Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

NHO lanserte sitt kompetansebarometer i Næringslivets Hus i Oslo i dag. Barometeret er en oppfølging av årskonferansen Læringslivet hvor NHO kartlegger sine medlemsbedrifters kompetansebehov.

– Framtidig verdiskaping er grunnlaget for velferdssamfunnet. Derfor trenger bedriftene våre og arbeidslivet høy og riktig kompetanse. Kompetansebarometeret er ment å være en god veileder for ungdom som står på terskelen til arbeidslivet, sier Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikken i NHO.

Fersk undersøkelse

Prosjektleder Espen Solberg i Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) presenterte funnene fra NHOs kompetansebarometer. 5.300 NHO bedrifter har svart på undersøkelsen som ble gjort i februar og mars. Hensikten er å kartlegge nærmere hva NHOs medlemsbedrifter trenger av kompetanse i framtida – og hvilke ferdigheter, evner og holdninger de etterspør hos sine framtidige arbeidstakere.

Fagarbeideren er grunnmuren

Hovedkonklusjonen er klar – seks av ti NHO-bedrifter har et kompetansebehov. Komeptansemangelen får ifølge Solberg konsekvenser som tap av kunder og markedsandeler, rekrutteringsproblemer og at bedrifter som ønsker å utvide virksomheten må utsette planene. De største rekrutteringsproblemene er i teknologi-, og olje og gass-sektoren. Og behovet er størst for real- og håndverksfag – nærmere bestemt naturvitenskapelige, håndverks- og tekniske fag. Humaniora og estetiske fag er kun etterspurt av én prosent av bedriftene. Eller som Oppegaard sier det:

– Det er ingen sykdom å ta en mastergrad, men halvparten av bedriftene i undersøkelsen mener det holder med en bachelorgrad. Behovet for fagarbeidere er et viktig signal – fagarbeideren er grunnmuren i norsk næringsliv.

Oppegaard forteller at det også viser seg å være et behov for språkkompetanse, men ikke alle språk er like viktige. For eksempel er spansk lite etterspurt.

– Vi kaller dette spanskesyken, sier en munter NHO-direktør.

Norskkunnskaper og samarbeidsevne

Hvilke yrker etterspørres? Jo, håndverkere, sivilingeniører, ingeniører, teknikere og salgs- og service-yrker. Mens helsefagyrker er lite etterspurte.

Når det gjelder utdanninger, er videregående og fagskole de viktigste for NHO-bedriftene.

Hva med ferdigheter som barometeret også tar mål av seg til å kartlegge?

– Norskkunnskaper har stor betydning ved nyansettelser. Likevel viser det seg at over halvparten har behov for fremmedspråklig kompetanse. De mest populære språkene i så måte er engelsk (44 %), tysk (14 %) og polsk (6 %).

Samarbeidsevne er den mest etterspurte egenskapen hos den nye arbeidstakeren, mens kreativitet er den minst etterspurte. Sistnevnte meget tankevekkende ifølge Solberg.

Fagbrev – en kjempeinvestering

Disse hovedfunnene – og noen til – var det utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde kommet til Næringslivets Hus for å kommentere, en undersøkelse han kalte en stemningsrapport fra NHOs bedrifter – uten at han la noe negativt i det. Han mente snarere at innspillene er både gode og viktige.

– Behovet for kvalifiserte fagarbeidere må vi aldri slutte å snakke om. Å ta et fagbrev kan være en kjempeinvestering. Dette må vi få fram. For vi vet at ungdommen vil ha en trygg jobb, en spennende jobb og en bra lønn, sier Røe Isaksen

Mangler arbeidskraft

Statsråden snakket også varmt for norskfaget som helt sentralt. Samtidig som han understreket realfagkompetansens viktighet.

– Den aller største utfordringen i norsk arbeidsliv er imidlertid mangelen på arbeidskraft. Men jeg vil ikke styre studentenes utdanningsvalg, og utdanningsinstitusjonene skal ha autonomi. Dessuten er jeg trygg på at folk ute i arbeidslivet er flinke til å lære nyansatte det de trenger i jobben. For meg er det viktig at vi kobler ulike utdanninger og kompetanser, sier statsråden.

Tverrfaglighet og samarbeid

Den halvannen time lange lanseringsseansen ble avsluttet med en paneldiskusjon mellom statsråden, Mari Sundli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Tuva Wetland, Norsk Studentunion og HR-direktør i Siemens AS Sissel Vien. De var naturlig nok mest opptatte av egne kjepphester.

– Tverrfaglig kompetanse har vårt universitet for lengst forstått at næringslivet etterspør, sier Sundli Tveit.

– Vi må gis en bedre mulighet til å bygge teoretisk utdannelse oppå basis og fagutdanningen, sier Vien.

– Vi må heve statusen til fagskolene. For disse er selvstendige, likeverdige alternativ til høyere utdanning, sier Wetland.

Mens Torbjørn Røe Isaksen får avslutte:

– Vi må investere mer i arbeidsinnvandrerne som nå kommer. For mange av dem er kommet for å bli. Da må vi lære dem norsk. Dessuten må vi satse på ekspertarbeidsinnvandring, her må vi få en bedre struktur. Og sa noen at samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene er viktig, så har de helt rett i det, sier utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen.