Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Skattedebatten raser, men er det mulig for de største partiene å bli enige?

– Dette virker som et veldig seriøst forsøk på å få rødgrønn side og de borgerlige partiene til å møtes i en sak det blir nesten umulig å enes om, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til FriFagbevegelse.

Skattekommisjonen la endelig fram sine forslag onsdag. Nå venter politisk behandling det neste året. Hvis partiene blir enige, kan Norge få et nytt skattesystem fra 2028.

Kommisjonen har ikke gjort det enkelt for finansministeren. Rapporten framhever flere motsetninger i norsk politikk som det er umulig å komme utenom:

• Milliardkutt til de rikeste og skatteøkning til pensjonistene?

• Strammere boligskatt og økt moms på en rekke varer og tjenester?

• Store skattekutt til noen få, mens brede lag må se at deler av skatte- og avgiftsnivået øker?

Definerer forskjellene

Det blir veldig vanskelig – om ikke umulig – å skulle få Fremskrittspartiet med på et skatteforlik som også er spiselig for de rødgrønne partiene, ifølge Bergh.

– Skattepolitikk er jo en av de mest polariserte politiske sakene i Norge. Dette er saker Høyre og Frp vinner velgere på og som er med på å definere forskjellen på dem og de rødgrønne. Så det er objektivt sett en veldig vanskelig oppgave å skulle skape enighet, sier Bergh. 

Kort tid etter at kommisjonsleder Eigil Knutsen – selv tidligere finanspolitiker for Arbeiderpartiet på Stortinget – hadde lagt fram forslagene, haglet kritikken fra både høyre og venstre.

Frp: Oss eller dem

– En plan for Forskjells-Norge på steroider, raste Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

– Fullstendig feilslått politikk, sa finanspolitisk talsperson i SV til FriFagbevegelse.

– Vi må videre nedover. Vår posisjon er at formuesskatten skal fjernes, sa finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup i Høyre.

Nestleder Hans Andreas Limi i Frp mener det er helt umulig med et skatteforlik som omfatter alle partiene på Stortinget. Frp er ikke med hvis det ikke kuttes enda råere. 

Regjeringen må ta et valg, mener Limi: – Ønsker de skatte- og avgiftslettelser med høyresiden eller et forlik med venstresiden som ønsker høyere skatter og avgifter, sier han til FriFagbevegelse.

– Verdt et forsøk

Jens Stoltenberg selv gjorde ingen forsøk på å dekke over vanskelighetene med å samle de politiske partiene på tvers av den politiske midtstreken da han fikk overlevert skattekommisjonens rapport. Men det er likevel forsøket verdt, mener han.

– Et mer oppsplittet politisk landskap øker behovet for et skatteforlik. Men det gjør det samtidig vanskeligere å få til et skatteforlik, poengterte han.

– Vi har hele tiden visst at det ikke blir lett, men vi mener det er riktig å gjøre et forsøk. Ikke fordi vi mener at det er mulig å bli enige om alt, men vi kan bli enige om noen hovedelementer og systemendringer som kan stå seg over tid, sa Stoltenberg.

Trepartiforlik?

Det er ikke nødvendig å ha med alle på et forlik. Men Stoltenberg kommer ikke unna Frp hvis forliket skal ha en sjanse til overleve vekslende flertall i Stortinget, mener Bergh.

Sylvi Listhaug styrer ikke bare det suverent største partiet på høyresiden. Frp konkurrerer også med Ap om å være landets største parti på meningsmålingene. Mye kan skje før valget om tre år, men Frp må være med for at et forliket skal være levedyktig, ifølge Bergh.

– Nøkkelen er Frp. I tidligere tider hadde det kanskje vært nok at Høyre og Arbeiderpartiet ble enige seg imellom. Men når Frp har blitt så sterke og er så mye større enn Høyre, så vil et forlik være veldig usikkert uten dem, sier Bergh.

– Men hvis de tre partiene var med, så ville det vært et veldig solid forlik, sier han.

Alle blir invitert

Alle partiene på Stortinget vil få en invitasjon til å delta i forhandlinger om et skatteforlik. Men først etter at regjeringen har jobbet seg igjennom kommisjonens 154 sider lange rapport.

Da kommer finansministeren til Stortinget med sitt forslag til forlik. Men utfallet av saken er ikke klart før alle har fått sagt sitt. Inntil da er det trolig umulig å si om vi står foran en skattereform eller om vi har måttet nøye oss med debatten.

Hvis det ender med forlik og ny politikk, vil den først bli satt ut i livet i 2028.