagbevegelse. Den bygger på at svenske lastebilsjåfører, og seinere norske og danske sjåfører, har rapportert via en mobilapp observasjoner av utenlandske lastebiler. Dette har gjort at Stenberg og hans kolleger har kunnet skaffet seg oversikt over ulovlig kjøring av utenlandske vogntog i Sverige, såkalt kabotasjekjøring.
Avslører ikke alt
Geir Kvam i Transportarbeiderforbundet, som sitter i styringsgruppa for TØI-prosjektet, mener prosjektet er interessant - tross alle innvendinger.
– Men når det bare viser til ulykker med personskader avsløres kanskje ikke det som er mest utbredt, legger han til.
– Dette vil endre seg dramatisk hvis en får tilgang til data fra bilberging, sier Kvam.
Men han hilser all faktabasert forskning velkommen.
– Det er altfor mange synsere i denne bransjen.
Forskningen på utenlandske sjåfører er en del av forskningsprosjektet SAFT (Safety Foreign Transport). Nævestad er prosjektleder for dette prosjektet som i tillegg til lastebiler også forsker på skipsfart.