JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SNAKKET TIL LÆRERE:  – Jeg har ingen intensjon om å detaljstyre hvordan dere underviser om 22. juli, sa kunnskapsminister Tonje Brenna. Hun overlevde terrorangrepet på Utøya. Her i panelsamtale med (fra venstre) formidlingsansvarlig Anne Talnes ved 22. juli-senteret og professor i samfunnsfag Claudia Lenz ved MF vitenskapelige høyskole i Oslo. Helt til venstre historiker Hallvard Notaker som ledet samtalen.

SNAKKET TIL LÆRERE: – Jeg har ingen intensjon om å detaljstyre hvordan dere underviser om 22. juli, sa kunnskapsminister Tonje Brenna. Hun overlevde terrorangrepet på Utøya. Her i panelsamtale med (fra venstre) formidlingsansvarlig Anne Talnes ved 22. juli-senteret og professor i samfunnsfag Claudia Lenz ved MF vitenskapelige høyskole i Oslo. Helt til venstre historiker Hallvard Notaker som ledet samtalen.

Martin Guttormsen Slørdal

Kunnskapsministeren ga lærere råd om hvordan snakke med elevene om 22. juli

– Jeg tror det aller viktigste vi forteller i dag og om hundre år er om hvorfor det skjedde, sa Utøya-overlevende Tonje Brenna.



04.11.2021
09:21
08.11.2021 11:17

sidsel@lomedia.no

martin.slordal@lomedia.no

Forrige uke møtte hun historielærere for å snakke om hvordan de kan undervise om terroraksjonen 22. juli 2011.

– Å si rett ut at det var en høyreekstrem terrorist og at han ville drepe veldig mange flere enn han klarte å drepe, det hadde jeg ikke kunnet sitte her for åtte år siden og si. Det rommet fantes ikke før, men nå gjør det heldigvis det, sa kunnskapsminister Tonje Brenna, da hun fredag i forrige uke møtte cirka 50 historielærere fra hele landet som deltok på et seminar i regi av Den norske historiske forening (HIFO) i lokalene til Fritt Ord i Oslo.

Hvordan undervise om 22. juli? Det var temaet for historielærerne, som også skulle besøke 22. juli-senteret senere samme dag.

Tidsvitne og statsråd

I boka si, 22. juli – og alle dagene etterpå, deler Tonje Brenna, som var generalsekretær i AUF da terroren rammet Norge, sine rystende opplevelser av angrepet på Utøya og refleksjoner rundt motivet bak terrorhandlingene – som tok livet av 77 mennesker. Hun har også deltatt i vitneprogrammet til 22. juli-senteret i Oslo og møtt elever, lærere og andre med sin historie som overlevende.

– Jeg har ingen intensjon om å detaljstyre hvordan dere underviser om 22. juli i kraft av å være statsråd. Det er dere som er pedagoger og som vet best hvordan dette løses og legges opp i klasserommet, sa Brenna, som la til at hun i tillegg til å være tidsvitne og statsråd også er øverste ansvarlig for 22. juli-senteret i regjeringen.

Kunnskapsministeren møtte lærerne på seminaret fra podiet i en panelsamtale med formidlingsansvarlig Anne Talnes ved 22. juli-senteret og professor i samfunnsfag Claudia Lenz ved MF vitenskapelige høyskole i Oslo. Lenz har forebygging av antisemittisme og fremmedfiendtlighet som hovedområde og er i tillegg forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

– Hvorfor er dette så vanskelig å snakke om? Og hvordan kan vi konkret lage undervisning om 22. juli? var spørsmål historiker Hallvard Notaker reiste. Han er forfatter av boka Arbeiderpartiet og 22. juli og ledet panelsamtalen.

Ti år siden 22. juli: Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

HISTORIELÆRERE: Rundt 50 historielærere fra hele landet samlet i lokalene til Fritt Ord i Oslo. Temaet er 22. juli i undervisninga i skolen.

HISTORIELÆRERE: Rundt 50 historielærere fra hele landet samlet i lokalene til Fritt Ord i Oslo. Temaet er 22. juli i undervisninga i skolen.

Martin Guttormsen Slørdal

Flere fortellinger om terroren

– Det finnes flere fortellinger om 22. juli. Det er viktig, fordi elevene må forholde seg til disse fortellingene, sa professor Claudia Lenz.

Hun refererte til en artikkel i 2018 der hun beskrev fire ulike hovedfortellinger som verserte for å forklare terrorangrepet: En demokratifortelling som appellerte til mer demokrati og mer toleranse, en kjærlighetsfortelling om at «hvis én mann kan skape så mye hat, hvor mye kjærlighet kan vi ikke skape sammen», en beredskapsfortelling om det som gikk galt i beredskapen, som utløste undersøkelse og rapporten fra 22. juli-kommisjonen – og en mangfoldsfortelling om at det var det flerkulturelle Norge som var under angrep.

