NTB

Ifølge rapporten som ble lagt fram onsdag, blir mange barn plassert i institusjoner uten at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har kartlagt behovene deres godt nok.

– Det er alvorlig og svekker barnas rettssikkerhet, konkluderer riksrevisor Per-Kristian Foss.

«Alvorlig» er den nest sterkeste kritikken Riksrevisjonen kan komme med.

– Galt tilbud

Ifølge Riksrevisjonen kan manglende dokumentasjon føre til feilplasseringer og utilsiktede flyttinger, eller at tilbudet ikke er godt nok tilpasset barna.

– Barna kan få et galt tilbud, sier Foss.

– At behovene ikke blir godt nok kartlagt, kan gi alvorlige konsekvenser for livet til barna det gjelder, mener riksrevisoren.

I desember 2019 bodde 774 barn på statlige eller private barnevernsinstitusjoner. Ifølge rapporten flytter seks av ti barn minst én gang etter at de kom til barnehjem. 12 prosent har flyttet fire eller flere ganger.

Ifølge rapporten har barna krav på å få medvirke i sin egen sak. Men ofte blir de ikke hørt.

Anettes barn er i fosterhjem: – Fostermoren får meg til å føle at jeg betyr noe for datteren min

Følger ikke opp

Bufetat får samtidig kritikk for ikke å følge opp det enkelte barn godt nok.

Blant annet skal institusjonene utforme handlingsplaner for barna, som skal være utarbeidet i samarbeid med barnet.

Her svikter både de private og statlige institusjonene, viser et utvalg av sakene som Riksrevisjonen har gjennomgått. I 17 av 25 plasseringer i private institusjoner var det mangler, og i tolv av sakene hadde Bufetat heller ikke hentet inn handlingsplanen.

I de statlige institusjonene manglet det handlingsplaner for deler av oppholdet i ti av 15 saker.

I tillegg er rapporteringen om utviklingen til barna for hele eller deler av oppholdet for dårlig, konkluderer Riksrevisjonen. Institusjonene rapporterer sjelden om hvilken behandling barna eventuelt får, og hvordan det blir lagt til rette for psykisk helsehjelp.

I mange tilfeller blir resultatet av plasseringene heller ikke evaluert.

Dyre plasser

Rapporten viser også at fra 2016 til 2019 har de totale kostnadene til barnevernsinstitusjoner økt med hele 31 prosent, fra 2,5 milliarder kroner i 2016 til 3,3 milliarder i 2019, trass i at antall barn som blir plassert, har vært stabilt.

Nær én av tre ansatte i barnevernet har vært utsatt for vold mer enn to ganger de siste to åra

Det er særlig kostnaden til enkeltkjøp i private institusjoner som trekker opp. Dette har økt med hele 130 prosent, ifølge Riksrevisjonen.

Samtidig har omfanget av rammeavtaler med private aktører skrumpet med 14 prosent.

Flere regioner sier at de ikke er fornøyd med kapasiteten og det tilbudet som finnes gjennom statlige institusjoner og rammeavtaler med private. Ofte finnes det ikke ledige plasser, noe som fører til flere dyre enkeltkjøp.

SVs stortingsrepresentant Freddy Øvstegård reagerer på pengebruken og kaller enkeltkjøpene en «uetisk kostnadsbombe».

– I dag settes sårbare barn enkeltvis ut på anbud. Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å få ned bruken av enkeltkjøp, men så langt har ingenting skjedd, påpeker han.

– Tatt grep

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier til NTB at mye av innholdet i rapporten er kjent, og at det er tatt grep for å utbedre de kritikkverdige forholdene.

Aline spurte barnevernet om de kunne ta vare på henne. Hun kom aldri hjem etter det

– Funnene fra rapporten vil brukes i det systematiske forbedringsarbeidet vårt.

Barnevernsinstitusjonene skal ivareta noen av de mest sårbare barna i samfunnet vårt og plikter å gi et forsvarlig tilbud som er tilpasset barnets behov, slår han fast.

Ropstad vil nå opprette et offentlig utvalg som skal gi retning for den videre utviklingen av barnevernet.