Jens Marius Sæther/Dagsavisen

– Regjeringen har gjort en grov feil og gitt bort enorme beløp til de store selskapene, sier Kalle Moene, professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Han mener det er på høy tid at politikerne setter en stopper for «den betingelsesløse» koronastøtten til de store selskapene under pandemien.

– Jeg pleier å si at regjeringen er skeptisk til borgerlønn til vanlige folk, men har få skrupler med å innføre den til de rikeste kapitaleierne. Spøk til side: Det jeg selv har sagt helt fra starten, er at mer av støtten til næringslivet burde vært gitt som lån – som kanskje kunne ettergis, men først når en ser at midlene er brukt fornuftig.

Mye lest: Borgerlønn: Her er de beste argumentene for og mot

Etter at koronapandemien brøt ut i Norge, bestemte Stortinget og regjeringen at foretak med stort omsetningsfall som følge av virusutbruddet, skulle få kompensasjon fra staten til å dekke en andel av uunngåelige faste utgifter. Den første ordningen gjaldt fra mars til august i fjor. Den nye gjelder fra september til februar i år, men regjeringen har varslet at den skal forlenges så lenge det er behov for den.

Så langt er det utbetalt nærmere åtte milliarder kroner gjennom ordningene. Blant mottakerne som har fått mest i støtte, er Petter Stordalens Strawberry Group, hotellkjeden Scandic og seismikkselskapet PGS. Alle har mottatt mer enn 200 millioner kroner i koronastøtte. De siste dagene har flere medier satt søkelyset på selskapene som har mottatt støtte og hvordan de har brukt pengene. Mandag skrev Klassekampen at eierne av Dyreparken i Kristiansand «fikk 12 millioner i krisestøtte – og tok ut 10 millioner i utbytte».

Professor Moene var tidlig ute og kritiserte regjeringens koronatiltak rettet mot næringslivet. I slutten av mars i fjor uttalte han følgende til Dagsavisen: «Det første enhver regjering tenker på, er hva som er problemet til deres beste venner» og «det er alltid lettest å tyne den lille mann.»

Moene mener de store selskapene heller burde fått lån enn kontantstøtte fra staten.

– Jeg mener en heller burde gitt lån, med en intensjon om at lånet kan ettergis, gitt at pengene er brukt etter visse vilkår og bidrar til å redde arbeidsplasser. Slik ordningene er i dag, godtar staten at bedrifter kan betale ut hele beløpet til aksjonærer. Det er helt absurd, sier Moene.

Les også: Permitterte savner oppfølging: – Å gå ledig så lenge, er skadelig både psykisk og fysisk (+)

«Stop the Steal!»

Han er ikke alene om å mene at støtteordningene er for rause. For noen dager siden skrev økonomiprofessorene Torfinn Harding og Magne Mogstad kronikken «Stop the Steal!», som sto på trykk i VG. Professorene mener i likhet med Moene at det er på høy tid at norske politikere slutter å betale ut enorme beløp til kapitaleiere under pandemien.

De mener støtteordningene rettet inn mot næringslivet som ble opprettet i fjor, bryter med grunnprinsippene i økonomifaget. I kronikken skrev de at kapitalister må bære risikoen både i gode og dårlige tider: «Staten bør forsikre og kompensere arbeidstakere, men ikke kapitaleiere».

– Med ordningene som ble innført, ender man fort opp med å gi penger til bedrifter som enten ville klart seg uansett eller til bedrifter som uansett ville gått konkurs, sier Torfinn Harding til Dagsavisen.

Professoren ved Universitetet i Stavanger, mener fjoråret viste at det ikke har gått så dårlig med norske selskaper under pandemien som mange skal ha det til.

Han viser til at det var klart færre konkurser i 2020 enn i et vanlig år og at den statlige lånegarantiordningen som regjeringen opprettet, i liten grad er brukt.

Fått med deg denne? 15 spørsmål og svar om ny pensjonskonto

I stedet for å opprette særegne kompensasjonsordninger til næringslivet, mener Harding at staten burde konsentrert seg om å gi støtte til bankene.

– Så kunne bankene funnet ut hvilke bedrifter de mener er bærekraftige og som skal få lån.

