JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
KINA:Professor Dan Banik ved universitetet i Oslo mener Norge kan lære av hvordan Kina opererer i Afrika.

KINA:Professor Dan Banik ved universitetet i Oslo mener Norge kan lære av hvordan Kina opererer i Afrika.

Nina Hanssen

Norge kan lære av hvordan Kina opererer i Afrika, mener Dan Banik

Professor om norsk u-hjelp: – Kanskje kunne man gå fram på en litt mindre ovenfra-og-ned holdning om at «vi vet best»

Den norske professoren Dan Banik har de siste årene sett nærmere på hvordan kineserne opererer på det afrikanske kontinentet. Banik mener norske myndigheter og Vesten kan lære av Kina.



02.03.2021
08:19
02.03.2021 08:53

nina.hanssen@lomedia.no

Mulig du ikke har hørt om ham ennå, men ute i den store verden er Dan Banik fra Oslo nærmest som en akademisk rockestjerne å regne.

Hans nye podcast under koronapandemien blir lyttet til i hele 130 land og han blir brukt som foredragsholder verden rundt. Han har tidligere forsket i India, Kina, Bangladesh, Malawi, Uganda, Etiopia, Kenya, Sør-Afrika og Zambia.

Denne uka har han holdt innledning om sine betraktninger rundt hva kineserne gjør i Afrika. Og vi ble nysgjerrig på å høre mer.

Hvorfor interesse for Kina i Afrika?

– Jeg har jo jobbet i Kina. Men de siste 15-årene har det blitt mer fokus både i akademia og ellers om hvordan Kinas økende tilstedeværelse i Afrika vil påvirke en del av det som vi i Vesten er opptatt av. For eksempel vårt arbeid med menneskerettigheter, demokrati, likestilling og klima og bekjempelse av uredelig styresett. Jeg la merke til at det i media ofte var en ensidig kritisk holdning til de kinesiske investeringene. Litt sånn at alt Kina gjør i utviklingsland er kritikkverdig.

– Jeg ble nysgjerrig og reiste ut for å se litt nærmere på disse prosjektene, sier han.

Etter hvert oppdaget den norske professoren at afrikanerne var mer positive til Kinas tilstedeværelse i sine hjemland enn man fikk inntrykk av gjennom mediene i Europa og USA. Blant annet har kineserne investert stort i jernbanestrekningen mellom Nairobi og Mombasa i Kenya, de har bygd jernbane i Tanzania, Zambia, Etiopia og også i noen Vest-afrikanske land.

Norsk Folkehjelp i Mosambik: Etter at småbøndene i Mosambik lærte å dyrke bærekraftig har avlingene firedoblet seg: – Hit kommer mange for å lære

Kina i Afrika

Selv har han besøkt flere av de store infrastrukturprosjektene som kineserne står bak i Afrika, fortalte han da vi møtte ham digitalt på Teams.

Hva tenker du om PST sin ferske sikkerhetsvurdering som sier at utenlandske oppkjøp av infrastruktur, eiendommer og bedrifter utgjør en risiko?

– Jeg har ikke særlig kunnskap om dette. Men på et generelt grunnlag vet jeg det har vært en del bekymringer rundt bygninger og IT-infrastruktur som er gitt fra Kina som gaver til viktige institusjoner som parlamenter og presidentkontorer i afrikanske land. Det var vært debatt om muligheten for å få tak i sensitiv informasjon, men jeg har ikke hørt om noen konkrete sikkerhetstrusler.

Strenge sikkerhetstiltak

Han tror kineserne er like redd for terror og angrep mot sine infrastrukturprosjekter som afrikanere er, så det er nok derfor de har svært strenge sikkerhetsrutiner på blant annet jernbanestasjonene de bygger.

– Jeg så at både politiet og andre myndigheter står klare til å beskytte folk når man går om bord på toget mellom Nairobi og Mombasa. Jeg har alltid følt meg trygg på besøk i Afrika, sier han.

Så forteller han med entusiasme om da han reiste med den kinesiske jernbanen mellom Nairobi og Mombasa, noe han opplevde som komfortabelt, billig og effektivt.

Fra sin egen kjellerstue i Oslo kommenterer han daglig nyheter i hele verden. Den unge professoren i statsvitenskap med det gode humøret har en imponerende merittliste. Til vanlig leder han Oslo SDG Initiative ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, men nå jobber han altså hjemmefra. Dagen før Norge stengte ned, kom han rett fra Malawi.

– Hvorfor investerer kineserne så mye i Afrika?

– Det er flere grunner til det. Men vi kan starte i Kina. På begynnelsen av 2000 tallet følte kineserne at de store selskapene som bygde infrastruktur i Kina, nå hadde bygd så mye i eget land at de trengte arbeidsplasser og oppdrag ute. De store selskapene ble oppmuntret fra offisielt hold om å dra ut og søke muligheter. Den offisielle politikken fikk navnet «Going out», og det førte til at mange bedrifter dro til lavinntektsland som trengte infrastruktur. Kina var selvsikker, hadde hatt økonomisk vekst og hadde bygd opp en imponerende infrastruktur. Nå var de klare for verden og hadde nok også et behov for å drive aktiv politikk overfor internasjonale organisasjoner, mener Banik.

– Mange reiste til andre land i Asia, og en del reiste til Afrika. Infrastrukturprosjektene ble nok også et forsøk på å skape seg diplomatisk makt og politisk støtte i det de kalte sør-sør-samarbeidet, som var helt annerledes enn det vi kjenner som nord-sør-samarbeidet, forteller han.

Les også: Alice Siame har jobbet 30 år i LOs tjeneste i Afrika

Myter om kineserne

Banik, som selv har undervist i mange år i Kina, vil gjerne utfylle bildet som blir skapt, særlig i media, om kinesere i Afrika.

– Det man så, var at selskapene gikk i forhandlinger og ga en del afrikanske land gode betingelser på lån uten markedsrente. I noen tilfeller rene gavepakker. Kineserne hadde selv skaffet seg kompetanse på infrastruktur og kunne sette seg inn i hvilke behov de afrikanske landene hadde. Betingelsene var at det skulle bygges av kinesiske selskaper og at det ikke skulle være noen åpen konkurranse. I begynnelsen ble prosjektene utført hovedsakelig med hjelp av kinesisk mannskap, men dette har endret seg nå, sier han.

Men ser man litt mer nøye på de kinesiske selskapene i Afrika som er inne i de store vei-, jernbane-, og byggeprosjektene og utbyggingen av og IT systemer, så er fortsatt seniorstillingene besatt av kinesiske arbeidere.

– Kina er verdens største utviklingsland. De sier til afrikanske land at «vi har selv løst disse problemene som dere nå opplever. Vi kan hjelpe dere med infrastruktur og teknologikompetanse uten å blande oss borti hvordan dere ønsker å gjøre dette». Dette gir Kina både et fortrinn og troverdighet, sier han.

Les også: Sør-Afrikas første kvinnelige LO-leder har ambisjoner om å samle hele landets fagbevegelse

Kontroversielt

Han mener at kineserne tar afrikanerne på alvor, men de krever alltid noe tilbake, i motsetning til norsk bistand som ofte er bygd på veldedighet samtidig som det er ikke så klart hva de ønsker i retur. Da blir det ifølge Banik en enveisprosess, og mottaker føler seg ikke sett og hørt.

– Norge har sine meninger. Vi vil jo bekjempe korrupsjon, løfte kvinner og øke mangfoldet blant annet i LHBT-befolkningen, noe som fortsatt er veldig kontroversielt i afrikansk sammenheng. Skattebetalerne i Norge krever selvsagt at dette løftes fram, men kanskje kunne man gå fram på en litt mindre ovenfra-og-ned holdning om at «vi vet best», sier han.

– Har vi i Norge mislykkes med vår bistand i Afrika?

– Nei, det skjer mye bra, men jeg tror vi kunne hatt godt av å samarbeide mer med for eksempel Kina i Afrika. Våre verdier er viktige, og våre skattebetalere vil ikke ha sløsing. Vi vil jo at prosjekter skal være ordentlige, men for mottakerne så kan dette virke litt masete. Det blir kanskje mye retorisk prat og nikking selv om det egentlig ikke er vilje til dette. Det er viktig å gå inn i en åpen dialog og lytte mer til mottaker om hva det er de vil og ikke vil, sier han.

Debatt: «Koronakrisen viser hvorfor vi trenger sosialdemokratiet», skriver Are Tomasgard

Norge kan samarbeide

– Mangel på strøm er et stort problem mange steder i Afrika. Her tror jeg Norge kunne bistå mye mer med etablering av solceller, vannkraft og annen teknologi hvis vi søker partnerskap med andre aktører. Jeg synes det er trist at kineserne nå bygger kullkraftverk i Afrika, blant annet i Zimbabwe og i Kenya. Nå er kullkraftverket på Lamu i Kenya midlertidig stoppet på grunn av protester, men i Zimbabwe går byggingen for fullt fordi ingen protesterer og det ikke finnes en god, alternativ løsning for å generere strøm.

Her kunne Norge inngått et samarbeid med Kina om å bruke fornybar energi i stedet, noe som ville vært mye bedre for miljøet, sier han.

– Afrikanske land velger kullkraft fordi kineserne er der og tilbyr dette. Det er billigere, det tar kort tid å bygge og kineserne tilbyr både bygging, teknologikompetanse og finansiering, sier han.

Ny rapport fra Sverige: Populært skattefradrag skaper verken flere jobber eller motvirker svart arbeid

Bygger nettverk og tillit

Professoren har merket seg at kineserne har vunnet tillit fra mange afrikanske ledere. Dessuten tenker de langsiktig og tilbyr skolering og utvekslingsprogram i Kina slik at mange afrikanere knytter sterke bånd til kinesere.

– Senere får kanskje de som har vært i Kina, sentrale jobber i politikken eller i næringslivet i sine land, og da er nettverket gull verd, sier han.

Her tror han også Vesten kan lære av Kina, og har ikke særlig tro på at workshop og seminarer har samme nytten som utvekslingsprogrammene.

Pragmatisk kinesisk modell

– Det er litt sånn at Kina heller vil lære dem å fiske enn å gi dem fisk. Den kinesiske modellen er veldig pragmatisk og ikke abstrakt. De gir folk kompetanse, men tar ikke så mye hensyn til lønn og arbeidsvilkår der de investerer. Ofte er lønna lav og de er verken glad i pressen eller i fagforeningene. Det er ikke alltid så lett for journalister å finne ut hva som står i kontraktene eller å intervjue ledelsen i disse selskapene, sier han.

Men likevel lykkes kinesiske selskap, fordi de får afrikanske ledere til å føle seg sett og verdsatt og skaper arbeidsplasser, forteller han. Han tror norske selskaper og myndigheter har store muligheter for samarbeid for å ta et felles løft blant annet innenfor miljø og klima. Men da mener han kineserne også må jobbe med å få mer åpenhet rundt avtaler de inngår, forpliktelser og åpenhet om nettverk.

Mye delt: Koronakrisen er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli, mener forsker Jonathan Neale

Lyttermagnet i 130 land

Banik leder Oslo SDG (FNs bærekraftsmål) Initiative og den interdisiplinære forskningsgruppen Poverty and Development in the 21st Century (PAD) ved Universitetet i Oslo.

Hjemmekarantene har tilsynelatende vært en opptur for den driftige professoren, og han har vært svært produktiv på flere fronter.

Ikke bare har han lært seg å produsere podcast, som har blitt en lyttemagnet i 130 land, men han har også engasjert familien, som består av kone og barn, til produksjon av digitale forelesninger om bærekraftsmålene blant annet. Det var ungdommene på hjemmebane som lærte ham hvordan han kunne filme og lage youtube-video.

Nå gleder Banik seg til å videreformidle mer av sin forskning også til nordmenn.

Hør Baniks podcast her:

https://in-pursuit-of-development.simplecast.com/

Kronikk i Washington Post: https://www.washingtonpost.com/news/monkey-cage/wp/2017/10/27/why-do-nations-invest-in-international-aid-ask-norway-and-china/

Link til Baniks gratis digitale kurs: https://www.sum.uio.no/english/sdg/studies/

Norge vil jo bekjempe korrupsjon, løfte kvinner og øke mangfoldet blant annet LHBT-befolkningen, noe som fortsatt er veldig kontroversielt i afrikansk sammenheng. Skattebetalerne i Norge krever selvsagt at dette løftes fram, men kanskje kunne man gå fram på en litt mindre ovenfra-og-nedad holdning om at «vi vet best» Dan Banik

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.03.2021
08:19
02.03.2021 08:53



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

Ole Palmstrøm

Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

Sissel M. Rasmussen

Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

Brian Cliff Olguin

Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

Leif Martin Kirknes

Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

LO Stat

Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Emmie Olivia Kristiansen

Hva skjer i lønnsoppgjørene fremover? Åtte spørsmål og svar

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Sissel M. Rasmussen

Vekter Knut-Johannes er provosert: Om NHO får gjennomslag, vil han henge enda mer etter på lønn

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Håvard Sæbø

Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Alf Ragnar Olsen

Nå starter lønnsoppgjøret for helsearbeidere, postbud og operasangere

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Erlend Angelo

Derfor er lavtlønte kvinner så viktig for LO

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet kraftig fram i ny meningsmåling. Senterpartiet stuper

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Wizz Air tapte rettssak mot tidligere ansatte: – Det bør være en ordentlig tankevekker

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Øyvind Aukrust

Støre varsler full gjennomgang av Nav: Slik skal Norge bli best til å få folk i jobb igjen

Ragnhild Lied

Ragnhild Lied

Ole Palmstrøm

Unio vil kreve mer i lønnsvekst


Flere saker