Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Den midlertidige utvidelsen i dagpengeregelverket skal fases ut i løpet av oktober. Det har regjeringen bestemt, og satt ned som forslag i revidert nasjonalbudsjett.

Fra 1. november vil det blant annet bli slutt på dagpengesatsen på 80 prosent til permitterte. Den skal ned igjen på 62,4 prosent, slik den lå på før koronakrisa, hvis regjeringen får gjennom forslaget sitt på Stortinget. Uten et flertall i ryggen heller ikke endringen tre i kraft.

Frp kan få siste ord

Fremskrittspartiet har startet sine forhandlinger med regjeringen om revidert budsjett.

Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet tror Frp kan bli jokeren som gjør at forslaget går gjennom, til tross for at opposisjonspartiene Sp, SV, Ap og Rødt er enige om at dagpengesatsen burde bestå lenger enn regjeringens forslag.

Les også: Regjeringen vil fase ut økte dagpenger. Her forklarer arbeidsministeren hvorfor

– Det ligger ikke an til at regjeringa vil forhandle med oss, men gjøre en avtale med Frp, sier Lundteigen til FriFagbevegelse.

Sp vil beholde ordningene

I mars ble ikke bare dagpengesatsen økt, men grensen for å ha rett til dagpenger ble redusert, fra om lag 150.000 kroner til 75.000 kroner.

Kravet for rett til dagpenger under permittering ble også redusert fra 50 til 40 prosent arbeidstidsreduksjon – alle endringer med forespeilet virkning ut året.

Nå har regjeringen satt forslag til sluttdato den 1. november for disse endringene

Les også: LO-lederen vil at vi skal gjøre alt for å få de 340.000 permitterte og arbeidsledige raskt tilbake i jobb

– Vi ønsker å beholde dagpengesatsen som har ligget på 80 prosent for inntektsgrunnlag opp mot 300.000 kroner, inntil videre. Vi har ingen planer om å redusere den, eller heve kravet om minsteinntekt til 1,5 G, og vi går heller ikke inn for å øke kravet til redusert arbeidstid, sier Lundteigen.

Årsaken handler om inntektssikring, mener Lundteigen.

– Det er enormt mange som nå må ha den samme tryggheten framover. Vi håper jo at det skal bli færre som permitteres, men likevel vil det være ekstremt mange. I slike ekstreme situasjoner er vi nødt til å ha inntektssikringsordningene vi allerede har.

Frp kan avgjøre

Frp har ikke konkludert i saken, og ønsker derfor ikke å si noe om detaljene i forhandlingene, påpeker partiet overfor FriFagbevegelse.

Frp vil ikke gå inn på detaljer før det nærmer seg forhandlinger om dagpengene i det reviderte budsjettet, er beskjeden fra partiet, som startet forhandlinger om revidert budsjett med regjeringspartiene for en drøy uke siden.

– Det er regjeringen som bestemmer seg for hvem de prøver å få flertall sammen med, og det har de med Frp, kommenterer Lundteigen.

Han legger til:

– Dette er et punkt som Frp kan forandre, hvis de mener det og prioriterer det. Men hvis de vil velte kostnader over på de permitterte – som regjeringen allerede gjør – kan de heller prioritere det.

Les også: Så mye mindre får du i dagpenger fra november

– Vi i Sp er tydelige på at det er noe vi ikke vil, vi prioriterer arbeidsgiver og arbeidstaker slik at man vet at de har trygge ordninger, sier Lundteigen.

Han tror dagpenge-saken kan føre til et økt press på Frp, fordi det er en prioriteringssak for opposisjonen, samt enighet i arbeidskomiteen på Stortinget.

Rødt reagerer sterkt

– Regjeringa sender regninga for koronakrisa til de lavtlønte. Det er utrolig provoserende. Her har opposisjonen klart å gjøre det litt lettere for alle dem som mista jobb og inntekt på kort varsel. Så tar regjeringa omkamp på det så fort de får muligheten.