Harding kjøper rett og slett ikke argumentet om at pengestøtte til kapitaleierne må til for unngå at utallige arbeidsplasser går tapt og at bedrifter går konkurs.

– Kapitaleiere kan investere pengene i flere sektorer. Børsene har samlet sett gått bra under pandemien, selv om noen sektorer har slitt. Det er viktig at kapitalistene bærer risikoen, og de må tåle tap når det kommer negative sjokk, sier han og legger til:

– Det er rart å ha et system der kapitalister bare får oppsiden, mens det er fellesskapet som skal trå til når man får nedsiden. Dette ble det snakket mye om etter finanskrisen, at det ikke skal skje igjen. Men nå ser vi at det skjer.

Et mye brukt argument for å gi støtten, er at bedriftene vil komme seg raskere på fote igjen når pandemien er over. Harding kjøper heller ikke det argumentet. Han viser til at produksjonskapasiteten i det store og hele forblir intakt, selv om et selskap skulle gå konkurs.

I kronikken brukte han hotellene som eksempel: «I den grad etterspørselen etter overnattinger på hotellet tar seg opp etter at smittefaren er over, vil den nye eieren tjene penger og ansette folk igjen.»

– Jeg mener myndighetene burde hatt mer is i magen og stolt på ordningene vi har i Norge. Vi har gode forsikringsordninger for arbeidstakere. Det er dem velferdsstaten skal forsikre, sier Harding.

Han mener nedgangen mange bedrifter har opplevd det siste året, ikke bare kan tilskrives smitteverntiltakene som myndighetene har innført.

– Det handler ikke bare om myndighetenes tvungne smitteverntiltak. Nedgangskonjunkturen er også drevet av frivillig sosial distansering på grunn av faren for smitte og internasjonale forhold. Seismikkselskapet PGS som tilhører i oljeletingsbransjen, har for eksempel fått 284 millioner kroner i støtte, ifølge NRK. Det bør ikke være staten sitt ansvar å kompensere store selskaper for endringer i markedet for seismikktjenester, sier Harding.

Han understreker at det finnes eksempler på bedrifter som bør få støtte under pandemien. Da tenker han først og fremst på de små.

– Det er selvfølgelig noen bedrifter der eieren er spesielt viktig og nødvendig for å beholde arbeidsplasser.

Les også: Kalles koronakur (+)

– Helt meningsløst

Professor Kalle Moene er enig med Harding i at de små bedriftene har større behov for støtte enn de store.

– I små bedrifter er mye av virksomheten avhengig av kunnskaper og egenskaper hos eieren. Går bedriften konkurs, er det ikke like lett å få den opp igjen. Det samme gjelder ikke store bedrifter der kapitaleierne er mer på avstand og mer passive, sier han.

Han mener i likhet med Harding at argumentet om at mange arbeidsplasser kan gå tapt som følge av et konkursras, er overdrevet.

– I ordskiftet forveksler en ofte utgifter med kostnader. Store utgifter i en situasjon med lave inntekter, kan innebære at en ikke kan dekke sine betalingsforpliktelser, og noe av gjelden må saneres eller ettergis ved konkurs. Men dette betyr ikke noe for de faktiske kostnadene av å drive virksomheten videre kanskje med nye kapitaleiere etter at pandemien er over.

Moene mener det er «helt meningsløst» at store kapitaleiere skal høste gevinsten når det går godt i økonomien, men ikke ta kostnadene når det går dårlig. Han kommer med flere eksempler på det han mener er uheldige konsekvenser av regjeringens koronastøtte til bedriftene.

– Når økonomien rammes av en krise, ville normalt eiendomsbesitterne redusere husleien. I dag vet disse eierne at bedriftene får støtte og støtten går dels til eiendomsbesitterne i form av høyere husleie enn de ellers ville fått. Ta forretningslokaler i Hegdehausveien i Oslo, husleiene har ikke gått mye ned, og årsaken til det er regjeringens sjenerøse støttepakker, sier han og legger til:

– Det er også bedrifter som får titalls millioner i støtte, som nesten uavkortet går til aksjeutbytte. Det er grotesk – siden støttetiltakene skulle gå til å redde arbeidsplassene.

Mye lest: Koronastøtte fra staten går til utbytte for eierne: – Utrolig uklokt