JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn

Sjøfolk skulle få norsk lønn i norsk farvann: Nå krever de svar på hvorfor det drøyer

Helt siden regjeringen tiltrådte for to år siden, har fagbevegelsen blitt lovet norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann. Nå er lovforslaget nok en gang forsinket.
Etter to år venter sjøfolk fortsatt på reglene som skal gi norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. ARKIVFOTO

Etter to år venter sjøfolk fortsatt på reglene som skal gi norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. ARKIVFOTO

Tri Nguyen Dinh

helge@lomedia.no

Rett etter at han ble statsråd varslet fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) et lovforslag som skulle komme i 2022.

Stortinget må nå minst vente til 2024 med å behandle det.

Det får fagbevegelsen til å rase:

– Vi vil ha åpenhet. Hvis ikke denne saken ikke kommer opp i Stortinget i høst, må vi få vite hva som er problemet, sier forbundsleder i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande til FriFagbevegelse.

– Er det manglende vilje og intern uenighet i regjeringen – eller er det manglende klarering fra ESA som er problemet?

Forbundsleder i Norsk Sjøffisersforbund, Hans Sande.

Forbundsleder i Norsk Sjøffisersforbund, Hans Sande.

Tri Nguyen Dinh

Er utålmodige

Etter regjeringsdannelsen høsten 2021 varslet fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran et lovforslag som skal sikre norske lønns- og arbeidsforhold i norske farvann og på norsk sokkel.

29. mai 2022 holdt han en pressekonferanse på Rådhuskaia i Oslo, med glade tillitsvalgte til stede.

Både LO-leder Peggy Hessen Følsvik, tidligere forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen, forbundsleder i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, og stortingsrepresentant, og nåværende landbruksminister Geir Pollestad (Sp) strålte om kapp med sola bak skyene.

Endelig skulle det bli en realitet.

– Viktigste siden krigen

Det samme gjorde Bjørnar Skjæran selv. Han uttalte at dette er den viktigste saken han hadde hatt på sitt bord. Og han var ikke bekymret for behandlingen i Stortinget.

Daværende forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen, sa at «regjeringen nå legger ballen på straffemerket slik at det bare gjenstår å sette ballen i mål».

Jubelen sto i taket i fagbevegelsen etter 14 års kamp.

Bakgrunn: I 14 år har sjøfolk kjempet for norsk lønn i norske farvann. Nå kan de endelig juble

Liste av saker

Nå foreligger lista over saker som regjeringen har meldt skal legges fram for Stortinget i løpet av høstsesjonen.

Lista sendes fra regjeringen til Stortinget to ganger i året – i oktober og rundt 1. februar og viser hvilke saker Stortinget får til behandling.

Fra statsråd Bjørnar Skjæran er det kun meldt en sak: Ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fiskerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten.

Statsbudsjettet 2024: Sjøfolk blir snytt for kr 30.000 i tilskudd, mener Sjømannsforbundet. Her svarer Skjæran

– Utredet nok

Hans Sande har tidligere fått signaler om at «det skal komme noe i løpet av høsten». Han mener altså at drøyingen av denne saken derfor kun kan skyldes en av to årsaker.

Den ene grunnen er ESA. Sande skjønner imidlertid ikke hvorfor det skal være proppen som hindre gjennomføring.

– Det har regjeringen allerede utredet. Det har også sjømannsorganisasjonene fått utredet parallelt, for å være helt sikre. Regjeringen har handlingsrom til å gjøre dette, påpeker Sande.

Han bedyrer også at han tror på målsettingen til statsråden.

Da spiller han egentlig ballen over til regjeringskollegiet. Her er det svært lite som lekker ut.

– Hvis det er slik at det er uenighet innad i regjeringen om dette, er det en katastrofe, sier Hans Sande.

Nå ber han om åpenhet om saken, og at man kommer ut med fakta om hvorfor denne saken drøyer slik.

Komplisert sak

FriFagbevegelse sitter på opplysninger om at regjeringen skal ha hatt en høringsrunde, og senere kalt inn partene (arbeidsgivere og arbeidstakere) til et nytt møte om saken, uten at møtet er blitt noe av.

Første nestleder i næringskomiteen på Stortinget, Torgeir Knag Fylkesnes (SV), er også svært utålmodig.

Han har tidligere uttalt til FriFagbevegelse at han lurer veldig på hva som skjer og hvorfor det ikke kommer noe fra regjeringen.

Han påpeker at SV og Arbeiderpartiet har vært helt samkjørt både før og etter valget i denne saken. Og at Hurdalsplattformen og fagbevegelsen også er på regjeringens side.

Når det tar så lang tid, spør også han seg om denne saken egentlig prioriteres.

– Det bør være veldig gode grunner for at dette drøyer slik det gjør, mener han.

– Har høy prioritet

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) avviser at denne saken nedprioriteres. Da FriFagbevegelse nylig etterlyste framdriften i saken, svarte han:

– Saken har høy prioritet for regjeringen og for meg personlig. Jeg vet at flere er utålmodig. Vi jobber aktivt med å ferdigstille lovforslaget som skal sendes til Stortinget. Men arbeidet tar tid. Grunnen til det er at saken er kompleks. Det er nybrottsarbeid som ingen regjeringer før oss har tatt fatt på, svarer han.

Roy Ervin Solstad

Fredag svarte han følgende om utsettelsen til 2024 via departementets kommunikasjonsavdeling:

– Lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel er en meget viktig sak for regjeringen, og jeg har et høyt personlig engasjement i saken. Vi jobber aktivt med å ferdigstille lovforslaget som skal sendes til Stortinget, men dette er komplisert nybrottsarbeid og tar noe lengre tid enn mange kanskje forventet. Vi tar sikte på å legge det fram for Stortinget tidlig i 2024.