Det sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse. Han er skuffet over regjeringens forslag, og viser til at opposisjonspartiene sto foran i forhandlingene og sørget for en bredere krisepakke i mars.

– Det er de lavtlønte som rammes hardest, og mange vil være ledige i lang tid. De arbeidsløse trenger fortsatt en økonomisk trygghet, sier Moxnes.

Ifølge prognoser fra NHO vil arbeidsledigheten være høy i flere år framover, og ende på 6,6 prosent i 2020. Statistisk sentralbyrå (SSB) venter at ledigheten blir vel 5 prosent i årsgjennomsnitt. Til sammenligning var ledigheten i fjor på 2,8 prosent.

Les også: Tillitsvalgte reagerer sterkt på kutt i dagpenger

– Regjeringa har ikke skjønt alvoret, de oppfører seg som om konsekvensene av krisa er midlertidige, selv om alle prognoser viser at ledigheten vil stabilisere seg på et høyt nivå, sier Moxnes.

Vil bruke 6 milliarder på inntektssikring

Rødts partileder er tydelig på at ledige som mistet inntektsgrunnlaget sitt før koronakrisa, også burde dekkes av den utvidede dagpengeordningen, som ble presentert i mars som en direkte konsekvens av regjeringens krisepakke.

– I stedet for å kutte i dagpengesatsen for dem som ble ledige som følge av krisa, må vi utvide de øke satsene til å gjelde også for dem som ble ledige før krisa, slik Rødt går inn for i sitt kriseprogram. Uansett når man mistet jobben, er virkeligheten den samme, kostnadene like store og krisa like reell, sier Moxnes.

Han mener ordningen med 80 prosent dagpengesats for inntekt opp til 300.000 kroner, og deretter 62,4 prosent i beløp over dette opp til 600.000 kroner, burde bestå.

– Krisa har vist oss at ordningene for inntektssikring var for dårlige allerede før den inntraff. Derfor foreslår vi å bruke 6,2 milliarder kroner på dette i vårt kriseprogram.

– Det innebærer blant annet å gi alle som mottar dagpenger 80 prosent dekning opp til 300.000, en ordning for sosialhjelp til ledige som ikke er sikret inntekt og forlenget varighet på inntektssikringsordningene som regjeringa vil stanse 1. november, legger Moxnes til.

Rødt vil også sikre ordningen for arbeidsavklaringspenger, AAP, ut året.

Mener dagens ordning fungerer

– Det er klart at satsen for lavtlønnede som blir permittert eller mister jobben, burde vært høyere. Det er derfor vi foreslo, og fikk gjennom, høyere sats i bunn nå. Det fungerer og er rettferdig, sier SV-leder Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

Han mener, i likhet med Rødt, at forslaget rammer lavtlønte framover i tid.

– Dette er et nok et grelt eksempel på at regjeringen ikke forstår hvordan folk med lav lønn har det, og vil sikre dem en inntekt de kan leve av, sier Lysbakken og legger til:

– SV kjempet i krisepakkeforhandlingene å få på plass at de med lavest lønn skulle få 80 prosent av lønnen i dagpenger ut året, og det er altfor tidlig å kutte ned tiden.

SV-lederen peker på at krisen på langt nær er over i mange næringer.

– Da må vi ha de midlertidige løsningene på plass. Når det gjelder de mer langsiktige løsningene, må vi komme tilbake til det, men inntektssikring til lavtlønte er en prioritert sak for SV, sier Lysbakken.

Ap vil sikre arbeidsfolk

Rigmor Aasrud (Ap) er fungerende leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. I en e-post til FriFagbevegelse skriver hun at Arbeiderpartiet må komme tilbake til hva inntektssikringen for ledige bør ligge på etter at partiet har avsluttet arbeidet rundt revidert nasjonalbudsjett.

– Vi har hele tiden jobbet med å femme forslag som sikrer arbeidsfolk en anstendig inntektssikring og trygghet i den situasjonen vi er. Det gjelder også i arbeidet med revidert og krisepakke 3, skriver Aasrud.