Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Tidligere har FriFagbevegelse skrevet om LO og NHO som begge kritiserer justisdepartementets forslag til ny kriseberedskap.

I realiteten vil regjeringen gi seg selv vide fullmakter ved bruk av sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner. Private borgere kan bli pålagt plikt til å yte bistand i møte med nasjonale trusler og streikeretten kan bli inndratt.

Arbeidslivets lovgivning kan settes til side seks måneder av gangen, og gjentas på ubestemt tid.

Mange erfaringer

Norsk Sjømannsforbund advarer sterkt mot innholdet i høringen.

– Vi er bekymret for hvor lite gjennomtenkt dette er, sett fra vårt ståsted. Vi har fortsatt krigsseilerne friskt i minnet, sier forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell til FriFagbevegelse.

– Vi har nyere erfaringer fra Gulfkrigen og Rødehavet, hvor sjøfolk alltid har kommet i andre rekke og i realiteten blitt vingeklippet. Det er viktig at vi får en gjennomgang hvor alle parter involveres i prosessen, fortsetter han.

Ingen yrkesgruppe har erfart mer enn sjøfolk hva arbeidsplikt i krig kan innebære:

30.000 norske sjøfolk i utlandet og rundt 10.000 i det okkuperte Norge, ble pålagt en særdeles risikofylt arbeidsplikt under andre verdenskrig. Den varte i over fem år.

Over 4000 sjøfolk omkom i arbeid for Norge under krigen.

NSF-leder Kurt Inge Angell (i midten) er kritisk til forslaget til ny kriselov. Til venstre Hans Sande fra Sjøoffisersforbundet og til høyre rådgiver Stian Grøthe.

Tri Nguyen Dinh

Sterk bekymring

Angell forteller om en sterk bekymring blant sjøfolk som frykter nærmest lovløse tilstander og har mange spørsmål det foreløpig ikke finnes svar på.

– Man kan ikke bare fjerne alle lover og regler med en forordning. Vi må vite på forhånd hva som eventuelt vil skje i en krisesituasjon hvis dagens spilleregler blir satt til side, mener Angell.

Sjømannsforbundet ser det som en selvfølge at regjeringen nå setter seg ned med partene i arbeidslivet, og starter med hovedorganisasjonene.

I ro og mak må det gås gjennom hvilke bestemmelser som skal gjelde hvis det dukker opp gitte situasjonen, sier de.

Forbundslederen mener det ikke bør være vanskelig å få til et trepartssamarbeid med en regjering som er ledet av Arbeiderpartiet.

– Vi må få prosessen inn i et annet spor. Vi må bli enige om omforente løsninger som alle kan godta, poengterer Angell.

I sin høringsuttalelse påpeker også Norges Rederiforbund at er avgjørende med et godt samarbeid mellom myndighetene og næringen innenfor rammen av Nortraship som mekanisme for nasjonal skipsfartsberedskap. 

Dette er særlig viktig når det gjelder spørsmålet om tilgjengeligheten av utenlandsk mannskap på norske skip og reguleringen av deres arbeidsvilkår i tilfelle krise og krig.

Russiske kapteiner

Sjøfolkene har både en skipssikkerhetslov og en skipsarbeiderlov å forholde seg til i dag. Begge lovene skal kunne settes til side i en krisesituasjon, mener justisdepartementet.

Hva det innebærer, vet imidlertid ikke Angell i Sjømannsforbundet.

– Det er mange utfordringer knyttet til en situasjon hvor regjeringen vil sikre seg kontroll over norske skip, fastslår han.

Ifølge planen skal alle skip gå til nærmeste allierte havn ved krigsutbrudd. Skipsføreren har høyeste myndighet om bord, og er ansvarlig for navigeringen.

Norske myndigheter har systematisk gitt dispensasjon fra forskriftskravet om norsk/EØS-kaptein på norske skip.

