Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Over 33.000 uføre alderspensjonister går fortsatt glipp av tillegget som kunne gitt dem litt mer penger på kontoen hver måned.

(FriFagbevegelse retter: Vi skrev først at rundt 36.000 personer ikke får tillegget. Nav opplyser at det riktige tallet er 33.000.)

– Dette rammer så mange. Vi forventet at regjeringa skulle ordne opp, sier Davidsen.

Han snakker om de uføre som har blitt alderspensjonister de siste to åra.

De taper på at Solberg-regjeringa kuttet et tillegg som delvis skulle kompensere uføre for det nye pensjonssystemet.

Mistet «skjermingstillegget»

De første uføre alderspensjonistene mistet tillegget da de fylte 67 år i 2021.

Da forsvant «skjermingstillegget» for uføre som er født i 1954 og senere. Folk i disse årskullene taper derfor mange tusen kroner hvert eneste år.

Støre-regjeringa har lovet å gjøre noe med det. Men folk må belage seg på å vente på at partiene på Stortinget skal bli enige om et nytt pensjonsforlik først. Når de kommer i havn med det, er uklart.

Uføre født i 1944-1953 får fortsatt et tillegg som kompenserer dem delvis.

Les mer: Minstepensjonister og uføre må vente. Melding om økte pensjoner kommer først etter sommeren

Eksempel: Taper over 20.000 i året

Pensjonistforbundet har satt opp et eksempel for FriFagbevegelse på hvor mye folk ville fått med fullt skjermingstillegg.

Eksempelet tar utgangspunkt i en enslig person født i 1955, som hadde en jevn inntekt på 500.000 kroner per år fra 25 års alder, og fram til hen ble helt ufør fra 65 år. Personen mottok deretter uføretrygd fram til hen ble automatisk alderspensjonist som ufør ved fylte 67 år.

• Uten skjermingstillegget er pensjonen fra Nav ved 67 år 256.000 kroner i året.

• Med skjermingstillegg ville pensjonen fra Nav fra 67 år vært 276.500 kroner i året.

• Nå taper hen altså 20.500 kroner i året fordi hen ikke får skjermingstillegg.

(Eksempelet tar utgangspunkt i at personen får et skjermingstillegg som kompenserer fullt ut for levealdersjusteringa. Les faktaboksen om hva det betyr. Det er bare pensjonen fra folketrygden som er tatt med her, ikke tjenestepensjon som man får fra tidligere arbeidsgivere.)

Statistikk fra Nav viser at det i 2021 og 2022 var over 33.000 mennesker som gikk fra uføretrygd til alderspensjon.

Tallene hittil i 2023 er ennå ikke klare, og vil publiseres i mai, opplyser Nav til FriFagbevegelse.

Behandler uføre som friske

Kjernen i saken er det kanskje viktigste elementet i det nye pensjonssystemet som ble innført i 2011: «Levealdersjustering». Dette ble politikernes løsning på at folk flest lever stadig lenger og må fordele pensjonspotten på flere år enn før.

Systemet bygger på forutsetningen at folk kan jobbe lenger for å kompensere for økt levealder, eller gå litt ned i pensjon i bytte mot en lengre pensjonisttilværelse.

Systemet for alderspensjon behandler i bunn og grunn uføre født 1954 og senere som friske. Det er selv om de helt inntil de ble alderspensjonister levde på en trygd staten gir dem fordi Nav erklærte dem for syke til å jobbe.

De får lavere pensjonsutbetalinger fordi de behandles likt som folk som har god nok helse til å jobbe helt til vanlig pensjonsalder og lenger.

De fleste uføretrygdede har hatt yrker med lav lønn, og har ofte lavere utdanning enn dem som er yrkesaktive når de blir alderspensjonister. Utgangspunktet for utregning av alderspensjonen er ofte dårlig.

Bakgrunn: – Dette vil medføre flere enslige, kvinnelige pensjonister med inntekt under fattigdomsgrensa

Ap og Sp lover en løsning

Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovte i Hurdalsplattformen at de vil «Gjeninnføre et skjermingstillegg for uføre som blir alderspensjonister, slik at de skjermes for deler av levealdersjusteringen.»

– Hvorfor har ikke regjeringa fått på plass en ordning som skjermer uføre alderspensjonister født 1954 og senere?

«Regjeringa vil foreslå en bedre alderspensjon til uføre og ser nå på ulike tekniske løsninger for å oppnå dette», skriver statssekretær Tomas Norvoll (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en epost til FriFagbevegelse.

Departementet jobber med saken i forbindelse med stortingsmeldinga om pensjon, som arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen skal presentere til høsten. Meldinga tar utgangspunkt i Pensjonsutvalgets rapport og høringsrunden om den, opplyser Norvoll.

Pensjonsutvalget ble oppnevnt av forrige regjering og gjennomgikk hele pensjonsreformen fra 2011 og la fram endringsforslag i fjor sommer.

Deretter blir det debatt på Stortinget, og det er i det blå når en eventuell løsning ligger på bordet som vil gi uføre mer å rutte med.

SV krever: Uføre og minstepensjonister må få mer å leve av i 2023

Leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen er ikke fornøyd med svaret fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet om at saken behandles i en kommende stortingsmelding.

– Det holder bare ikke. Dette skulle rettes opp i. Dette var en egen sak fordi dette rammer så skjevt. Det rammer folk som ikke kan kompensere for den lavere pensjonen med å jobbe. Regjeringa må få fortgang i dette og bare sørge for å ordne opp, sier Davidsen til FriFagbevegelse.

Avviser en midlertidig løsning

Pensjonistforbundet mener regjeringa kan gjøre noe nå, som vil gjøre livet enklere for uføre som gikk av med pensjon i 2021 og etter det.

Forbundet mener en mulighet for eksempel er å midlertidig innføre skjermingstillegget som Solberg-regjeringa fjernet.

– Hvorfor gjeninnfører ikke regjeringa midlertidig skjermingsopplegget som Solberg-regjeringa fjernet fra denne aldersgruppa?

«Pensjonsutvalget har foreslått en annen teknisk løsning enn skjermingstillegget som gis til uføre født mellom 1944 og 1953», svarer Tomas Norvoll i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Statssekretæren påpeker også at «eventuelle justeringer i regelverket for minstesatsene også påvirker det gjennomsnittlige pensjonsnivået for uføre».

Han understreker at «Pensjonsutvalgets forslag om økte aldersgrenser, bedre regulering av minstesatser og økt alderspensjon til uføre må ses i sammenheng, og regjeringen ønsker derfor ikke foreslå endringer på disse enkeltområdene før helheten er på plass».

Hvor mye øker årets trygder og pensjoner? Her er viktige datoer i 2023

Høyre argumenterte slik

Solberg-regjeringa fjernet skjermingstillegget fordi den mente uføretrygdede kunne få opptil 50.000 kroner mer i årlig alderspensjon enn yrkesaktive som går av tidlig i 60-åra.

Les mer: Nå har uføre Anne (58) hele LO i ryggen