Martin Næss Kristiansen

Dagsavisen

– All sparing er bedre enn ingenting! Det viktigste er å starte, om det så bare er 100 kroner i måneden du har mulighet til å avse i starten.

Det sier Mari Rindal Øyen, som er norgessjef i den nordiske investeringsplattformen Nordnet og er ekspert på pensjonssparing.

Hun har gode råd om hvordan man bør prioritere økonomien sin i 30-årene – og spare til pensjon. Øyen tror mange utsetter sparingen fordi de tenker at 100 eller 200 kroner i måneden ikke er nok når de rigger sin privatøkonomi.

– Men det er misforstått, da alle sparepenger plassert gir mulighet for avkastning. Og starter du tidlig, nyter du også godt av effekten av rentes rente. Det er vanlig å ha mange utgifter i et tidlig voksenliv, og andelen man sparer kan oppjusteres etter hvert som man kanskje får et større overskudd, poengterer hun.

Øyen er, som andre eksperter på pensjon og sparing, opptatt av at folk flest skal bli mer interessert i og få mer kunnskap om pensjonen sin. Samtidig er det for mange et komplisert tema, erkjenner hun.

– Personlig økonomi har dessverre ikke stor plass i skole og undervisning. Pensjon og god sparing blir dermed et tema som er vanskelig tilgjengelig for folk flest, riktignok av flere årsaker. Samtidig er sparing til pensjon et område som er veldig langt unna i tid for folk i 30-årene, forklarer eksperten.

Aktuelt: Skuffet og bekymret for pensjonistene: – Vanskelig å fatte, sier Jan Davidsen

Har tid til risiko i aksjer

I 30-årene har man nådd en alder hvor det ikke lenger er særlig lurt å utsette pensjonssparingen. Øyen har en klar formening om hvordan man bør spare til langsiktig formål.

– Som arbeidstaker i 30-årene har man en lang sparehorisont før man er pensjonist. Man har tid til å spare med høy risiko, altså en høy andel aksjer, som også gir mulighet for høyere avkastning på sikt, sier hun.

Dersom formålet er pensjon, har man flere mulige veivalg. Øyen trekker fram to av dem.

Det ene er aksjesparekonto i fond, som hun selv vil anbefale. En slik konto kan opprettes i alle norske banker. Du kan ringe bankkontakten din eller logge deg inn. På en aksjesparekonto kan du velge mellom ulike aksjefond.

– Med aksjesparekonto har man god mulighet for høy avkastning på sikt, man kan bytte fond underveis uten at det utløser skatt og ta ut hele det innskutte beløpet uten å skatte av det. Da har man mulighet til å omprioritere hva pengene skal brukes til dersom man trenger det. Det er selvsagt lurt å velge fond med lave kostnader, som altså koster deg minst mulig å ha pengene dine i, poengterer Øyen.

Forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i Sparebank 1 Nord-Norge. Også hun understreker at det viktigste med sparing er at man kommer i gang.

– Dersom du starter så tidlig som i 20-årene med pensjonssparing, vil du trolig greie deg godt uten startkapital. Da vil en jevn månedlig sparing antatt gi deg en god nok avkastning før pensjonen skal tas ut, har Eliassen uttalt.

Mye delt: Dette må du tjene hvis du vil gå av med pensjon som 62-åring

Låst pensjonssparing

Den andre muligheten hun trekker fram som god pensjonssparing, er låst pensjonssparing på en IPS-konto (individuell pensjonssparing).

Du kan spare inntil 15.000 kroner i 2024, enten som enkeltbeløp eller månedlig sparing fra 500 kroner, og få inntil 3.300 kroner i utsatt skatt i 2024, ifølge KLP. Fra og med statsbudsjettet for 2026 skal sparegrensa for IPS være på minst 25.000 kroner, ble det enighet om i pensjonsforliket på Stortinget tidligere i år.

– IPS er spesifikk sparing til pensjon, som i tillegg gir en skattefordel fra innskuddene selv om man riktig nok må skatte av avkastningen til slutt. For folk i 30-årene kan det imidlertid være en ulempe at denne er låst til uttak av pensjon, påpeker Øyen.

Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet peker på fordeler og ulemper ved IPS-sparing.

– Spar selvsagt gjerne i tillegg, men tenk igjennom om det er penger du er sikker på at kan låses til du er 62 år, som er tilfellet ved sparing i IPS. Kanskje bør du spare i fond eller bank, så du har penger disponibelt når du trenger det på livets vei, har Fuglevaag uttalt til Dagsavisen.

Om man skal vente med å sette penger på en IPS-konto eller ikke, har ingenting med alder å gjøre, understreker Mari Rindal Øyen.

– Det handler om hvor komfortabel man er med at pengene er låst til ett formål og hvor viktig skattefordelen er for deg, sier hun.

Mye lest: «Morten» koster 130 millioner å utdanne. Pensjon kan avgjøre om han blir i Forsvaret

– Ikke la dette utsette sparing til pensjon

Øyen mener det er et fornuftig valg for mange unge, som har fått kontroll på økonomien sin, å plassere det meste av sparing i aksjesparekonto.

Hun erfarer at en del gjør pensjonssparingen til en tyngre bør enn den trenger å være, og kanskje også skyver den foran seg fordi man har låst seg til at det heter pensjonssparing.

Som ung bør man imidlertid ikke tenke for mye på hva formålet med sparingen skal være, men heller fokusere på å velge spareformer som gir mulighet for avkastning og verdiutvikling, mener hun.

