Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fredag satte regjeringen ned sitt arbeidslivsutvalg under ledelsen av advokat Jan Fougner. I tillegg til partene i arbeidslivet, skal også tre nøytrale eksperter delta i arbeidet.

Statssekretær Vegard Einan (H) i Arbeids- og sosialdepartementet sier at utvalget både skal se bredt på organiseringen av arbeidslivet, bedriftsstrukturer og tilknytningsformer i arbeidslivet.

Store endringer

– Dette har arbeidstakersiden etterlyst i lang tid og ble lansert av Anniken Hauglie i Arbeids- og pensjonspolitisk råd i januar. Muligheten for omstilling og samarbeid ligger i et organisert arbeidsliv. Nye selskapsstrukturer og forretningsmodeller er med på å utfordre den norske modellen. Dette er en gyllen anledning for arbeidslivsorganisasjonene å trekke inn sine bekymringer og erfaringer og få utredet det på en god måte, mener Einan som er tidligere leder i YS-organisasjonen Parat.

Han mener den nylige Aleris-dommen og den såkalte Norwegian-dommen er et godt bevis på hvorfor det er viktig å sette ned dette utvalget.

p

– Måten arbeidslivet organiseres på kan være avgjørende for opprettholdelse av den norske modellen og trepartssamarbeidet, noe både regjeringen og Stortinget har vært opptatt av, sier Einan.

Utvalget skal se på utfordringene arbeidslivet står overfor, med tanke på teknologi og globalisering. Endringene kan handle om hvordan virksomheter organiserer seg, og hvilken tilknytning det er mellom de som tilbyr og de som utfører arbeid.

Norske modellen

Arbeidslivspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Arild Grande, synes det er bra at regjeringen har innsett at det er behov for å evaluere hvordan arbeidslivet endrer seg. Dette skjer etter lang tid med press fra opposisjonen, påpeker han.

– Det er verdifult å se hvordan nye organisasjonsformer og ny teknologi påvirker maktbalansen i arbeidslivet, sier Grande til FriFagbevegelse.

– Men vi vet ganske mye om hva som kan bidra til å rydde opp i arbeidslivet. Jeg håper dette utvalget ikke bare opprettes som en lynavleder for regjeringen slik at de kan skyve saker og forslag foran seg. Parallelt med dette arbeidet må arbeidslivspolitikken utvikles, mener han.

– Vår erfaring er at regjeringen avviser alle forslag fra opposisjonen fordi de holder på med en eller annen utredning. Hvis dette utvalget skal jobbe fram til juni 2021 før regjeringen er villig til å ta en opprydding av arbeidslivet, vil vi miste verdifull tid. Vi kommer derfor til å fortsette å jobbe for et anstendig og organisert arbeidsliv og håper at dette utvalget ikke er opprettet for å slippe å ta diskusjonen, sier Grande.

Einan svarer at Grande må få mene akkurat dette.

– Fra regjeringen sin side er vi opptatt av å gjøre en grundig jobb. Forhastede lovendringer kan motivere til økt kreativitet og nye problemer. Vi vil vurdere både utfordringene som er her allerede, potensielle utfordringer som kan komme med ulike organisasjonsmodeller. Vi skal se på hvordan relasjoner mellom arbeidsgivere og arbeidstakere endrer seg. Gjennom dette utvalget får vi en svært god mulighet til å se på alt dette, mener Vegard Einan.

– En farlig trend

Slik kommenterer Rødt-leder Bjørnar Moxnes utvalget:

– I en rekke bransjer ser vi at arbeidsgivere har organisert seg vekk fra ansvar og rettigheter til de ansatte. Dette er en farlig trend som har fått utvikle seg alt for lenge. Stendi-saken (også kalt Aleris-saken) er bare den siste dråpen som har fått glasset til å renne over i det norske arbeidslivet, sier Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.

– Rødt har stilt flere forslag på Stortinget det siste året om å ansvarliggjøre arbeidsgiver, i tråd med intensjonen i arbeidsmiljøloven. Sist foreslo vi nettopp å sette ned et lovutvalg, som skal tydeliggjøre arbeidsgiveransvaret. Anniken Hauglie og Høyre gikk i mot. Det er bra regjeringa endelig får opp øynene for problemene i det norske arbeidslivet, etter å ha strittet mot lenge. Men vi kan ikke vente to år til med å ta grep. Det trengs tiltak nå som styrker de ansattes rettigheter, tydeliggjør arbeidsgiveransvaret og bidrar til økt organisasjonsgrad i arbeidslivet, ikke bare uforpliktende utredninger, mener han.

Å utrede ulike forretningsmodeller, for eksempel franchise og konsern og de konsekvensen dette får for arbeidstakerne, var opprinnelig et forslag fra Rødt som fikk flertall på Stortinget ved hjelp av KrF.

– Vi er glad for at regjeringen endelig følger opp denne bestillingen, sier Bjørnar Moxnes.

p

Press fra flere hold

YS ønsker utvalget velkommen.

– Vi har de siste årene sett at den tradisjonelle måten vi har organisert forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på utfordres. Presset kommer fra flere kanter, både fra plattformer som formidler arbeid, og fra virksomheter som aktivt organiserer seg bort fra arbeidsgiveransvaret. Denne utviklingen ønsker vi ikke, sier YS-leder Erik Kollerud.

Også han peker på to saker som nylig har gått i rettsapparatet som eksempler på denne utviklingen.

– I Norwegian-saken og Aleris-saken ble denne problemstillingen satt på spissen, der virksomhetene gjennom kreativ selskapsorganisering og bruk av selvstendig næringsdrivende uthulet arbeidsgiveransvaret. Dommene viser med all tydelighet at det finnes hull i dagens lovverk, og det er nødvendig med justeringer for å tilpasse det en ny tid, sier han.

YS-lederen er opptatt av å bevare den norske partsmodellen både sentralt og lokalt.