– Da artikkelen var i trykk, kom Listhaug-saken (daværende justisminister Sylvi Listhaugs mye omtalte Facebook-innlegg der hun beskyldte Arbeiderpartiet for å være mer opptatt av terroristenes rettigheter enn nasjonens sikkerhet, journ.anm.) Da dukket det opp en Arbeiderparti-fortelling, som selvfølgelig hele tiden har ligget der, om hvem som var under angrep. Den har vært der siden og i veldig stor grad i år under tiårsmarkeringen, sa Claudia Lenz.

– Vi har i samarbeid med Claudia og andre forskere identifisert åtte fortellinger, som vi har trykket på vegger i 22. juli-senteret, som er en del av undervisninga i dag – men også de er til dels utdaterte nå, sa Anne Talnes.

Aktuelt: Landsmøtet i Skolenes landsforbund: Her er de viktigste forslagene

Å undervise om 22. juli i dag og for ti år siden

I 2015 viste en studie (Når terror ties i hjel) at 22. juli i liten grad var tema i norsk skole. I ny læreplan for samfunnsfag i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, er 22. juli ett av to temaer som er eksplisitt nevnt og som ikke kan velges bort. Det andre er Holocaust. At det er blitt mer rom for å snakke om 22. juli, kunne også formidlingsansvarlig Anne Talnes ved 22. juli-senteret bekrefte.

22. juli-senteret er et norsk statlig læringssenter som formidler minner og kunnskap om terrorangrepet, og det er også et minnested. Senteret åpnet 22. juli 2015 i første etasje i høyblokka i Regjeringskvartalet og har i dag lokaler i Akersgata. Mange av elevene som besøker senteret for å lære om 22. juli i dag, har ikke minner fra det som skjedde. Det betyr ikke nødvendigvis at de har mindre kunnskaper om det som skjedde, men reaksjonsmønsteret er et annet, ifølge Talnes.

– Da vi åpnet senteret kom voksne og barn. De hadde helt identisk reaksjonsmønster da de kom til oss, og alle var like triste. Det var på den tida vi snakket om at det fantes et kunnskapshull i skolen om 22. juli, sa Anne Talnes.

Hun fortalte at folk som kom kanskje husket tall på døde og senteret hadde ennå ikke begynt å bruke navnet til terroristen, noe de gjør i dag, for ikke å mystifisere ham og fordi vi ikke skal glemme at han er et menneske.

– Samtalen var helt annerledes og mye prega av sjokket og kanskje mest det å tyde denne kjærlighetsfortellingen, sa hun.

I dag er situasjonen en annen, slo hun fast. 22. juli har også fått mer plass i læreplanen og det finnes flere læringsressurser.

Mye lest: Brenna lover billigere barnehage: – Bare å glede seg til budsjettet kommer

Hvordan snakke om 22. juli?

Det lød gisp fra historielærerne i salen, da Tonje Brenna på oppfordring refererte hvor spesifikke spørsmål hun har svart på fra barn når hun har deltatt i vitneprogrammet ved 22. juli-senteret.

– Dette er en forferdelig terrorhendelse, men likevel tror jeg den kan være enda mer forferdelig i hodet hvis man ikke får lov til å sette ord på det og få det ut. Elever jeg har møtt har vært veldig konkrete, og jeg tror det er viktig å applaudere at de tør å spørre, sa hun.

– Jo yngre de er, jo mer direkte er spørsmålene. Det er et tema som skal tas opp i niende klasse. Når skal vi begynne med undervisning om 22. juli? Den begynner av seg sjøl i skolegården og så kommer de med spørsmål. Mange femte-, sjette- og sjuendeklasselærere kommer med forespørsler, og det presser seg fram et behov også hos oss om å begynne å snekre sammen materiell også til den gruppa, sa Anne Talnes.

Et emosjonelt vanskelig tema

– Jeg tror det er viktig å ha med i tankene at de voksne har en hukommelse om noe traumatisk, som også i seg sjøl bidrar til en berøringsangst, sa professor Claudia Lenz.

En av hennes studenter har nylig skrevet en masteroppgave om hvordan lærerne håndterer sine egne emosjonelle reaksjoner, og det kommer ifølge Lenz fram i den at mange blir slått ut av sine egne emosjonelle reaksjoner når de kommer til 22. juli-senteret eller til Utøya med elever.

– Hvilket råd har du til dem som kanskje skal formidle dette for første gang? var et spørsmål Hallvard Notaker stilte til Anne Talnes.

– Hvis du skal til 22. juli-senteret og delta i vitneprosjektet vårt og for eksempel Tonje Brenna skal besøke oss, så se den filmen vi har med Tonje på nettsiden vår først før du kommer, sa Anne Talnes.

– Læreren skal jo være den voksne ressurspersonen, men vi har ofte sett det Claudia snakker om, at de voksne bryter sammen. De første elevene som kom ville bare sørge og være lei seg. De ble sinte på oss for at vi skulle drive med undervisning. I dag er det plass for det uten at de bryter sammen og det skal vi se som et mulighetsrom, sa hun.

Spørsmål og svar: Kan rektor bare stryke høstferien min?

Å utfordre konspirasjonsteorier

Hvordan skal lærere møte konspirasjonsteorier – som Eurabia-teorien – om 22. juli i klasserommet? Historiker Hallvard Notaker trakk fram som eksempel mistenkeliggjøringen av dem som kom seg unna Utøya med MS Thorbjørn da skytingen pågikk.

– I det øyeblikk en elev, ungdom eller voksen sier at – herregud, han AUF-lederen bare dro fra øya, kan man kanskje begynne med å si, ok, men han ble jo skutt etter? Hvorfor tenker du at det var feil? sa Tonje Brenna og viste til hvordan hun selv møter samme typer utsagn.

– Jeg er jo litt glad i den læreplanen vi har fått i historiefaget, og spesielt kjerneelementene. De er egnet til å avkonstruere disse tingene, utforske og skape refleksjon. Når det gjelder eksempelet med MS Thorbjørn, så har vi et kjerneelement som heter historisk empati. Det handler om å sette seg inn i historiske aktørers perspektiv. Hva ville man selv gjort, og hva er logisk å gjøre? sa professor Claudia Lenz.

Lærere i salen etterlyste undervisningsmateriell til bruk i undervisning om 22. juli.

– Dere vet mye bedre enn jeg hva som fungerer i klasserommet. Men det å ha en ting, en bok, en stein, et bilde av Utøya ovenfra eller et bilde av Regjeringskvartalet, kan gi start på noen veldig fine samtaler som man kan resonnere seg ut fra, foreslo kunnskapsminister Tonje Brenna. I dag finnes det også filmer, bøker og musikk som hun synes egner seg bra.

Kunnskapsministeren om sitt første møte med lærere om 22. juli

Møtet med historielærerne i lokalene til Fritt Ord, er første gang Tonje Brenna snakker direkte med lærere om 22. juli som kunnskapsminister.

− Er det vanskelig å ha flere hatter på seg samtidig i møte med temaet? Du er kunnskapsminister og øverste sjef for 22. juli-senteret og i tillegg overlevende fra terroraksjonen.

− Jeg har alltid snakket med både lærere og elever om 22. juli – og mer og mer med åra – som tidsvitne. Men jeg har et behov for å si at min samtale med lærerne her ikke handler om å instruere verken dem eller skolen. Den handler om at de er nysgjerrige på dette temaet og at jeg tilfeldigvis både er kunnskapsminister og overlevende. Innholdsmessig sier jeg det samme, men jeg vil gjerne gjøre det helt tydelig at dette er ikke et forsøk på å instruere.

− Hvilke tanker gjør du deg etter den samtalen dere har hatt?

− Det er veldig fint at de er så engasjert i dette at de bruker en hel kursdag på det. Når krevende temaer som dette skal opp, og lærerne kanskje er litt på søken etter hvordan man kan gjøre den delen av læreplanen nyttig og interessant for elevene, så tror jeg det er smart å snakke med kolleger. At det er mange historielærere som diskuterer dette i fellesskap tror jeg også er bra. Det at de er engasjerte og har lyst til å lytte til forskere, forfattere, historikere, statsråden og den overlevende i dette panelet, er bra.

OM 22. JULI I UNDERVISNINGA:  − Jeg tror historielærerne er blant dem som virkelig kan klare å få til ordentlig gode samtaler med både barn, voksne og ungdommer, fordi de klarer å kontekstuere det som historisk er langt unna men også å holde det nært, sier kunnskapsminister Tonje Brenna..

OM 22. JULI I UNDERVISNINGA: − Jeg tror historielærerne er blant dem som virkelig kan klare å få til ordentlig gode samtaler med både barn, voksne og ungdommer, fordi de klarer å kontekstuere det som historisk er langt unna men også å holde det nært, sier kunnskapsminister Tonje Brenna..

Martin Guttormsen Slørdal

− Kan du forstå at det kan være et vanskelig tema å undervise i for historielærere?

− Ja, jeg tror det er vanskelig for alle mennesker. Det å snakke om noe som er så vondt, tror jeg både er noe vi har lyst til å beskytte oss selv mot og også beskytte andre fra å oppleve. Jeg tror det er noe som ligger litt naturlig i mennesker å ikke ha lyst til å snakke om ting som er vanskelig. Men jeg oppfatter veldig at de har et blikk på dette med nær historie og fjern historie som er veldig interessant. Det gjør nok at historielærerne er veldig godt rusta til å få meningsfulle timer med undervisning om dette temaet i skolen.

− Har du noen formening om hvilken vekt temaet har i skolen i dag og om det er nok?

− Jeg mener at det er bra slik det er tatt inn i læreplanen. Når det gjelder dette temaet som alle andre temaer, er det den enkelte lærer som må vurdere hvordan man innretter undervisningen. Jeg tror at det har vært en modning i Norge i hvordan vi snakker om 22. juli. Vi er mer åpne og kanskje mer reflekterende når vi har fått det litt mer på avstand. Jeg tror historielærerne er blant dem som virkelig kan klare å få til ordentlig gode samtaler med både barn, voksne og ungdommer, fordi de klarer å kontekstuere det som historisk er langt unna men også å holde det nært.

−Temaet 22. juli dreier seg om mye mer enn akkurat hendelsene der og da. Du snakker om motivasjonen som ligger bak. Hvilken rolle mener du skolen har i å forebygge ekstremisme?

− Det at vi kan gå på skolen, at vi kan utdanne oss til hva vi vil, at vi kan lykkes som mennesker og skaffe oss jobb, det mener jeg er den største forebygginga vi har mot ekstremisme. Skolen i seg sjøl bidrar til at folk får tilgang på utdanning og kunnskap og dermed kommer et steg nærmere å bygge seg det livet de selv ønsker. Det tror jeg er den viktigste skansen mot både utenforskap og ekstreme holdninger. Men så tror jeg også skolen i Norge er helt unik, fordi vi har en sterk offentlig fellesskole. Veldig mange unger med helt ulik bakgrunn møtes og dermed kan skolen være det stedet hvor du kommer i samtale med folk som du kanskje ellers ikke ville blitt kjent med. Jeg tror skolen både er viktig i seg selv for å utdanne mennesker til meningsfylte liv og som et sted hvor ulike mennesker møtes og får bryna seg på ulike meninger. Dermed minsker kanskje grobunnen for ekstreme holdninger, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

04.11.2021
09:21
08.11.2021 11:17



Mest lest

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Tormod Ytrehus

Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Sissel M. Rasmussen

Suksessfabrikk flyttes ut av Norge. I dag har Eva sin siste arbeidsdag

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

Brian Cliff Olguin

Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Hanna Skotheim

Nye regler for AAP fra 1. juli

Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.

Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.

Ole Martin Wold

Josefine (22): – Får følelsen av at jeg ikke blir verdsatt nok til å fortjene å pensjonere meg

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Jan Inge Haga

Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Jan-Erik Østlie

Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken. Her er reaksjonene

Hanna Skotheim

Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

Håvard Sæbø

LO har satt ned foten i krangel om lageransatte

Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus?

Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus?

Anna Granqvist

Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus? Ar gausiu uždirbtą Norvegijoje pensiją, išvykęs gyventi į kitą šalį?

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

3F Lolland

Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Beate Oma Dahle / NTB

«Nok en gang viser det seg at staten ikke klare å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

nyebilder.no

Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

Tormod Ytrehus

1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Jan Inge Haga

Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund

Over 900 SAS-piloter blir tatt ut i streik dersom ikke meklingen mellom SAS-pilotene og SAS ender i enighet innen 29. juni.

Over 900 SAS-piloter blir tatt ut i streik dersom ikke meklingen mellom SAS-pilotene og SAS ender i enighet innen 29. juni.

Tormod Ytrehus

Alle SAS-pilotene i Norge vil bli tatt ut i streik fra dag én

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Maersk Drilling

Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her

Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund,  havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.

Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund, havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.

Jan-Erik Østlie

LOs Bård Nylund havnet midt i skytedramaet

Christopher Beckham  vil ta kampen mot hatkriminalitet, men innrømmer at han er engstelig etter helgens angrep mot det skeive miljøet.

Christopher Beckham vil ta kampen mot hatkriminalitet, men innrømmer at han er engstelig etter helgens angrep mot det skeive miljøet.

Lene Svenning

HK-lederen ser seg ekstra over skulderen etter masseskytingen

Meklingen gjelder folk som jobber med TV- og radioproduksjon, samt administrasjon i NRK. 

Meklingen gjelder folk som jobber med TV- og radioproduksjon, samt administrasjon i NRK. 

Colourbox

NRK kan gå i svart fra midnatt


Flere saker