TOR SANDBERG og BJØRN S. KRISTIANSEN, DAGSAVISEN

«Det avdekkes stadig oftere mistanke om skattesvik begått av norske statsborgere som har meldt utflytting fra Norge.»

«Det er nå også en trend at næringsinntekter i små og mellomstore virksomheter kanaliseres til utenlandske konto, og ikke oppgis til beskatning i Norge.»

«Skatte- og avgiftskriminaliteten er fortsatt den største trusselen innen tradisjonell økonomisk kriminalitet.»

Alt dette skriver Økokrim i sin trusselvurdering for 2018.

• Fagforbundet anmelder Aleris for grov arbeidslivskriminalitet

Alvorlige ringvirkninger

– Truer skatteunndragelsene det norske velferdssamfunnet, førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim?

– Ja, det er helt klart, ikke bare fordi et visst antall milliarder unndras i dag, men også fordi dette er et selvproduserende problem. Hvis man ser at noen slipper unna med skatteunndragelser, vil flere gjøre det samme og også gjøre det mer. Det er helt klart at vi er nødt til å stoppe dette.

– Har Økokrim de ressursene dere trenger for å stanse skatteunndragelser?

– Vi er en såpass liten organisasjon at vi bare makter å ta oss av en håndfull saker i året. Ønsket vårt er å ta tak i flere av disse sakene. Det gjelder særlig de sakene som med dagens bemanning er for små for Økokrim, samtidig som de er for store for politidistriktene. Det er nok av saker å ta av, det er heller et spørsmål om hvor store man ønsker at vi skal være.

• Økokrim gir polsk firma millionbot for manglende overtidsbetaling

– Negativ spiral

I flere av sakene med skatteunndragelser som Økokrim har etterforsket i senere tid, har det vært snakk om store beløp.

I januar ble en mann dømt for å ha unndratt om lag 15,7 millioner kroner i inntekter i løpet av bare fem år.

I mai i fjor vedtok E&P Holding et forelegg på 85 millioner kroner for grovt skattesvik vedrørende et beløp på hele 291 millioner kroner.

– Poenget med skatt er at alle skal være med. Det er grovt urimelig hvis noen skal kunne benytte seg av velferdsgoder og tilbud som er betalt av skattebetalerne, uten å bidra selv, påpeker Nordeng.

– Vi risikerer en negativ spiral i form av stadig større skatteunndragelser, hvis det ikke tas tak i dette, advarer han.

Nøyaktig hvor omfattende skattesviket har vokst til å være, kan ingen si noe sikkert om, selv om flere har forsøkt å beregne dette.

– Minimum 12 milliarder

– Omfanget av unndratt skatt og avgifter er anslått av Samfunnsøkonomisk analyse til å være mellom 28 milliarder og 60 milliarder kroner i året innen arbeidslivskriminalitet. Dette inkluderer svart arbeid, men ikke for eksempel penger som er unndratt beskatningen via skatteparadiser. Det anslåtte beløpet er penger som skulle vært beskattet, ikke skatten som skulle vært betalt, opplyser skattedirektør Hans Christian Holte.

– Vi har tidligere uttalt at det er minimum 12 milliarder kroner som ikke blir innbetalt i skatter og avgifter innen dette området, fortsetter han, og viser til arbeidslivskriminalitet.

Det å inndrive disse pengene vil for eksempel langt på vei gjøre det mulig å doble barnetrygden. Kostnaden ved en slik dobling er blitt anslått til 14 milliarder kroner i året.

– Har dere de ressursene dere trenger for å avdekke skatteunndragelser i tilstrekkelig grad?

– Skatteetaten forholder seg til bevilgningene fra Stortinget. Vi jobber stadig mer effektivt for å få mer ut av bevilgningene, svarer Holte.

I fjor ila Skatteetaten tilleggsskatt eller tilleggsavgift i 1.645 saker, og anmeldte 346 saker til politiet, får Dagsavisen opplyst.

Samtidig som rike tyr til ulovlige midler for å bli enda rikere, øker antallet fattige. Det går fram av rapporter fra både NAV og Statistisk sentralbyrå.

• Snart hver tiende nordmann har vedvarende lav inntekt.

• Antallet fattige barn har økt med 34.000 det siste tiåret og har nå passert 100.000.

Regjeringen har ikke klart å stanse denne utviklingen siden den tiltrådte i 2013. Nå har den imidlertid startet arbeidet med en stortingsmelding om «sosial bærekraft og hvordan vi reduserer forskjeller». I går ble det i den anledning avviklet en konferanse i Oslo om temaet med «sentrale forskere på området fra inn- og utland» blant deltakerne.

Likevel ser ikke regjeringen helsvart på dagens situasjon.

«Økt utdanning, høy arbeidsdeltakelse, utbyggingen av velferdssamfunnet og utformingen av skattesystemet har bidratt til en jevn fordeling av inntekter i Norge. I internasjonale sammenligninger er Norge blant landene med lavest ulikhet. Samtidig har vi et høyt inntektsnivå og høy levestandard», påpekes det i en sak om gårsdagens konferanse på regjeringen.no.