Nesten hele den norske handelsflåten står under kommando av skipsførere fra tredjeland. Av 720 kapteiner, er kun om lag 200 norske statsborgere. Rundt 100 skipsførere har russisk nasjonalitet. Flere er fra blant annet Kina, India, og Filippinene.

Viser til pandemien

Innledningsvis i høringsnotatet uttaler departementet at lovforslaget vil «ivareta behovet for forutberegnelighet».

– Det er sikkert forutsigbart for regjeringen å vite at den har fullmakt til å oppheve lover og tariffavtaler i arbeidslivet og forby arbeidskamp. For arbeidstakere som skal utføre de pålagte pliktene og bedrifter, gir lovforslaget dessverre dårlig forutsigbarhet, mener Angell.

Det vises også til nærmere historie enn andre verdenskrig:

Under pandemien var det vide fullmakter og mangel på forutsigbarhet. Forskrifter ble sendt på høring med noen dagers høringsfrist og covid-19 forskriften ble endret nesten 300 ganger på to år.

Sjøfolk var blant yrkesgruppene som ble sittende innesperret i karantene i lange tider både på vei til jobb og på vei fra jobb.

– Det første regjeringen bør gjøre er å sette lovarbeidet med de vide fullmaktene på hold. Regjeringen bør invitere partene i arbeidslivet til en gjennomgang av aktuelle lover og tariffavtaler med sikte på å identifisere bestemmelser som vil være utfordrende å følge fullt ut ved en sikkerhetspolitisk krise eller krig, og for eksempel foreslå alternative bestemmelser, mener Angell.

Forsvaret viktig

Opprettholdelse av forsyningslinjer i krise og krig er helt avgjørende. Nettopp derfor er Sjømannsforbundet overrasket over at utfordringene som arbeidsplikt kan medføre i denne sektoren ikke er grundigere drøftet i høringsnotatet.

Forsvaret vil for eksempel være helt avhengig av sivile sjøfolk og sivile skip i krig. Også om sivile blir legitime mål, bør ikke arbeidsplikt kunne pålegges, noe som bør presiseres i loven, ifølge Sjømannsforbundet.

Et sivilt skip som frakter militære forsyninger vil anses som et legitimt militært mål, og arbeidsplikt vil ikke kunne pålegges. Spørsmålene som da reiser seg, er hvem skal da bemanne skipene og hvordan skal det skje?

Dette får man ikke svar på i høringsnotatet.

– I Ukraina har Putin bevisst rammet sivil infrastruktur. Et slikt scenario krever ikke bare planlegging og øvelser, men også at myndighetene har adekvate tiltak for å beskytte sivil skipsfart og sivile sjøfolk, mener Angell.

En annen utfordring med arbeidsplikt, er skipets flagg og nasjonalitet på mannskapet.

Andelen skip registrert i det ordinære norske registeret (NOR) som frakter gods langs norskekysten med norsk mannskap, er på noen år er redusert fra om lag 60 til i dag ca. 20 prosent.

Rederne har valgt bekvemmelighetsflagg med billig mannskap fra tredjeland. Disse kan ikke pålegges arbeidsplikt.

På NIS-flåten er de aller fleste sjøfolk tredjelandsborgere bosatt i utlandet.

– Vi mener det er tvilsomt om de kan pålegges arbeidsplikt. Hvis det skjer, er det i praksis umulig å håndheve. Konsekvensene ovennevnte kan få for opprettholdelse av forsyningslinjene i krig må vurderes, mener Norsk Sjømannsforbund.

Viktig i beredskapen

Direktør for Rederiforbundets beredskapsavdeling, Audun Halvorsen, poengterer overfor FriFagbevegelse at skipsfarten er en viktig del av den norske totalberedskapen og tilgang på egnede sjøfolk vil være et sentralt element i skipsfartsberedskapen ved en krise eller en krigssituasjon.

– Norges Rederiforbund forutsetter at regjeringen grundig vurderer de innspillene næringen og sjømannsorganisasjonene har kommet med. For øvrig viser vi til vårt høringssvar, sier Halvorsen til FriFagbevegelse.