– Du sparer generelt for å sikre framtiden din eller for å få større grad av økonomisk frihet senere i livet. Det kan også skje ting som gjør at du ikke kan vente på pengene til du når pensjonsalder, for eksempel ved et samlivsbrudd eller andre uforutsette situasjoner. Det er alltid lurt å ha penger i bakhånd, poengterer Øyen.

Nye tall: Dette er den vanligste lønna i Norge

Ja til BSU – nei til kortsiktig gjeld

Og hvor mye bør man sette av? En rekke faktorer spiller inn. Er det spesifikt pensjon du sparer til, kommer det også an på hvor mye du ligger an til å få gjennom folketrygd og arbeid.

– Hvor mye hver enkelt skal spare i ulik alder, og til pensjon spesielt, er vanskelig å legge føringer for, da folk har forskjellig økonomi. Det første man bør prioritere er uansett å kvitte seg med kortsiktig gjeld og dernest å fylle opp BSU-sparingen og få maksimal skattefordel av den. Når man da også kanskje har kjøpt bolig, er det fint å kunne sette av 5-10 prosent av netto inntekt til sparing. Andelen kommer selvsagt an på hvor stor økonomisk romslighet man har, men også hvor god avtale man har gjennom arbeidsgiver for tjenestepensjon, sier Øyen.

Det er viktig å komme tidligst mulig i gang med pensjonssparingen for å få best mulig økonomiske vilkår som pensjonist. Du sparer for deg selv.

– Det som spares i folketrygd og i tjenestepensjon, uansett om du har vært ansatt offentlig eller privat, vil for mange ikke dekke levestandarden de ser for seg som pensjonister. Jo mer du sparer selv, desto større kontroll har du på hvor mye du vil ha til rådighet i framtiden, slutter Øyen.

– Pensjon som sparemål blir litt smalt

Pensjonsrådgiver Natalia Ebbesen i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har jobbet med pensjon i mange år, og har vært i kontakt med mange KLP-medlemmer ansatt i kommune og helse.

Hun mener i likhet med Mari Rindal Øyen at aksje- eller indeksfond samt IPS er de beste måtene å spare til pensjon fra man er ung, ettersom avkastning på pengene naturlig nok er målet.

Ebbesen deler også oppfatningen av at det ikke alltid er realistisk å spare målrettet til pensjon i ung alder.

– Jo lengre tid pengene får stå og vokse, jo mer blir det til slutt. Det vet alle, men for mange er ikke det lett å få til. Mange i 30-årene er i en etableringsfase, med utgifter og kostnader det fører med seg, som gjør at pensjon som sparemål blir litt smalt. Det kan lett bidra til å gi mange dårlig samvittighet og høye skuldre, påpeker Ebbesen.

Hun vil i stedet starte i en annen ende for å gi aldersgruppa råd om framtidig økonomi.

– En god plan er å nedbetale gjeld. Det er basisen i hele privatøkonomien. Det er også en form for pensjonssparing i det å ha lavest mulig gjeld og dermed lavere utgifter som pensjonist. I framtiden vil det kanskje være mindre vanlig at man er gjeldfri når den fasen av livet starter – det blir i alle fall ingen selvfølge, poengterer Ebbesen.

Deltidsansatt? Dette kan heltidsstilling gjøre med pensjonen din

IPS-fordel for utsatt gruppe

Hun trekker blant annet fram at pensjonsavtalene du har gjennom jobb varierer veldig i det private. Og at pensjonsreformer de siste årene peker i retning av at pensjonen framover vil bli ganske forskjellig basert på når man slutter i jobb og blir pensjonist.

– I framtiden vil man bli bedre belønnet for å stå lengre i jobb. Så det bør også være en del av økonomiplanleggingen din, sier hun.

Ebbesen mener også at det er mye bedre å spare bare litt enn ikke å spare noe.

– Da vil et aksje- eller indeksfond gi deg mulighet til å ta ut pengene ved behov. Med IPS-konto vil pengene være låst. Det er mindre fleksibelt – på godt og vondt. En fordel med IPS er at pengene blir holdt utenfor et eventuelt skilsmisseoppgjør. Det er vanskelig å foreslå konkrete løsninger for folk flest, for det finnes ingen fasit og det er så mange faktorer som påvirker hva som er riktig for den enkelte, påpeker Ebbesen.

Aktuelt: Alf (72) med klar beskjed til pensjonister: Du har også krav på dette fradraget

KLP-rådgiveren trekker avslutningsvis fram en gruppe som er utsatt i tilfelle skilsmisse eller dødsfall: Kvinner i deltidsstillinger.

– Mange kvinner i offentlig sektor jobber fortsatt deltid, har derfor lavere inntekt og vil gjøre lurt i å ta høyde for at livssituasjonen kan endre seg i framtiden når de planlegger økonomien. Kombinasjonen deltid, pensjon og skilsmisse kan fort gjøre kvinner til tapere, da pensjonsrettighetene er individuelle. Jeg har sett mange eksempler på det i veiledningsmøter med medlemmer, forteller hun.

Akkurat det er noe også pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet har påpekt overfor Dagsavisen.

– Denne problemstillingen er noe som samboere og ektefeller bør diskutere sammen. For eksempel kan den med klart høyere inntekt enn den andre bidra til å jevne ut pensjonssparingen gjennom innskudd på IPS-konto til den som jobber deltid, foreslår Ebbesen.

Nav: Når Trond blir 70, mister han retten til sykepenger