Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Martin Wiik og Eirik Jørgensen har begge vært kabinansatt i SAS i fire år. Nå er det slutt. De to er blant de 387 kabinansatte i SAS Norge som har fått varsel om oppsigelse.

De to har vært permittert fra midten av mars. Nå får de altså ikke komme tilbake. I alle fall ikke i denne omgang.

• Les denne: Marte fikk drømmejobben i SAS i februar. Nå skal halve staben sies opp: – Drømmen kan bli raskt slukket

Mister livsstilen

Dermed mister de det som de selv omtaler som en livsstil. De skilles fra «SAS-familien».

– Det beste med jobben som kabinansatt er at vi alle er som en familie. Du treffer masse folk hver dag. Og når vi ikke er på jobb, kan vi legge jobben fra oss. Dette er ingen jobb du tar med hjem, sier Martin Wiik til FriFagbevegelse.

– Og vi treffer nye folk hver dag, legger han til.

Eirik er enig:

– Det er en veldig kul jobb. Vi møter mange fine og gode kollegaer, får sett mye og reist mye. Er du først på jobb, er du på jobb. Du behøver ikke å ta den med hjem. Også er det en veldig fleksibel jobb, sier Eirik Jørgensen til FriFagbevegelse.

• Les også: 3000 norske SAS-ansatte permitteres. – Har vi en jobb å komme tilbake til?

De to kabinansatte straffes også dobbelt: De kombinerer jobben med å studere. Da faller de også utenfor ordningen med dagpenger.

Det er nemlig fullt mulig å kombinere kabin-jobben med å studere.

– Jeg går i en ressurs-pool med en 28 prosentstilling nå. Jeg har studiepermisjon fra en full stilling, sier Martin.

– Problemet er at min sluttavtale går i forhold til den lille stillingen, ikke den stillingen jeg har permisjon fra. Men det aksepterer jeg, sier Martin.

Eirik har en 60 prosentstilling.

– Jeg er, som alle andre, avhengig av inntekten for at det skal kunne gå rundt. Det er sinnssykt kjipt å ikke få dagpengene. Det gjelder ikke bare oss to. Det gjelder alle studenter som har en ekstra inntekt, sier Eirik.

Nå må livet som kabinansatt legges på hylla.

– Det er veldig vanskelig å vite hva som skjer. Nå lever jeg kun på sparepenger, sier Martin.

Framtidsutsiktene avhenger helt av korona-situasjonen:

– Ting kan ta lang tid, eller kortere tid. Det hjalp at de tok vekk midtsete-restriksjonen, sier Martin.

Begge står relativt tidlig i køen ved behov for flere kabinansatte. Derfor sier også Martin ja til avtalen som er framforhandlet.

– Da er det større mulighet for å komme tilbake. Uansett må jeg slutte, ser han.

De er begge glad for at det er en høy organisasjonsgrad i bransjen.

– Det er veldig godt å ha en forening i ryggen som har gjort en veldig god jobb, sier Martin.

• Les også: NHO og LO sammen om luftfart-krav: Trenger 6 til 8 milliarder kroner

Ansiennitets-avtale

Forbundsledelsen i Norsk Kabinforening har forhandlet om rettighetene til de som mister jobben. For forbundsleder Nina N. Pedersen har det vært viktig å få ansiennitetsprinsippet fastslått.

– Alle som mister jobben er sikret tre års fortrinnsrett ved nye stillinger, og får beholde opparbeid ansiennitet. Ved eventuelle nye stillinger gjelder også ansiennitetsprinsippet, sier Nina N. Pedersen til FriFagbevegelse.

Fredag var det «gravøl» hos Norsk Kabinforening i Drammensveien, hvor forbundet holder til. Hagen ble fylt av kabinansatte som går en svært usikker framtid i møte.

– Det er mange som har det vanskelig. Men stemningen er likevel bra, stort sett. Enkelte er mer bekymret og stresset enn andre, sier Eirik Jørgensen.

Det er kabinansatte med opp til fem års ansiennitet som nå må forlate SAS-skuta. I denne omgang.

Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, var til stede hos de kabinansatte fredag.

– Jeg kjenner at det er en merkelig stemning her. Her er det folk som står midt oppe i det og i stor fare for å miste jobben. Samtidig står de foran et veldig vanskelig valg, sier Peggy Hessen Følsvik.

– Skal de ta imot tilbudet og si opp frivillig, eller skal de forsøke å stå i jobben. Ting er ikke hundre prosent avklart. Da skjønner du at det er en vanskelig situasjon. Men det er også bra å være her. Det er godt samhold, og medlemmene blir ivaretatt på en god måte. Nina og forbundet har jobbet hardt for å få til disse løsningene. Og at de samtidig kan samle folk på denne måten er veldig viktig, legger hun til.

• Permitterte Torill vakna opp til ei månadslønn frå Nav på kontoen

Ville hjulpet

– Ville det hjulpet å øke permitteringslengden til 52 uker?

– Det har vi gjentatt, gjentatt og gjentatt overfor politikere. Senest på onsdag var jeg i møte med Arbeids- og sosialdepartementet om dette. Spesielt for luftfarten ville det ha vært helt avgjørende. Men regjeringen har ikke vært villig til å godta det, sier Peggy Hessen Følsvik.

– Det kunne hjulpet mange som sitter her nå. Da hadde SAS hatt bedre tid å seg i denne prosessen også, legger hun til.

I Norden er det nesten 1400 kabinansatte som har fått det samme varselet.

LO-toppen har dyp medfølelse for de mange som nå mister jobbene sine.

– Luftfarten er inne i en dyp krise som dessverre kan vare i mer enn ett år.

Jeg vil gjerne rose Norsk Kabinforening for at de klarte å få viktige gjennomslag som kan sikre at de kabinansatte som ønsker det får fortrinnsrett for å få jobbene sine tilbake så lenge som i tre år.

Arbeidsmiljøloven sikrer denne retten i kun ett år. NKF har også klart å sikre at man beholder dagens lønnstrinn og ansiennitet ved gjeninntredelse. Det betyr mye. Alternativet kunne vært at de kabinansatte starter på bunn igjen når de får jobben sin tilbake, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Første nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik (t.v.) og Nina Nordheim Pedersen, som er leder av Norsk Kabinforening,

Helge Rønning Birkelund