Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Torsdag behandles «Klimameldingen» i Stortinget. Flertallet i komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan «arbeidslivets parter kan involveres tett i planlegging, utforming og gjennomføring av omstilling slik at arbeidstakere blir godt ivaretatt» i planen.

Det vil blant annet innebære at partene i arbeidslivet må sikres plass i ekspertutvalget som skal se på de rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge.

Angår arbeidslivet

I tillegg ønsker det samme flertallet å formalisere og systematisere arbeidslivets påvirkning i nasjonalt klimaarbeid i klimaloven.

Unio-leder Ragnhild Lied jubler over flertallsinnstillingen. Hun mener det er viktig at partene i arbeidslivet skal kobles tettere på klimapolitikken.

– Dette angår i høyeste grad arbeidslivet og næringslivet, mener hun.

– Det er svært positivt at Stortinget er tydelig på at partene i arbeidslivet skal kobles tettere på i klimaarbeidet. Store omstillinger skjer best i samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Det gjelder i høyeste grad også i den grønne omstillingen vi både skal og må gjennom for å sikre et fortsatt bærekraftig velferdssamfunn med flere grønne jobber og vesentlig lavere klimautslipp, sier Lied til FriFagbevegelse.

Det er bare en hake med dette: Energi- og miljøkomiteen er ikke et speilbilde av flertallet i Stortinget.

Kommentar: «Finnene i førersetet om Arktis og klima», skriver Geir Seljeseth

– Må være rettferdig

Espen Barth Eide er klimapolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Han mener klimaplanen, slik den ble lagt fram av regjeringen, i altfor liten grad vektlegger betydningen av en rettferdig omstilling.

– Om vi skal lykkes i overgangen til en reell grønn vekst og en mer klimavennlig økonomi, må arbeidstakerne ha en sentral plass. Klimapolitikken må både være effektiv, inkluderende og rettferdig samtidig. Den må bygge videre på de beste tradisjoner i den norske modellen. Klimapolitikken må ikke bli en ulikhetsmaskin, sier han til FriFagbevegelse.

– I Norge er vi gode på å omstille oss, men vi vet av lang erfaring at dette krever at vi løfter i flokk og fordeler både byrder og goder rettferdig. Hvis forskjellene derimot øker, er det alvorlig i seg selv. Men i tillegg kan det sette hele klimapolitikken i vanry, legger han til.

– Grønn politikk må være rød for å virke. Og rød politikk må være grønn for å vare, poengterer Barth Eide.

Han synes det er beklagelig at arbeidstaker-perspektivet i så liten grad er vektlagt i selve meldingen.

– Det er nesten enda mer beklagelig at vi ikke kunne få oppslutning om dette fra regjeringspartiene i innstillingen. Mange partier smykker seg med å være tilhengere av den norske modellen, i hvert fall rent retorisk. Men i praksis går det et hovedskille mellom høyre- og venstresida her. Når klimapolitikken gjennom 2020-årene kommer til å gripe inn i absolutt alle næringer og samfunnsområder, er det viktig at prinsippene om arbeidsfolks medvirkning – som faktisk er tydelig nedfelt i Parisavtalen – også gjenspeiles i vår hjemlige klimapolitikk, sier Ap-politikeren.

Kommentar: «Vi gjorde alt riktig da vi fant oljen. Nå gjør vi alt galt»

– En overordnet lov

Leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ketil Kjenseth (V), mener setningen om «å formalisere og systematisere arbeidslivets påvirkning i nasjonalt klimaarbeid i klimaloven» gjør at flertallet på Stortinget ikke vil gå inn for det rødgrønne forslaget.

– Klimaloven er en overordnet lov som gjelder Norges overordnede klimamål. Loven er spesiell fordi den ikke regulerer rettigheter og plikter for personer eller organisasjoner. Den binder kun regjering og Stortinget, sier Kjenseth til FriFagbevegelse.

Kjenseth viser til at vi nå ser en nordisk klimamodell vokse fram som den ledende i det grønne skiftet i Europa, med nettopp grønn konkurransekraft og integrasjon i Norden. Og EUs «New Green Deal» har hentet mye inspirasjon fra de nordiske landene, både om finansiering, omstilling, utdanning, bærekraft og sirkulær økonomi.

– Vi skal fortsette å utvikle disse modellene og dette samarbeidet i et nordisk fellesskap, heller enn å lovfeste rettigheter for enkeltgrupper i enkeltland, mener lederen i energi- og miljøkomiteen.