Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Ved å stramme inn på hvor mye du må ha tjent før du blir arbeidsløs, vil regjeringen endre reglene slik at færre kan få dagpenger når de er ledige. I forslaget til neste års statsbudsjett er grepet å redusere opptjeningsperioden for dagpenger fra tre til ett år.

– Dette skal vi gjøre alt vi kan å få rettet opp i. Det er uakseptabelt for oss å være med på et vedtak som betyr at folk mister dagpenger eller får mindre utbetalt, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø til FriFagbevegelse.

SV på barrikadene

Anslagene fra regjeringen viser at over 2.000 nye registrerte arbeidsløse ikke vil få dagpenger som følge av de nye reglene. I underkant av 13.000 personer vil få mindre i dagpenger.

Regjeringens kuttforslag, som gir en innsparing på 200 millioner kroner, vil ramme en allerede svak gruppe. Argumentet er at de med «aktuell» tilknytning til arbeidslivet skal få dagpenger.

– Regjeringa må tenke seg om en gang til og ta en runde med fagbevegelsen for å lytte til reaksjonene der. Vi lover i hvert fall kamp for å beholde denne dagpengeordninga, sier Kirsti Bergstø.

Støre-regjeringen har definert SV som sin foretrukne partner. Det betyr at Ap og Sp ønsker å skaffe flertall for statsbudsjettet gjennom forhandlinger med SV.

Bergstø og SV vil gå på barrikadene for å få fjernet dette dagpengekuttet.

– Vi brukte mye krefter under fjorårets budsjettforhandlinger på å få rettet opp usosiale kutt som Høyre-regjeringa var ansvarlige for. Jeg hadde håpet at vi skulle slippe å gjøre det samme med det som Ap og Sp foreslår, understreker SV-nestlederen.

Vil ha fagbevegelsen på banen

Bergstø håper på flere reaksjoner. Ikke minst fra fagbevegelsen. Det skjedde blant annet på Kartellkonferansen på Gol i november i fjor.

Da ga LO-leder Peggy Hessen Følsvik klar beskjed til statsminister Jonas Gahr om få gjeninnført feriepenger på dagpenger som en fast ordning. Følsvik hadde da støtte fra LOs to mektigste forbund, Fellesforbundet og Fagforbundet.

De tre dannet en felles front mot regjeringen for å få på plass ordningen i statsbudsjettet. Noen dager senere var feriepenger til ledige og permitterte en del av forhandlingsløsningen mellom de tre partiene Ap, Sp og SV. Det hjelper å si ifra og legge press, ifølge Bergstø.

– Hvis flere reagerer på dette dagpengekutt-forslaget, vil regjeringen også kanskje innse at dette er et usosialt grep som rammet tryggheten til folk i en krevende situasjon, sier hun.

Rødt stiller seg bak

Rødts Mimir Kristjansson tar også til motmæle. Han er i harnisk over regjeringens forslag.

– Jeg er både skuffa og sint. Kutt som er smålige, usosiale og målretta, var vi vant til under den forrige regjeringa, men de trodde jeg vi var ferdige med nå, sier Kristjansson til FriFagbevegelse.  

– Paradokset er at de som har en nærmest tilknytning til arbeidslivet, skal få dagpenger, mens de som befinner seg lengst unna, ikke skal motta noe. Det er jo helt bakvendt, mener Kristjansson.

Han minner om at det er de svakeste og mest sårbare som har mest behov for denne ordningen.

– De kommer i hvert fall ikke noe nærmere en jobb med kutt i stønaden. Å bli skjøvet enda lenger unna arbeidslivet, betyr bare at disse personene vil oppleve enda mer fattigdom, hevder han.  

Mye lest: Renholder Lucyna fikk sparken etter å ha forsynt seg av sjokolade

Trygghet er viktigst

Han håper også at fagbevegelsen melder seg på i kampen om å få reversert regjeringens forslag.

– LO mener regjeringas prognose for ledighetstallene er for optimistiske. Da er det grunn til å tro at dette kuttet vil ramme langt flere enn det som er anslagene for neste år, sier Kristjansson.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, har uttalt at det kan være rom for å justere enkelte momenter i statsbudsjettet. Kuttet i dagpenger er ett av dem. Årsaken er at et slikt grep, ifølge Bjørnstad, vil skape en enda mer sosial profil.

– Det kan være et element som er verdt å se på, sa han til TV2 Nyhetskanalen etter at regjeringen hadde presentert sitt forslag til statsbudsjett.

Betaler prisen

Når regjeringen endrer reglene på denne måten, er det mange som også vil tape på det, ifølge Kirsti Bergstø. Hun mener det er mer enn grunn nok til å kalle dette forslaget for et usosialt kutt.

– Det er arbeidsledige personer som må betale prisen for en slik regelendring, sier hun.

– Nå er det viktig med en politikk for økonomisk omfordeling og sørge for at folk får den tryggheten de trenger. Å kutte i dagpengeordningene er å ta tryggheten fra folk, mener SVs nestleder. 

Hun minner om at vi har fellesskapsløsninger for å trygge folk i i usikre perioder som den vi er inne i nå.

– Det er vår oppgave å sørge for at folk klarer seg gjennom hverdagen og har orden på livet i en situasjon uten å ha en jobb å gå til, sier hun.

Slik svarer Ap

Ifølge Tuva Moflag, Aps arbeidspolitiske talsperson på Stortinget, har det vært nødvendig å foreta tøffe prioriteringer i statsbudsjettet for neste år. Å redusere opptjeningstiden for dagpenger fra tre til ett år er én av dem.

– Det er viktig å få fram at ordningen utvides til å omfatte sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger for de som får vurdert inntekten sin. På den måten blir det lettere å nå minsteinntektskravet for å få dagpenger, påpeker Moflag overfor FriFagbevegelse.

Minstekravet til inntekt man må ha hatt på det siste året for å få dagpenger, skal være som i dag: 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

I dag betyr det at minstekravet for å få dagpenger er 167.000 kroner. Beløpet blir justert opp noe høyere i mai neste år.

Vridning mot de unge

Moflag kaller forslaget om utvidelse for en sosial styrking av ordningen.

– De som har vært ute av arbeidslivet av ulike omstendigheter, vil få et løft, sier Ap-politikeren, og legger til at regjeringen har prioritert en vridning mot de unge i statsbudsjettet.

Regjeringen vil blant annet løfte fram tiltak for å hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning. De ønsker også styrke tilbudet for psykisk helse. Nær 1 milliard kroner settes av til disse formålene.

– Vi har måttet foreta en omprioritering for å få til dette, påpeker hun.

På det samme statsbudsjettet øker også pensjonsutbetalingene med 20 milliarder kroner. Det er også en del av bildet, understreker Moflag.

– Sett i lys av at antall uføre har doblet seg under de åtte årene med den forrige regjeringa, mener jeg at vi kan stå inne for denne prioriteringa, sier hun.

Les også: Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din