Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no

De faste kollegene var sendt i karantene. Pasienter var syke og døende, og smitteverntiltakene var ikke på plass.

Kommunen har foretatt en gransking av hva som skjedde på Vallerhjemmet da koronaen traff. Sluttrapporten fra denne granskingen legges fram denne uka.

Sola flommer over den gylne fasaden på Vallerhjemmet i Bærum. Men innenfor de gule teglsteinsveggene har det utspilt seg et drama vi knapt kan forestille oss.

Det kan derimot de fire ansatte vi møter ved hovedinngangen. Vallerhjemmet er ett av sykehjemmene som har vært hardest rammet av koronaen. Tolv pasienter er døde, og 35 ansatte har vært koronasyke siden en pasient for første gang testet positivt på covid-19 i slutten av mars.

p

Nå kan de ansatte for første gang trekke et lettelsens sukk: På selveste 17. mai ble den siste av de smittede erklært frisk. Da var flagget allerede oppe.

Alarmen gikk

Hjelpepleier og tillitsvalgt Elin Odinsen var på jobb da alarmen gikk fredag 27. mars. Hun var en av 15 ansatte som umiddelbart ble testet og sendt i karantene.

Frykten for smitte var reell. Elins test var negativ, men flere av kollegene viste seg å være smittet av covid-19. Noen av dem hadde ekstra grunn til bekymring, blant annet fordi de hadde familiemedlemmer med underliggende sykdommer og tilhørte risikogruppene.

Heldigvis har det gått bra med både de ansatte og de pårørende som ble smittet, og nesten alle er i dag tilbake på jobb.

– Vi skulle gjerne hatt en retest for dem som hadde vært smittet for å sikre at de var smittefrie før de gikk tilbake på jobb, men det var ikke mulig, forteller den tillitsvalgte:

– Regelen er at du kan gå tilbake på jobb etter tre symptomfrie dager. Så da var det bare å håpe at de var helt friske.

Alene i krisa

Sykepleier Ofelia Maranan var «heldig» å ha fri da smitten på Vallerhjemmet brøt ut. Hun var en av de få faste på avdelingen som slapp karantene. Til gjengjeld møtte hun tøffe dager da hun kom på jobb tre dager seinere.

– Jeg fikk bare beskjed om at smittevernutstyret lå der og der. Så måtte jeg finne ut av resten selv – det var ingen opplæring, sier Ofelia.

– Samtidig skulle jeg håndtere ekstrahjelpene som var kommet inn fordi de faste var i karantene, og gi dem opplæring både om det helsefaglige og om smitteutstyret. Det var tøft.

Nå har Ofelia stått og jobbet i smitten i seks uker. To ganger er hun testet for koronasmitte. Begge testene har vært negative.

p

Det har vært mildt sagt krevende. På de verste vaktene var de fire ansatte på en avdeling der de skulle være åtte.

– Jeg følte meg helt alene med et stort ansvar. Ofte har jeg våknet midt på natta og tenkt på om det var noen nye smittede. Jeg har grublet på om jeg har gjort alt riktig, om ekstravaktene har fått nok opplæring, om de har forstått alt riktig. Og så er det kontakten med de pårørende. Har de fått nok informasjon, og har jeg informert dem på riktig måte? Det er så mange spørsmål som svirrer rundt i hodet.

På hjemmebane var det også utfordringer: Siden slutten av mars har hun bodd på eget rom hjemme i leiligheten.

Ofelia understreker at situasjonen på Vallerhjemmet er en helt annen i dag. Fast ansatte er tilbake på jobb og smitteverntiltak med opplæring er på plass.

Syk og isolert

Tone-May Karlsen er ansatt på en annen avdeling på Vallerhjemmet og var ikke blant dem som ble berørt av det første virusutbruddet. Men tett opp mot påske, ble hun syk med kvalme, oppkast, svimmelhet og hoste.

Koronatesten var positiv, så isolasjonen har vært total for Tone-May som bor alene.

– Jeg var veldig engstelig, både på grunn av alderen – jeg er 62 – og fordi jeg har røyka i alle år.

Dagligvarene ble kjørt til døra, og venner ordnet innkjøp som ikke kunne bestilles og la det på dørmatta. Oppfølging fra ledelsen har det vært verre med, sier Tone-May.

– Jeg fikk en telefon, men så ble det stille. Lenge. Heldigvis har jeg gode kolleger som har ringt meg – også en del som jeg ikke har så mye med å gjøre til vanlig. Det har jeg satt veldig stor pris på, sier Tone-May.

Hun er fortsatt sykmeldt. I dag er hun innom Vallerhjemmet for første gang siden før påske.

Hun møtte smitteverntiltakene i trappa:

– Jeg var på vei opp, men måtte snu. Der kommer ingen inn uten munnbind.

p

Smittetiltakene er strenge og gode, understreker Ofelia:

– Pasienter og ansatte er delt inn i grupper slik at vi alle jobber i faste team. Hvis det skulle oppstå ny smitte, vet vi hvor den kommer fra og kan sette inn tiltak. Dermed vil vi raskt ha smitten under kontroll.

Granskes av kommunen

Ledelsen i Bærum kommune har fått kraftig kritikk for sin håndtering av koronasmitten ved Vallerhjemmet, og kommunen startet en intern gjennomgang som skulle granske det som hadde skjedd.

Zlata Ljubicic, nestleder i Fagforbundet Bærum.

Foto: Fagforbundet

Fagforbundet var kritisk til den interne gjennomgangen, ikke minst fordi en av deltakere i denne gruppen var kommunalsjefen, som også sitter i kommunens øverste koronaledelse.

– Allerede i den første rapporten er det grunnleggende uenighet om fakta mellom ledere og ansatte. Dette er ledelsens rapport. Det at ledere ettergår seg selv, skaper ingen tillit. Ikke minst for de etterlatte, men også for de ansatte er det viktig at de er trygge på at alle fakta er kommet fram. Skal en granskning gi legitimitet, må den være ekstern, sier Zlata Ljubicic, nestleder i Fagforbundet Bærum.

Sluttrapporten fra kommunens gransking av Vallerhjemmet legges fram for formannskapet onsdag 27. mai. Kommunikasjonssjef i Bærum kommune, Lisa Bang, skriver i en epost til Fagbladet at kommunens ledelse ikke vil kommentere forholdene på Vallerhjemmet eller kritikken fra Fagforbundet før denne rapporten er offentlig.