Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det bekreftet kunnskapsministeren gjennom det som kanskje var historiens korteste svar på et skriftlig spørsmål, stilt av stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt (Rødt).

Fredag morgen fulgte Kunnskapsdepartementet opp med en pressemelding om at regjeringen opphever det nasjonale pålegget om karakterbasert inntak.

– Den nye regjeringen vil at fylkene selv skal få bestemme inntaksmodell til de videregående skolene, heter det i pressemeldingen.

Da hadde imidlertid allerede kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) varslet dette gjennom svar på et skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (Rødt).

Spørsmålet Nyholt stilte var om statsråden vil holde løftet fra Hurdalsplattformen, og sørge for at fylkeskommunene får en rask avklaring om opptak til videregående opplæring før arbeidet med nye inntaksordninger i fylkeskommunene er kommet så langt at det er for sent å stoppe Solberg-regjeringens tvangsvedtak.

Brennas korte og konkrete svar:

– Ja, det vil statsråden.

Aktuelt: Fraværsgrensen i videregående skole oppheves ut skoleåret

Viken og Trøndelag

Tonje Brenna har selv bakgrunn som fylkesrådsleder i Viken, som blant annet sammen med Trøndelag ble tvunget til å endre inntaksreglene etter regjeringens vedtak. Tidligere har det vært opp til fylkene selv å legge rammene for dette.

Regjeringen Solbergs nye modell kunne ført til at elever med svake karakterer ikke fikk komme inn på nærskolen, men ble tvunget til å pendle langt for å gå på videregående skole.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen nettopp at de vil la fylkeskommunene selv bestemme modell for opptak til videregående skoler.

– Akkurat nå jobbes det på spreng i flere fylker for å følge opp forskriften fra Solberg-regjeringa som pålegger alle fylker karakterbasert opptak. Tusenvis av arbeidstimer legges ned for å tegne opp nye kart over inntaksgrenser, endre og tilpasse tilbudsstruktur og for å utarbeide og oppsummere høringer, ettersom dette skal være på plass før dagens 15-åringer skal søke videregående opplæring før 1. mars, skriver Hege Bae Nyholt i sin begrunnelse.

Mye lest: Kunnskapsministeren ga lærere råd om hvordan snakke med elevene om 22. juli

Ga forutsigbarhet

Hun poengterer at i mange fylker har prinsippet om at alle elever har rett til å komme inn på sin nærskole vært med på å gi forutsigbarhet for både elever og for skolene.

– Men nå er det stor usikkerhet i fylkeskommunene, for skoleledere og lærere, elever og foreldre knyttet til hva som skal ligge til grunn for inntaket til videregående for høsten 2022. Derfor haster det med en avklaring. Dersom regjeringa mener alvor med at fylkeskommunene selv skal få bestemme dette, må det komme en endring i forskriften allerede nå i høst, skriver Hege Bae Nyholt.

Fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik, advarte den forrige regjeringen mot å gå vekk fra nærskoleprinsippet i den videregående skolen.

– Fritt skolevalg er fritt bare for de som har gode teorikarakterer. Det vi innførte i Trøndelag, er retten til å gå på din egen nærskole uavhengig av hva slags karakterer du har fordi det er så viktig å få alle gjennom skoleløpet, sier Tore O. Sandvik til FriFagbevegelse.

Han mener såkalt fritt skolevalg bryter med modellen som er valgt i Trøndelag, som har satset på et spredt skoletilbud.

– For det første er «fritt» skolevalg et misvisende begrep. Det regjeringa vedtok er at de nye regionene må ha karakterbasert opptak, også der man ut fra en regional vurdering mener dette er en dårlig løsning. Vi er bekymret for at dette vil forsterke en utvikling der elevene med de aller høyeste karakterene vil søke seg til de samme skolene og presse ut elever med et svakere karaktersnitt, mener Ap-toppen i Trøndelag.

Aktuelt: Landsmøtet i Skolenes landsforbund: Her er de viktigste forslagene

Betydelig motstand

Da regjeringen sendte såkalt fritt skolevalg på høring, fikk kunnskapsminister Guri Melby (V) betydelig motstand fra mange av de sentrale høringsinstansene. Både i utdanningssektoren selv, men også fra LO, KS og NHO.

Opposisjonspartiene – som i dag er i posisjon – reagerte kraftig på forslaget som ble banket i november, og skulle gjelde fra våren 2022. Hovedargumentet var at denne måten å ta inn elever på i realiteten er karakterbasert inntak.

– Krig mot elevene

– Vi har ei regjering som går til krig mot elever, næringsliv og små lokalsamfunn i hele landet. Tross massiv motstand mot forslaget tvinger likevel Høyre-regjeringen sin modell om karakterbasert opptak på hele landet, uttalte Torstein Tvedt Solberg, Arbeiderpartiets daværende skolepolitiske talsperson.

Han kalte forslaget et alvorlig feilgrep, som må stoppes.

Leder i Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, kalte det «meningsløs og virkelighetsfjern tvangsbruk».

Marit Knutsdatter Strand, som satt i utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet i forrige stortingsperiode, betegnet forslaget som «en sleip omkamp og statlig overstyring».