Riksrevisor Per-Kristian Foss
Arkivfoto: Eirik Dahl Viggen
Ny rapport om behandling av barnehjemsbarn:
Riksrevisjonen kritiserer behandlingen av barnehjemsbarn: – Alvorlig
Bufetat gjør en for dårlig jobb med å ta vare på barn som blir plassert i barnevernsinstitusjoner, konkluderer Riksrevisjonen i en ny rapport.
Ifølge rapporten som ble lagt fram onsdag, blir mange barn plassert i institusjoner uten at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har kartlagt behovene deres godt nok.
– Det er alvorlig og svekker barnas rettssikkerhet, konkluderer riksrevisor Per-Kristian Foss.
«Alvorlig» er den nest sterkeste kritikken Riksrevisjonen kan komme med.
– Galt tilbud
Ifølge Riksrevisjonen kan manglende dokumentasjon føre til feilplasseringer og utilsiktede flyttinger, eller at tilbudet ikke er godt nok tilpasset barna.
– Barna kan få et galt tilbud, sier Foss.
– At behovene ikke blir godt nok kartlagt, kan gi alvorlige konsekvenser for livet til barna det gjelder, mener riksrevisoren.
I desember 2019 bodde 774 barn på statlige eller private barnevernsinstitusjoner. Ifølge rapporten flytter seks av ti barn minst én gang etter at de kom til barnehjem. 12 prosent har flyttet fire eller flere ganger.
Ifølge rapporten har barna krav på å få medvirke i sin egen sak. Men ofte blir de ikke hørt.
Anettes barn er i fosterhjem: – Fostermoren får meg til å føle at jeg betyr noe for datteren min
Følger ikke opp
Bufetat får samtidig kritikk for ikke å følge opp det enkelte barn godt nok.
Blant annet skal institusjonene utforme handlingsplaner for barna, som skal være utarbeidet i samarbeid med barnet.
Her svikter både de private og statlige institusjonene, viser et utvalg av sakene som Riksrevisjonen har gjennomgått. I 17 av 25 plasseringer i private institusjoner var det mangler, og i tolv av sakene hadde Bufetat heller ikke hentet inn handlingsplanen.
I de statlige institusjonene manglet det handlingsplaner for deler av oppholdet i ti av 15 saker.
I tillegg er rapporteringen om utviklingen til barna for hele eller deler av oppholdet for dårlig, konkluderer Riksrevisjonen. Institusjonene rapporterer sjelden om hvilken behandling barna eventuelt får, og hvordan det blir lagt til rette for psykisk helsehjelp.
I mange tilfeller blir resultatet av plasseringene heller ikke evaluert.
Dyre plasser
Rapporten viser også at fra 2016 til 2019 har de totale kostnadene til barnevernsinstitusjoner økt med hele 31 prosent, fra 2,5 milliarder kroner i 2016 til 3,3 milliarder i 2019, trass i at antall barn som blir plassert, har vært stabilt.
Nær én av tre ansatte i barnevernet har vært utsatt for vold mer enn to ganger de siste to åra
Det er særlig kostnaden til enkeltkjøp i private institusjoner som trekker opp. Dette har økt med hele 130 prosent, ifølge Riksrevisjonen.
Samtidig har omfanget av rammeavtaler med private aktører skrumpet med 14 prosent.
Flere regioner sier at de ikke er fornøyd med kapasiteten og det tilbudet som finnes gjennom statlige institusjoner og rammeavtaler med private. Ofte finnes det ikke ledige plasser, noe som fører til flere dyre enkeltkjøp.
SVs stortingsrepresentant Freddy Øvstegård reagerer på pengebruken og kaller enkeltkjøpene en «uetisk kostnadsbombe».
– I dag settes sårbare barn enkeltvis ut på anbud. Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å få ned bruken av enkeltkjøp, men så langt har ingenting skjedd, påpeker han.
– Tatt grep
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier til NTB at mye av innholdet i rapporten er kjent, og at det er tatt grep for å utbedre de kritikkverdige forholdene.
Aline spurte barnevernet om de kunne ta vare på henne. Hun kom aldri hjem etter det
– Funnene fra rapporten vil brukes i det systematiske forbedringsarbeidet vårt.
Barnevernsinstitusjonene skal ivareta noen av de mest sårbare barna i samfunnet vårt og plikter å gi et forsvarlig tilbud som er tilpasset barnets behov, slår han fast.
Ropstad vil nå opprette et offentlig utvalg som skal gi retning for den videre utviklingen av barnevernet.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø