Sidsel Valum (tekst)

sidsel@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal (foto)

martin.slordal@lomedia.no

Forrige uke møtte hun historielærere for å snakke om hvordan de kan undervise om terroraksjonen 22. juli 2011.

– Å si rett ut at det var en høyreekstrem terrorist og at han ville drepe veldig mange flere enn han klarte å drepe, det hadde jeg ikke kunnet sitte her for åtte år siden og si. Det rommet fantes ikke før, men nå gjør det heldigvis det, sa kunnskapsminister Tonje Brenna, da hun fredag i forrige uke møtte cirka 50 historielærere fra hele landet som deltok på et seminar i regi av Den norske historiske forening (HIFO) i lokalene til Fritt Ord i Oslo.

Hvordan undervise om 22. juli? Det var temaet for historielærerne, som også skulle besøke 22. juli-senteret senere samme dag.

Tidsvitne og statsråd

I boka si, 22. juli – og alle dagene etterpå, deler Tonje Brenna, som var generalsekretær i AUF da terroren rammet Norge, sine rystende opplevelser av angrepet på Utøya og refleksjoner rundt motivet bak terrorhandlingene – som tok livet av 77 mennesker. Hun har også deltatt i vitneprogrammet til 22. juli-senteret i Oslo og møtt elever, lærere og andre med sin historie som overlevende.

– Jeg har ingen intensjon om å detaljstyre hvordan dere underviser om 22. juli i kraft av å være statsråd. Det er dere som er pedagoger og som vet best hvordan dette løses og legges opp i klasserommet, sa Brenna, som la til at hun i tillegg til å være tidsvitne og statsråd også er øverste ansvarlig for 22. juli-senteret i regjeringen.

Kunnskapsministeren møtte lærerne på seminaret fra podiet i en panelsamtale med formidlingsansvarlig Anne Talnes ved 22. juli-senteret og professor i samfunnsfag Claudia Lenz ved MF vitenskapelige høyskole i Oslo. Lenz har forebygging av antisemittisme og fremmedfiendtlighet som hovedområde og er i tillegg forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

– Hvorfor er dette så vanskelig å snakke om? Og hvordan kan vi konkret lage undervisning om 22. juli? var spørsmål historiker Hallvard Notaker reiste. Han er forfatter av boka Arbeiderpartiet og 22. juli og ledet panelsamtalen.

Ti år siden 22. juli: Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

HISTORIELÆRERE: Rundt 50 historielærere fra hele landet samlet i lokalene til Fritt Ord i Oslo. Temaet er 22. juli i undervisninga i skolen.

Martin Guttormsen Slørdal

Flere fortellinger om terroren

– Det finnes flere fortellinger om 22. juli. Det er viktig, fordi elevene må forholde seg til disse fortellingene, sa professor Claudia Lenz.

Hun refererte til en artikkel i 2018 der hun beskrev fire ulike hovedfortellinger som verserte for å forklare terrorangrepet: En demokratifortelling som appellerte til mer demokrati og mer toleranse, en kjærlighetsfortelling om at «hvis én mann kan skape så mye hat, hvor mye kjærlighet kan vi ikke skape sammen», en beredskapsfortelling om det som gikk galt i beredskapen, som utløste undersøkelse og rapporten fra 22. juli-kommisjonen – og en mangfoldsfortelling om at det var det flerkulturelle Norge som var under angrep.

– Da artikkelen var i trykk, kom Listhaug-saken (daværende justisminister Sylvi Listhaugs mye omtalte Facebook-innlegg der hun beskyldte Arbeiderpartiet for å være mer opptatt av terroristenes rettigheter enn nasjonens sikkerhet, journ.anm.) Da dukket det opp en Arbeiderparti-fortelling, som selvfølgelig hele tiden har ligget der, om hvem som var under angrep. Den har vært der siden og i veldig stor grad i år under tiårsmarkeringen, sa Claudia Lenz.

– Vi har i samarbeid med Claudia og andre forskere identifisert åtte fortellinger, som vi har trykket på vegger i 22. juli-senteret, som er en del av undervisninga i dag – men også de er til dels utdaterte nå, sa Anne Talnes.

Aktuelt: Landsmøtet i Skolenes landsforbund: Her er de viktigste forslagene

Å undervise om 22. juli i dag og for ti år siden

I 2015 viste en studie (Når terror ties i hjel) at 22. juli i liten grad var tema i norsk skole. I ny læreplan for samfunnsfag i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, er 22. juli ett av to temaer som er eksplisitt nevnt og som ikke kan velges bort. Det andre er Holocaust. At det er blitt mer rom for å snakke om 22. juli, kunne også formidlingsansvarlig Anne Talnes ved 22. juli-senteret bekrefte.

22. juli-senteret er et norsk statlig læringssenter som formidler minner og kunnskap om terrorangrepet, og det er også et minnested. Senteret åpnet 22. juli 2015 i første etasje i høyblokka i Regjeringskvartalet og har i dag lokaler i Akersgata. Mange av elevene som besøker senteret for å lære om 22. juli i dag, har ikke minner fra det som skjedde. Det betyr ikke nødvendigvis at de har mindre kunnskaper om det som skjedde, men reaksjonsmønsteret er et annet, ifølge Talnes.

– Da vi åpnet senteret kom voksne og barn. De hadde helt identisk reaksjonsmønster da de kom til oss, og alle var like triste. Det var på den tida vi snakket om at det fantes et kunnskapshull i skolen om 22. juli, sa Anne Talnes.

Hun fortalte at folk som kom kanskje husket tall på døde og senteret hadde ennå ikke begynt å bruke navnet til terroristen, noe de gjør i dag, for ikke å mystifisere ham og fordi vi ikke skal glemme at han er et menneske.

– Samtalen var helt annerledes og mye prega av sjokket og kanskje mest det å tyde denne kjærlighetsfortellingen, sa hun.

I dag er situasjonen en annen, slo hun fast. 22. juli har også fått mer plass i læreplanen og det finnes flere læringsressurser.

Mye lest: Brenna lover billigere barnehage: – Bare å glede seg til budsjettet kommer

Hvordan snakke om 22. juli?

Det lød gisp fra historielærerne i salen, da Tonje Brenna på oppfordring refererte hvor spesifikke spørsmål hun har svart på fra barn når hun har deltatt i vitneprogrammet ved 22. juli-senteret.

– Dette er en forferdelig terrorhendelse, men likevel tror jeg den kan være enda mer forferdelig i hodet hvis man ikke får lov til å sette ord på det og få det ut. Elever jeg har møtt har vært veldig konkrete, og jeg tror det er viktig å applaudere at de tør å spørre, sa hun.

– Jo yngre de er, jo mer direkte er spørsmålene. Det er et tema som skal tas opp i niende klasse. Når skal vi begynne med undervisning om 22. juli? Den begynner av seg sjøl i skolegården og så kommer de med spørsmål. Mange femte-, sjette- og sjuendeklasselærere kommer med forespørsler, og det presser seg fram et behov også hos oss om å begynne å snekre sammen materiell også til den gruppa, sa Anne Talnes.

Et emosjonelt vanskelig tema

– Jeg tror det er viktig å ha med i tankene at de voksne har en hukommelse om noe traumatisk, som også i seg sjøl bidrar til en berøringsangst, sa professor Claudia Lenz.

En av hennes studenter har nylig skrevet en masteroppgave om hvordan lærerne håndterer sine egne emosjonelle reaksjoner, og det kommer ifølge Lenz fram i den at mange blir slått ut av sine egne emosjonelle reaksjoner når de kommer til 22. juli-senteret eller til Utøya med elever.

– Hvilket råd har du til dem som kanskje skal formidle dette for første gang? var et spørsmål Hallvard Notaker stilte til Anne Talnes.

– Hvis du skal til 22. juli-senteret og delta i vitneprosjektet vårt og for eksempel Tonje Brenna skal besøke oss, så se den filmen vi har med Tonje på nettsiden vår først før du kommer, sa Anne Talnes.

– Læreren skal jo være den voksne ressurspersonen, men vi har ofte sett det Claudia snakker om, at de voksne bryter sammen. De første elevene som kom ville bare sørge og være lei seg. De ble sinte på oss for at vi skulle drive med undervisning. I dag er det plass for det uten at de bryter sammen og det skal vi se som et mulighetsrom, sa hun.

Spørsmål og svar: Kan rektor bare stryke høstferien min?

Å utfordre konspirasjonsteorier

Hvordan skal lærere møte konspirasjonsteorier – som Eurabia-teorien – om 22. juli i klasserommet? Historiker Hallvard Notaker trakk fram som eksempel mistenkeliggjøringen av dem som kom seg unna Utøya med MS Thorbjørn da skytingen pågikk.

– I det øyeblikk en elev, ungdom eller voksen sier at – herregud, han AUF-lederen bare dro fra øya, kan man kanskje begynne med å si, ok, men han ble jo skutt etter? Hvorfor tenker du at det var feil? sa Tonje Brenna og viste til hvordan hun selv møter samme typer utsagn.

– Jeg er jo litt glad i den læreplanen vi har fått i historiefaget, og spesielt kjerneelementene. De er egnet til å avkonstruere disse tingene, utforske og skape refleksjon. Når det gjelder eksempelet med MS Thorbjørn, så har vi et kjerneelement som heter historisk empati. Det handler om å sette seg inn i historiske aktørers perspektiv. Hva ville man selv gjort, og hva er logisk å gjøre? sa professor Claudia Lenz.

Lærere i salen etterlyste undervisningsmateriell til bruk i undervisning om 22. juli.

– Dere vet mye bedre enn jeg hva som fungerer i klasserommet. Men det å ha en ting, en bok, en stein, et bilde av Utøya ovenfra eller et bilde av Regjeringskvartalet, kan gi start på noen veldig fine samtaler som man kan resonnere seg ut fra, foreslo kunnskapsminister Tonje Brenna. I dag finnes det også filmer, bøker og musikk som hun synes egner seg bra.

Kunnskapsministeren om sitt første møte med lærere om 22. juli

Møtet med historielærerne i lokalene til Fritt Ord, er første gang Tonje Brenna snakker direkte med lærere om 22. juli som kunnskapsminister.

− Er det vanskelig å ha flere hatter på seg samtidig i møte med temaet? Du er kunnskapsminister og øverste sjef for 22. juli-senteret og i tillegg overlevende fra terroraksjonen.

− Jeg har alltid snakket med både lærere og elever om 22. juli – og mer og mer med åra – som tidsvitne. Men jeg har et behov for å si at min samtale med lærerne her ikke handler om å instruere verken dem eller skolen. Den handler om at de er nysgjerrige på dette temaet og at jeg tilfeldigvis både er kunnskapsminister og overlevende. Innholdsmessig sier jeg det samme, men jeg vil gjerne gjøre det helt tydelig at dette er ikke et forsøk på å instruere.

− Hvilke tanker gjør du deg etter den samtalen dere har hatt?

− Det er veldig fint at de er så engasjert i dette at de bruker en hel kursdag på det. Når krevende temaer som dette skal opp, og lærerne kanskje er litt på søken etter hvordan man kan gjøre den delen av læreplanen nyttig og interessant for elevene, så tror jeg det er smart å snakke med kolleger. At det er mange historielærere som diskuterer dette i fellesskap tror jeg også er bra. Det at de er engasjerte og har lyst til å lytte til forskere, forfattere, historikere, statsråden og den overlevende i dette panelet, er bra.

OM 22. JULI I UNDERVISNINGA: − Jeg tror historielærerne er blant dem som virkelig kan klare å få til ordentlig gode samtaler med både barn, voksne og ungdommer, fordi de klarer å kontekstuere det som historisk er langt unna men også å holde det nært, sier kunnskapsminister Tonje Brenna..

Martin Guttormsen Slørdal

− Kan du forstå at det kan være et vanskelig tema å undervise i for historielærere?

− Ja, jeg tror det er vanskelig for alle mennesker. Det å snakke om noe som er så vondt, tror jeg både er noe vi har lyst til å beskytte oss selv mot og også beskytte andre fra å oppleve. Jeg tror det er noe som ligger litt naturlig i mennesker å ikke ha lyst til å snakke om ting som er vanskelig. Men jeg oppfatter veldig at de har et blikk på dette med nær historie og fjern historie som er veldig interessant. Det gjør nok at historielærerne er veldig godt rusta til å få meningsfulle timer med undervisning om dette temaet i skolen.

− Har du noen formening om hvilken vekt temaet har i skolen i dag og om det er nok?

− Jeg mener at det er bra slik det er tatt inn i læreplanen. Når det gjelder dette temaet som alle andre temaer, er det den enkelte lærer som må vurdere hvordan man innretter undervisningen. Jeg tror at det har vært en modning i Norge i hvordan vi snakker om 22. juli. Vi er mer åpne og kanskje mer reflekterende når vi har fått det litt mer på avstand. Jeg tror historielærerne er blant dem som virkelig kan klare å få til ordentlig gode samtaler med både barn, voksne og ungdommer, fordi de klarer å kontekstuere det som historisk er langt unna men også å holde det nært.

−Temaet 22. juli dreier seg om mye mer enn akkurat hendelsene der og da. Du snakker om motivasjonen som ligger bak. Hvilken rolle mener du skolen har i å forebygge ekstremisme?

− Det at vi kan gå på skolen, at vi kan utdanne oss til hva vi vil, at vi kan lykkes som mennesker og skaffe oss jobb, det mener jeg er den største forebygginga vi har mot ekstremisme. Skolen i seg sjøl bidrar til at folk får tilgang på utdanning og kunnskap og dermed kommer et steg nærmere å bygge seg det livet de selv ønsker. Det tror jeg er den viktigste skansen mot både utenforskap og ekstreme holdninger. Men så tror jeg også skolen i Norge er helt unik, fordi vi har en sterk offentlig fellesskole. Veldig mange unger med helt ulik bakgrunn møtes og dermed kan skolen være det stedet hvor du kommer i samtale med folk som du kanskje ellers ikke ville blitt kjent med. Jeg tror skolen både er viktig i seg selv for å utdanne mennesker til meningsfylte liv og som et sted hvor ulike mennesker møtes og får bryna seg på ulike meninger. Dermed minsker kanskje grobunnen for ekstreme holdninger, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.