Blir vraket

Enden på visa er at han selv ikke rekker å legge fram saken for Stortinget. Ifølge VG skal Bjørnar Skjæran i løpet av helgen ha fått beskjed om at han ikke får fortsette som statsråd.

Det er dermed hans etterkommer, etter alle solemerker basert på medieoppslag Cecilie Myrseth, som skal fullføre arbeidet med norsk lønns- og arbeidsvilkår til havs og på norsk sokkel.

Veien til norske lønns- og arbeidsvilkår

2008: Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF), Norges Sjømannsforbund (NSF) og Det Norske Maskinistforbund reiste kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentligheten.

2010: FAFO rapport 2010:08; Hvem kan seile sin egen sjø er klar, på oppdrag fra NSF og NSOF.

2013: Tiltakspakke 3 fra Stoltenberg II regjeringen – tiltak mot sosial dumping i skipsfarten kommer i mai.

2015: Henrik Ringbom kommer med en vitenskapelig artikkel om temaet i februar (National Employment Conditions and Foreign Ships – International Law Considerations).

2016: Ordførerkampanje i regi av Sjømannsforbundet, som besøkte mer enn 70 kystkommuner og argumenterte for norske lønns- og arbeidsvilkår.

2016: Sak i Stortinget om å be regjeringen utrede spørsmålet om det nasjonale handlingsrommet for å kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel i desember.

2017: Enstemmig vedtak i Stortinget om å be regjeringen utrede spørsmålet om det nasjonale handlingsrommet for å kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel.

2017: Professorene Finn Arnesen og Tarjei Bekkedal leverer rapport om EØS-rettens betydning for adgangen til å kreve at arbeidstakere på fartøyer i norske farvann tilstås norske lønns- og arbeidsvilkår.

2018: Næringsdepartementet starter utredning av spørsmålet i september.

2018: LO, NSOF og NSF engasjerer nordisk institutt for sjørett samt MENON etter samme mandat og tidsplan som regjeringens utredning.

2019: To utredninger ferdig.

2020: Lovforslag fra Arnesen med flere om hvordan en lov på sokkelen eksempelvis kan utformes

2020: De rødgrønne på Stortinget ville gå rett på lov, Frp fikk flertall for nytt utvalg som ble kalt Holmefjord-utvalget.

2021: Innstilling fra Holmefjordutvalget.

2021: I november, rett etter regjeringsdannelsen, varslet fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) lovforslag som skal behandles i 2022.

2022: Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran har pressekonferanse hvor han presenterer lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår til havs og på sokkel.

2022: Høringsfristen for lovforslaget gått ut.

2023: ???

Lovforslaget

• Lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår innebærer at skip i norsk innenriksfart og skip som yter maritime tjenester på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone, skal underlegges et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår.

• Lovens formål er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvann og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakere på skip norske lønns- og arbeidsvilkår.

 • Loven skal gjelde for arbeidstakere som har sitt arbeid om bord på skip som befinner seg i Norges indre farvann og territorialfarvann, i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel.

Warning
Annonse
Annonse

Veien til norske lønns- og arbeidsvilkår

2008: Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF), Norges Sjømannsforbund (NSF) og Det Norske Maskinistforbund reiste kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår i offentligheten.

2010: FAFO rapport 2010:08; Hvem kan seile sin egen sjø er klar, på oppdrag fra NSF og NSOF.

2013: Tiltakspakke 3 fra Stoltenberg II regjeringen – tiltak mot sosial dumping i skipsfarten kommer i mai.

2015: Henrik Ringbom kommer med en vitenskapelig artikkel om temaet i februar (National Employment Conditions and Foreign Ships – International Law Considerations).

2016: Ordførerkampanje i regi av Sjømannsforbundet, som besøkte mer enn 70 kystkommuner og argumenterte for norske lønns- og arbeidsvilkår.

2016: Sak i Stortinget om å be regjeringen utrede spørsmålet om det nasjonale handlingsrommet for å kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel i desember.

2017: Enstemmig vedtak i Stortinget om å be regjeringen utrede spørsmålet om det nasjonale handlingsrommet for å kunne kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel.

2017: Professorene Finn Arnesen og Tarjei Bekkedal leverer rapport om EØS-rettens betydning for adgangen til å kreve at arbeidstakere på fartøyer i norske farvann tilstås norske lønns- og arbeidsvilkår.

2018: Næringsdepartementet starter utredning av spørsmålet i september.

2018: LO, NSOF og NSF engasjerer nordisk institutt for sjørett samt MENON etter samme mandat og tidsplan som regjeringens utredning.

2019: To utredninger ferdig.

2020: Lovforslag fra Arnesen med flere om hvordan en lov på sokkelen eksempelvis kan utformes

2020: De rødgrønne på Stortinget ville gå rett på lov, Frp fikk flertall for nytt utvalg som ble kalt Holmefjord-utvalget.

2021: Innstilling fra Holmefjordutvalget.

2021: I november, rett etter regjeringsdannelsen, varslet fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) lovforslag som skal behandles i 2022.

2022: Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran har pressekonferanse hvor han presenterer lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår til havs og på sokkel.

2022: Høringsfristen for lovforslaget gått ut.

2023: ???

Lovforslaget

• Lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår innebærer at skip i norsk innenriksfart og skip som yter maritime tjenester på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone, skal underlegges et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår.

• Lovens formål er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv i norske farvann og på norsk sokkel ved å sikre arbeidstakere på skip norske lønns- og arbeidsvilkår.

 • Loven skal gjelde for arbeidstakere som har sitt arbeid om bord på skip som befinner seg i Norges indre farvann og territorialfarvann, i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel.