Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

Syv ganger i året har medlemmene i Creo fått medlemsbladet Musikkultur i posten. Men nå er det enden på visa for papirutgaven, som ble utgitt første gang i 1997.

– Den siste papirutgaven er underveis. 8. desember er offisiell utgivelsesdato, sier konstituert ansvarlig redaktør Marte Bjerke til FriFagbevegelse.

Medlemmene blir informert om endringene i den siste utgaven av bladet.

– Jeg tror nok det er en del medlemmer som fortsatt ønsker papir, mens andre nok tenker at det er helt greit at vi bare finnes på nett.

Bjerke har jobbet i Musikkultur siden 2008 og tok over som redaktør 1. mai 2020. Hun er samtidig tillitsvalgt for de ansatte.

– Det er rart for oss som har drevet med papir i mange år, at papirutgaven legges ned, men jeg er ikke prinsipielt motstander av å gjøre Musikkultur til et heldigitalt produkt, sier hun.

Les også: Rødt farenivå for Kultur-Norge: – Regjeringen avvikler en koronaordning som fungerer, mener Creo

Bekymret for bladets uavhengighet

Bjerke er likevel ikke fornøyd med prosessen i forkant av denne beslutningen. Og hun er bekymret for om man vil klare å bevare redaksjonens uavhengighet.

For samtidig med at papirutgaven legges ned, går Musikkultur fra å være et aksjeselskap til å bli en avdeling av Creo. Dette ble besluttet på en ekstraordinær generalforsamling i forrige måned. Redaksjonen skal fortsatt være uavhengig og styres etter Redaktørplakaten, ifølge Bjerke.

Hun viser til at det er nedfelt i Creos vedtekter at forbundet skal «utgi en papir- og/eller nettbasert medlemspublikasjon med selvstendig redaksjon».

– Vi i redaksjonen er veldig opptatt av å ivareta bladets uavhengighet. Jeg er glad for at Creos vedtekter så tydelig uttrykker det, men det å ha dette på papiret er ikke det samme som å ha uavhengighet i praksis.

Bjerke mener den nye organiseringen gjør det mer utfordrende å bevare uavhengigheten.

– En slik organisering stiller større krav til eier, når det gjelder bevisstheten om hva uavhengigheten i praksis innebærer. Det krever også at uavhengigheten nedfelles i bladets formål og vedtekter, sier hun og fortsetter:

– Det er totalen av endringene som nå skjer som gjør meg bekymret for bladets frie posisjon i framtida. Retorikken Creo bruker handler i stor grad om en enhetlig kommunikasjons- og informasjonsstrategi. Dette står i direkte motsetning til den uavhengige journalistikken.

Skal sørge for at medlemmene blir hørt

Hvis man kun har styrt kommunikasjon i en organisasjon, vil mye gå tapt, mener hun.

Bjerke viser til at Musikkultur ved siden av å løfte kulturpolitiske saker som gjelder medlemsmassen, også skal ivareta demokratiet på forbundsnivå ved å sørge for at medlemmenes stemmer kan bli hørt.

– Disse stemmene må nå inn til organisasjonen og ledelsen, så det ikke bare er ledelsens stemme som kan snakke ut til medlemmene. Vi kan ivareta en åpen og fri diskusjon og debatt om temaer som medlemmene og organisasjonen er opptatt av. Dette vil du ikke få uten et uavhengig blad.

Les også: Åse Kleveland (71) brenner for frilansernes kår – og Bob Dylan

Redaksjonen har krympet

Redaktøren mener det i forkant av nedleggingen, burde vært laget en strategi for hvordan Musikkultur fortsatt skal være en eksklusiv medlemsfordel, noe hun mener det ikke vil være om stoffet legges ut gratis på nett. Hun er heller ikke kjent med at økonomien ved å legge ned papirutgaven er utredet, og viser til at Musikkultur fremdeles tjener mye mer på papir enn på nett.

– Og hvis man skal satse digitalt kreves det menneskelige ressurser. I dag er redaksjonen langt mindre enn den har vært før.

For ett år siden besto redaksjonen av tre og et halvt årsverk, forklarer Bjerke som er konstituert som ansvarlig redaktør ut året.

– Akkurat nå er vi 1,7 årsverk, men én av journalistene våre er i et engasjement i 30 prosent, hun forsvinner fra 1. januar 2021. På nyåret vil redaksjonen altså være ytterligere redusert, dersom det ikke tilføres mer ressurser.

Dersom bemanningen ikke økes, frykter hun det på sikt vil gjøre Musikkultur mindre relevant for leserne.

– De store egenproduserte sakene vi skriver, krever mye. Skal vi bare ha den bemanningen vi har i dag, vil vi måtte konsentrere oss om det nyhetsstoffet som ikke tar så mye tid, og det vil bli mer pressemeldingssitering.

Den største bekymringen er likevel knyttet til om redaksjonens uavhengighet vil bestå.

– Det er viktig at leseren forstår at bladet er uavhengig, det må gjøres tydelig når man tenker på hvordan man rigger Musikkultur i framtida. Det er viktig at Creo legger til rette for at redaksjonen kan jobbe fritt.

– Den uavhengige posisjonen er en verdi for organisasjonen, for medlemsdemokratiet og medlemmene, sier konstituert redaktør.

Les også: Tre LO-forbund vil ha mer penger til pensjonistene: – Skjønner at de er forbannet

Fagpressen: – Viktigere enn noen gang å verne om debatten

Per Brikt Olsen som er administrerende direktør i Fagpressen, forstår godt Bjerkes bekymring når det gjelder uavhengighet.

– Vi mener det er viktigere enn noen gang å verne om den åpne og kritiske debatten, nettopp i fagforeninger der de demokratiske prinsipper bør veie tungt. Det er spesielt viktig for medlemmene, og for foreningsdemokratiet.

– Vi håper omorganiseringen ikke er uttrykk for at utgiveren ønsker kontroll og styring over kommunikasjonen, men at en ledelse ønsker velkommen et kritisk søkelys og en åpen opplyst debatt.

Creo: – Knallharde prioriteringer

Nestleder i Creo, Christine Thomassen, er enig i at en uavhengig redaksjon er viktig for organisasjonen, medlemmene og medlemsdemokratiet.

– Dette har landsmøtet gitt tydelig uttrykk for gjennom vedtektene, sier hun og fortsetter:

– Samtidig mener jeg at et uavhengig blad ikke er, eller bør være, den eneste måten å sikre en åpen diskusjon og debatt om temaer som medlemmene er opptatt av. Det er Creos plikt som organisasjon, gjennom sine demokratiske strukturer, å ivareta dette, sier hun i en epost til FriFagbevegelse.

Hun mener det er viktig å huske at ledelsen er valgt av medlemmene, fra medlemsmassen, for medlemmene.

– Vi er fremdeles representanter for våre medlemmer, selv om vi har fått et ansvar som politisk ledelse i Creo. Et av våre medlemmer stilte en gang spørsmålet om en ansatt redaktør egentlig representerer et mindre demokratisk ledd enn en folkevalgt ledelse. Det var en interessant måte å se på det, sier Thomassen.

– Hva er den viktigste grunnen til at dere gjør denne omorganiseringen?

– For Creo er det viktig å sette medlemmenes behov først, i alt vi gjør. Det innebærer noen ganger knallharde prioriteringer. I en relativt liten organisasjon som Creo, er det alltid ønske om å gjøre enda mer enn ressursene tillater, svarer nestlederen og fortsetter:

– Kommunikasjon med våre medlemmer er en prioritet for Creo, og målet vårt er at både Musikkultur og forbundets medlemskommunikasjon skal bli enda bedre. Det er Creos inntrykk, at våre medlemmer i stor grad har fulgt den digitale utviklingen. Før sommeren gjennomførte vi en medlemsundersøkelse som viser at medlemmene våre ønsker mer informasjon fra forbundet, og at de i hovedsak ønsker det via nettside og nyhetsbrev.

I en relativt liten organisasjon som Creo, er det alltid ønske om å gjøre enda mer enn ressursene tillater, sier nestleder Christine Thomessen.

asamaria.com

Ser ikke noen motsetningen

– Hva vil Creo gjøre for å sikre at reaksjonens uavhengighet bevares?

– Creo har gjennom hele denne prosessen vært tydelige på at både Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten skal legges til grunn i videre arbeid, svarer Thomassen.

– Vi har vanskelig for å se at Creos ønske om en mer helhetlig kommunikasjonsstrategi, som også inkluderer medlemspublikasjonen, på noen måte står i motsetning til den uavhengige journalistikken. Det fremkommer tydelig av Musikkulturs eksisterende vedtekter at selskapet er/har vært en del av Creos samlede informasjonsstrategi overfor medlemmer og skal legge Creos mål til grunn for sin virksomhet, fortsetter Creos nestleder.

Hun forklarer at medlemspublikasjonen vil være organisert som en egen avdeling i Creo, og redaktøren vil rapportere til øverste politiske leder.

– Organisasjonsformen vi nå har valgt er den mest utbredte modellen for foreningseide medier blant Fagpressens medlemmer, sier hun.

Les resten av Thomassens tilsvar nederst i saken.

– Må ha avstand mellom redaktør og utgiver

Olsen i Fagpressen bekrefter at det er en veldig vanlig å organisere en bladtittel som en avdeling under utgiver.

– Fra gammelt av var det slik man gjorde det. Høyskoler og universiteter og ulike foreninger har organisert det på den måten.

Men hvis dette skal fungere krever det ekstraordinær oppmerksomhet for å sikre redaktørens uavhengighet, understreker han.

– Den vanligste løsningen i slike situasjoner er å opprette et eget uavhengig «bladstyre» som redaktøren og bladtittelen rapporterer til. Det er en måte vi har utviklet i nært samarbeid med redaktørforening, forklarer Olsen.

– Hvis du har tenkt til å drive fri og uavhengig journalistikk, må du ha avstand mellom redaktør og utgiver. Da kan ikke redaksjonen legges under utgiver direkte, for da har du ikke en fri redaktør, sier han og fortsetter:

– Hvis man velger en organisasjonsform som ikke gir nødvendig avstand, samtidig som man hevder at man vil drive med journalistikk og viser til at det er vedtatt av landsmøtet, da blir det vanskelig å forstå.

Han sier at Fagpressens råd til Creo hele tiden har vært at de må finne ut om de vil drive med kommunikasjon eller journalistikk.

– I bunn og grunn finner man løsninger på denne type utfordringer, forutsatt at alle parter reelt ønsker å ha journalistikk i foreningen, sier Olsen.

– Hvis du har tenkt til å drive fri og uavhengig journalistikk, må du ha avstand mellom redaktør og utgiver. Da kan ikke redaksjonen legges under utgiver direkte, for da har du ikke en fri redaktør, sier administrerende direktør Per Brikt Olsen i Fagpressen.

Fagpressen

– I endringsprosesser er man ikke alltid enige om alt

Creos nestleder er ikke enig i kritikken fra redaktør Marte Bjerke som går på prosessen i forkant av omorganiseringen.

– Vi mener det har vært gjort et grundig arbeid, sier Thomassen.

Hun forklarer at det tidlig i 2020 ble satt ned en arbeidsgruppe der både kommunikasjonsrådgivere, journalister – deriblant ansatte i Musikkultur – og representanter fra Creo var med. Gruppen har i løpet av året blant annet diskutert samarbeidsformer, organisasjonsmodeller, digitalisering, kommunikasjonstrender, nødvendig informasjon og uavhengig journalistikk. De har fått innspill fra andre organisasjoner og gjennomført en medlemsundersøkelse om kommunikasjon.

– Vi har også gjennomført drøftinger med de tillitsvalgte om den organisatoriske omleggingen. I endringsprosesser er man ikke alltid enige om alt, men dette er ikke entydig med at man ikke har blitt hørt.

– Redaktøren er konstituert ut året, hva er planen for redaktørposten etter det?

– Medlemspublikasjonen vår skal etter vedtektene ha en selvstendig redaktør, og vi håper å ha avklart en langsiktig løsning innen kort tid. Prioriteringer og ressursallokering, deriblant størrelse på redaksjonsavdelingen, vil være opp til forbundsstyret og vil avklares i forbindelse med de overordnede budsjettprosessene nå i desember, svarer nestleder Christine Thomassen i Creo.